– Budsjettkuttene vil ramme mobbearbeidet

– Det er svært gledelig at mobbetallene går ned. På mange skoler gjøres det en kjempejobb for å gi elevene et bedre skolemiljø. Derfor er det positivt at det arbeidet også synes i tallene, sier leder i Utdanningsforbundet (UDF), Geir Røsvoll. 

Torsdag ble resultatene fra Elevundersøkelsen lagt frem. De viser at færre elever opplever mobbing i skolen. 

Røssvoll mener skolene i veldig stor grad bidrar til bygge sosiale fellesskap på tvers av sosial og kulturell skillelinjer. Men han er bekymret for om skolene kan klare å gjøre den jobben like godt fremover. 

– Dårlig kommuneøkonomi og kutt skolebudsjetter setter mye av det gode arbeidet tilbake, sier UDF-lederen. 

Han peker på undersøkelsen Utdanningsforbundet nylig gjennomførte blant skoleledere. Der svarer 7 av 10 skoleledere at økonomien er dårlig. De forteller at konsekvensen er færre lærerårsverk og færre miljøarbeidere og assistenter. 

Da Utdanningsnytt gjennomførte en lignende undersøkelse blant skoleledere i fjor høst, svarte dessuten 73 prosent at de ikke har nok penger til å sikre et trygt og godt skolemiljø. 

– Det vil være veldig synd om den stramme kommuneøkonomien gjør at det gode arbeidet med å skape gode og trygge læringsmiljø og arbeidsmiljø stopper opp. Dette er langsiktig og systematisk arbeid som må pågå kontinuerlig, sier Røsvoll. 

– En form for bedring

Mobbeforsker ved NTNU, Christian Wendelborg, er enig med Utdanningsforbundets leder i at det er positivt å se at mobbetallene går ned. 

I undersøkelsen svarer 11 prosent av elevene på 7. trinn at de har vært utsatt for mobbing. På 10. trinn er andelen 10 prosent og i første klasse på videregående sier 6 prosent at de er blitt det. 

Tallene er imidlertid fortsatt høyere enn de var før pandemien. 

Christian Wendelborg har tidligere jobbet med Elevundersøkelsen, og har fulgt med på utviklingen av mobbing over flere år. 

– Det er en form for bedring, men fortsatt er det altfor mange barn som blir mobbet, og jeg tror det kan forklares med forhold i samfunnet generelt, enn forholdene på skolene, sier han. 

– Gjør en jobb for samfunnet

Polarisering, konflikter og et hardere debattklima i Norge og resten av verden, påvirker både voksne og barn, og kan ha innvirkning på oppførselen vår, mener Wendelborg. 

– Det er et komplekst bilde, men vi ser at negative samfunnsstrukturer kan føre til mer mobbing. Og de strukturene har ikke endret seg. Det som kan ha endret seg er skolenes evne til å demme opp for dette, sier han og forklarer:  

– Årets mobbetall kan tolkes sånn at skolene greier å finne en motvekt til alt det andre som skjer. 

At mobbingen skjer på skolene, skyldes også at det er der barna oppholder seg mest.   

–  Jeg synes det er for enkelt å skylde på skolene alene for de høye mobbetallene. Tvert i mot gjør lærerne en viktig jobb for både samfunnet og foreldrene, mener Wendelborg. 

Vil ha fortgang 

Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll, er også opptatt av at arbeidet med å utvikle og forbedre en ny skolemiljøundersøkelse, som skal erstatte Elevundersøkelsen, får litt fortgang.

– Vi må utvikle en undersøkelse som i mye større grad gir nyttig informasjon til lærere og ledere, som er bedre tilpassa elevene på ulike trinn med tanke på språk, innhold og omfang. Det aller viktigste er at det elevene rapporterer om skolemiljøet blir fulgt opp og brukt konstrukt i arbeidet med å forbygge, avdekke og utvikle tiltak for å skape et trygt og godt skolemiljø for alle elever, sier han. 

Han ønsker samtidig å understreke at det hovedsakelig er gjennom samtaler og observasjoner at lærere får informasjon om elevenes skolemiljø.

– At lærere og ledere får rammer, tid og rom til å bygge relasjoner med elevene og jobbe med skolemiljø vil være svært viktig for det videre arbeidet med elevenes trivsel og motivasjon.