Tydelige rammer – fra Kari til klasserommet

Nye tall viser at mobbingen i norsk skole er på vei ned. Det er gode nyheter, både for elevene, de ansatte og fellesskolen.

Skolenes landsforbund mener dette ikke er tilfeldig. De siste månedene har vi sett en utvikling der lærerens autoritet styrkes, der rammene rundt klasseromsarbeidet blir mer forutsigbare, og der politiske beslutninger bidrar til å skape ro og trygghet i skolehverdagen. Det er et steg i riktig retning. 

Læreren får klasserommet tilbake 

Innføringen av et nasjonalt mobilforbud ble av mange omtalt som å sparke inn åpne dører, fordi veldig mange skoler allerede praktiserte strenge begrensninger. Likevel har det nasjonale vedtaket gjort en viktig forskjell: Det har gitt lærerne et tydelig mandat. Når kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun fastsetter rammene, slipper læreren å stå alene i møte med elever, foreldre, ledelse og kollegaer. Det er blitt enklere å si: «Dette er ikke mitt individuelle vedtak – dette er en nasjonal regel.» 

For første gang på lenge har læreren ikke en direkte digital konkurrent i undervisningen. Mobiltelefonen er stort sett ute av klasserommet, og det frigjør kapasitet til pedagogikk fremfor kontroll. Det gjør noe med arbeidsdagen og trivselen, både for lærere og elever. 

Mobbetallene går ned – og det henger sammen 

De nye mobbetallene, i regi av Elevundersøkelsen, viser en nedgang i mobbing. Det er gledelig, men ikke overraskende. Når det blir færre arenaer for digital konflikt i skoletiden, blir det også lettere å jobbe forebyggende. Strammere og tydeligere rammer rundt elevenes digitale hverdag har sannsynligvis bidratt til en mer inkluderende skolekultur, flere ser rett og slett på hverandre i stedet for ned i mobilen. 

Det betyr ikke at vi er i mål. Men det betyr at noe virker, og at vi nå må bygge videre på det som fungerer. 

Tydelig ledelse – helt fra toppen og ned til klasserommet 

Skolen trenger ledelse i alle ledd. Politisk ledelse må sette retningen. Skoleeiere må følge opp. Rektor må stå støtt. Og læreren må få beholde autoriteten som kreves for å lede sitt eget klasserom. 

I mange år har lærere opplevd at uklare rammer og et utydelig regelverk gjør det krevende å følge opp alt fra mobilbruk til grenser for atferd. Når regelverket er utvannet, og arbeidsbelastningen er høy, er det ikke rart at noen føler at de mister grepet om rollen som klasseleder. Derfor er dagens tydeligere føringer viktige. De gir læreren ryggdekning – og de gir skolen struktur. Et ekstra fokus på en forsterket lov om psykososialt arbeid fra første januar er også viktig. 

Dette er bra for arbeidsmiljøet, bra for læringsmiljøet og bra for elevene. 

KS prioriterer vold og trusler – det må også vises i forhandlingene 

Vi merker oss at KS nå løfter vold og trusler som et sentralt satsingsområde. Det er helt nødvendig. Trygghet for ansatte er en forutsetning for trygghet for elevene, og for å skape et godt læringsmiljø. 

SL forventer at denne prioriteringen ikke bare blir ord, men også får tydelige konsekvenser i forhandlingene om lønn og arbeidsvilkår for kommunalt ansatte, inkludert lærere og andre ansatte i skolen. En trygg skole starter med trygge ansatte, og å håndtere vold og trusler må være en del av de strukturelle rammene KS tar ansvar for. 

Det er et viktig og riktig skritt at vi nå starter et partssammensatt arbeid med en egen IA-bransjeavtale for skolen og SFO. En slik inkluderende arbeidsliv-avtale vil være betydningsfull for alle som jobber i skolen. 

Vi er på rett vei – og nå må vi fortsette sammen 

Når skolen får tydelige rammer, skaper det rom for profesjonen. Når lærerne får tillit, vokser autoriteten. Når klasserommet blir mer forutsigbart, blir det lettere å forebygge både uro og mobbing. Det er derfor vi ser en positiv utvikling nå. 

Men dette er et arbeid som krever fellesskap. Det krever at politikere, skoleeiere og profesjonen drar i samme retning. Og det krever et sterkt og reelt partssamarbeid. 

Vi er på rett vei. Nå må vi forsterke det som virker – sammen.