Enige om budsjett i Trondheim: 30 millioner til toppet bemanning i barnehagene

Denne uka ble det klart at det borgerlige byrådet i Trondheim har sikret flertall for neste års budsjett. Det er Høyre, MDG, Venstre, Pensjonistpartiet, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Senterpartiet som står bak det endelige budsjettet som skal vedtas i bystyret torsdag.

– Jeg er rimelig sikker på at vi har et budsjett som kommer til å levere gode tjenester til de som trenger oss mest, også i året som kommer, sier gruppeleder i Trondheim Høyre, Mats Ulseth Ramo, til NRK.

I det opprinnelige forslaget til budsjett skrev byrådsleder Kjetil Ovrid Reinskou (H) at de ville prioritere oppvekst og utdanning. «Når vi må velge, velger vi å skjerme skolen», skrev han i sin innledning til budsjettforslaget.

I Utdanningsforbundet Trondheim har de vært lite imponert over budsjettet byrådet la på bordet før forhandlingene med de andre partiene.

– Det er ikke noen prestasjon at det ikke ligger enda flere kutt i budsjettet etter flere år med kutt. Dette budsjettet er kanskje bittelitt bedre enn i fjor, men fjorårets budsjett var en katastrofe for oppvekstsektoren. Et budsjett som i praksis innebærer lovbrudd, må ikke bli den nye standarden, sier Gry Camilla Tingstad, leder i Utdanningsforbundet Trondheim.

En rekke skoler i Trondheim har så få lærere at de bryter den lovpålagte lærernormen, noe som har fått skarp kritikk fra Statsforvalteren i Trøndelag. Tingstad forteller at de to siste årene utelukkende har handlet om å få økonomien i balanse.

– Det har vært kutt, nedbemanninger og ansettelsesstopp, sier Tingstad.

Nå er hun glad for at kommunene har fått mer penger neste år gjennom statsbudsjettet, noe som blant annet har gitt flertallspartiene mulighet til å plusse på noen millioner i satsing på bemanning i skolene i Trondheim.

– 11 millioner ekstra til skole vil muligens føre til av vi når bemanningsnormen, det gjenstår å se. Nå må vi bort fra minimumsbudsjettene slik at vi får tilbake laget rundt eleven, styrking av det spesialpedagogiske tilbudet og mulighet for individuell tilrettelegging på alle nivå, sier Tingstad.

Bruker minst på oppvekst

Hun peker på at Trondheim er den storkommunen som bruker minst penger på oppvekstsektoren, noe byrådet også selv trekker fram i sitt budsjettforslag.

Der står det: «Det er mulig å sammenlikne hva andre storbyer ville brukt om de hadde samme antall barn som i Trondheim. Oslo ville brukt om lag 700 millioner kroner mer på skole og barnehage enn Trondheim, Stavanger ville brukt 330 millioner kroner mer og Bergen ville brukt 200 millioner kroner mer.»

– Med kutt og nedbemanninger har ungene i barnehager og skoler fått et tilbud av altfor lav kvalitet de siste to årene. Nå er det stor slitasje på de ansatte som er igjen og skal gjøre den jobben som tidligere ble utført av flere ansatte, sier Tingstad.

Hun er klar på at dagens drift i Trondheim ikke er forsvarlig i mange skoler og barnehager.

– Jeg skulle ønske vi kunne anbefalt alle unge å bli lærere i barnehager og skoler, men vi kan ikke framsnakke yrket når vi vet at dårlig økonomi og stadige kutt gjør at lærere og ledere hele tiden står i spagaten fordi det ikke er nok folk på jobb, sier Tingstad.

30 mill. til toppet bemanning

I budsjettforslaget mener byrådet på sin side at de i år har klart å satse på bemanning i skoler og barnehager, blant annet gjennom å reversere kutt i grunnbemanning og tatt «første steg i en nødvendig opptrapping, som må fortsette i årene framover», som det står i budsjettforslaget som lå på bordet før forhandlingene.

I det justerte budsjettet fra flertallspartiene er det plusset på noen millioner til bemanning i både skoler og barnehager.

Skolesektoren får en generell rammeøkning på seks millioner kroner i 2026, og det gis fem millioner mer til økt bemanning, noe som etter planen skal trappes opp til 12 millioner de neste årene.

I budsjettenigheten til flertallspartiene skriver de at de «mener dette budsjettet setter alle skoler i stand til å nå lærernormen».

I barnehagene har de beregnet inntil 30 millioner til toppet bemanning, som stammer fra friske midler til dette formålet fra statsbudsjettet. Tingstad i Utdanningsforbundet mener dette først og fremst er regjeringens fortjeneste.

– De har prioritert toppet bemanning gjennom statsbudsjettet. Det er et skritt i riktig retning, sier hun.

Flertallspartiene i Trondheim bevilger også seks millioner kroner mer til fleksibelt barnehageopptak i 2026.

Kutter eiendomsskatt

Samtidig skal det gis lettelser i eiendomsskatten, noe som også må dekkes inn. Flertallspartiene har blant annet lagt inn en del kutt og effektivisering i administrasjonen. Samtidig viser oppdaterte tall at pensjonsutgiftene til kommunen blir lavere enn antatt. Det hentes også midler fra sparebøssa, disposisjonsfondet, for å dekke økte utgifter. 

Men den største inndekningen kommer gjennom mer penger fra staten som et resultat av enigheten i statsbudsjettet. Det er beregnet å gi over 100 millioner kroner ekstra i kassa i Trondheim kommune.

Håkon Einarsve i Arbeiderpartiet Trondheim mener allikevel det er en dårlig idé å kutte i eiendomsskatten.

– Pengene man får ekstra fra regjeringen går til skattekutt istedenfor flere ansatte i eldreomsorgen eller enda flere lærere i skolen, sier han til NRK.

Høyres Mats Ulseth Ramo mener kritikken ikke treffer og peker blant annet på at de også omprioriterer innenfor rammene i budsjettet. Overfor NRK sier han at Trondheim kommune har gjort en kjempejobb med å få kontroll på økonomien.

– I motsetning til i Oslo og Bergen har spørsmålet for oss vært hvor vi skal plusse på, sier han til NRK.

Søk på din skole og kommune her:
Foreslår å legge ned over 70 skoler

De har mistet 100 lærere – nå sier politikerne stopp