Mobbing: Vi må snakke om ledelsesansvaret

De fleste skoleledere var trolig raskt inne og sjekket tallene for sin skole. Vi ber dem gjøre én ting til: Bruke disse dagene. når alle snakker om resultatene i Elevundersøkelsen, til å vurdere hva akkurat din skole kan gjøre for å beskytte elevene enda bedre mot mobbing.

Er vi flinke nok til å gå raskt inn når det er tegn på at en elev ikke trives? Har vi gode rutiner på plass for å håndtere krenkelser? Er vi flinke nok til å lytte til barna? Har lærerne på skolen kompetanse og verktøy til å håndtere krenkelsessaker godt? Er det forbedringspotensial i samarbeidet med foreldre? Dette er viktige spørsmål alle skoleledere må prioritere å stille.

Når systemene svikter, rammes barna hardest

Årets Barn i Norge-rapport viste at dette er områder hvor mange skoler fortsatt har viktig grunnarbeid å gjøre. Mange lærere rapporterer om mangler i både rutiner og kompetanse. Spør man elever som har blitt utsatt for mobbing, er svarene vesentlig dystrere. Flertallet av barna som har opplevd mobbing, har rett og slett ikke opplevd at skolen egentlig har vært der for dem. Mest graverende er det selvsagt at flertallet ikke opplever at mobbingen har blitt stanset.

Når hver tredje lærer ifølge rapporten samtidig opplever at de ikke har metodene og kompetansen de trenger for å håndtere krenkelser, viser det at det er nødvendig å jobbe systematisk for å styrke kompetansen. Hver skoleleder trenger derfor å spørre: Får kompetanse på skolemiljø den prioriteten det bør ha i skolens planer og årshjul?

Rutiner må kvalitetssikres

Når hver femte lærer opplever at skolen ikke har rutiner til å håndtere mobbesaker raskt, viser det et behov for å skjerpe rutinene for et problem absolutt alle skoler må håndtere. At hele 63% av elevene ikke opplevde at skolen prøvde å hjelpe raskt, understreker alvoret. Vi trenger en kultur der kvalitetssikring av håndteringen av krenkelser er like selvsagt som vurdering av faglige resultater. Derfor: Står kvalitetssikring av rutinene for å håndtere krenkelser på årshjulet?

At hele 62 prosent av barna som har blitt utsatt for mobbing opplevde at de ikke fikk være med å bestemme hvordan skolen skulle hjelpe, er egentlig oppsiktsvekkende. At barn som har blitt utsatt for mobbing, må bli lyttet til eksempelvis om de tiltakene de ønsker, må anses som en forutsetning for forsvarlig oppfølging. Det understreker behovet for en god samtale i den enkelte skoles fagmiljø om hvordan man styrker reell medvirkning fra barn og unge – og for å involvere elevene selv i den samtalen. Skoleledere bør spørre: Hvordan sikrer vi at barn blir hørt og tatt med i beslutninger som angår deres trygghet?

Er skolene rigget for å oppfylle lovens krav?

Det grunnleggende spørsmålet er om den enkelte skole er rigget for å følge opp opplæringslovens § 12-2 om retten til et trygt og godt skolemiljø. Hver skole må ha tiltak og oppfølging som sørger for at skolen har grunnleggende, universelle tiltak som sikrer dette, og aksjonerer med én gang en elev ikke trives eller en klasse har utfordringer.

Det innebærer også å arbeide helsefremmende og forebyggende før krenkelser og mobbing oppstår. Vel så viktig er det derfor å spørre: Gir vi nok plass til systematisk forebygging? Forebygging handler ikke minst om å gi rom for lek, styrke relasjoner og utvikle sosial og emosjonell kompetanse – og å sørge for at det er en selvsagt del av skolens strategiske arbeid.

Trygg skole er et felles ansvar

Mange skoleledere gjør en fantastisk innsats, og dette er selvsagt ikke bare skolelederens ansvar. Både skoleeiere, lærere, skoleledere og foreldre må jobbe godt sammen hvis vi skal klare å lage en trygg og god skolehverdag for alle barn.

Skoleeierne må være gode støttespillere for skolelederne. Lærerne må jobbe kontinuerlig med relasjoner til elevene og med å bygge et godt og inkluderende skolemiljø fra dag én. Og foreldrene må prioritere en god dialog seg imellom om hvordan alle kan inkluderes og ha det godt sammen, og møte skolene med åpenhet når krevende saker oppstår. Det handler også om forventningsavklaring mellom foreldre og skole – en klar forståelse av roller, ansvar og felles mål.

Hvis elevenes trygghet og velvære ikke skal være opp til den enkelte lærer, kommer vi likevel ikke utenom behovet for systematisk og engasjert ledelse. Trygghet for elevene kan ikke være overlatt til enkeltansattes varierende forutsetninger – den må sikres gjennom robuste rutiner og tydelige signaler fra ledelsen. Det handler om prioriteringene som gjøres, om kulturen som skapes og om føringene som gis. Her har skolelederne en helt sentral rolle, og muligheten til å utgjøre en avgjørende forskjell. Grip den!