Geir Røsvoll.

Pause i forhandlingene om lærernes arbeidstid

Partene er enige om å gjenoppta forhandlingene etter nyttår. 

Publisert

Det skriver Utdanningsforbundet på sine nettsider. 

Utdanningsforbundets hovedkrav:

Mer tid til kontaktlærere: 

  • Kontaktlærere med 20 elever eller flere skal få én ekstra årsrammetime (45 min) redusert undervisning.

  • Denne tiden skal læreren selv disponere.

  • Det skal opprettes kontaktlærer- og rådgiverfunksjoner også i voksenopplæringen, hvor tidsreduksjonen skal følge det skoleslaget de underviser i.

Nye og styrkede livsfasetiltak: 

UDF krever at lærere skal få tydelig rett til redusert undervisning i faser av yrkeslivet. 

  • Nyutdannede lærere: Ytterligere rett til inntil 11 prosent redusert undervisning fra skoleårets begynnelse det første yrkesåret.

  • Fra 57 år: Nedslaget i redusert undervisning går fra seks til fem prosent. Reduksjonen forutsetter at de får disponere tidsressursen til eget arbeid. Kravet innebærer også en overgangsordning for de som er født i 1968, 1969 og 1970. 

  • Fra 60 år: Rett til 12,5 % reduksjon.

Den frigjorte tiden skal brukes til for- og etterarbeid – som hovedregel på skolen.

Presisering av arbeidstiden: 

UDF vil stramme inn hva arbeidstiden kan brukes til:

  • Planfestet arbeidstid skal primært brukes til 1) undervisning, 2) elevrettet arbeid, 3) for- og etterarbeid.

  • I tillegg kan tiden brukes til faglig oppdatering og samarbeid i team.

  • Skoleledelsen må legge til rette for dette.

  • UDF vil stoppe at «annet elevrettet arbeid» fylles med oppgaver som ikke er en del av lærerrollen.

24. november gikk startskuddet for forhandlingene om lærerens arbeidstidsavtale. Avtalen, som egentlig heter SFS 2213, er en nasjonal avtale mellom KS og lærerorganisasjonene som regulerer hvordan arbeidstiden til lærerne i skolen skal organiseres.

Utdanningsforbundet tropper opp med fire hovedkrav til årets forhandlinger: 

(se utfyllende beskrivelse av kravene i faktaboksen)

  • Mer tid til kontaktlærere som har ansvar for 20 elever og flere – og lærerne skal selv disponere den.

  • Styrkede livsfasetiltak for nyutdannede og eldre lærere. Nyutdannede lærere skal få ytterligere rett til redusert undervisning det første yrkesåret. 

  • Arbeidstiden skal brukes til kjerneoppgaver, ikke til andre oppgaver.

  • Tydeligere og bedre tidsressurser i alle skoleslag.

– Kravene våre er rimelige krav, sa leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, til Utdanningsnytt ved forhandlingsstart. 

Men han la ikke skjul på at han var spent. 

– KS har uttalt at de mener dagens avtale er utdatert. De har flagget at de ønsker å forlenge arbeidsåret til lærerne og ha mer tid til samarbeid. Min forventing, og oppfordring, til KS nå er at vi klarer å bli enige om en god avtale som sikrer at flere orker å stå i læreryrket og at flere ønsker å bli lærere. Det må være målet. 

– Forbedringspotensial

KS har på sin side uttalt at de mener dagens avtale er utdatert. 

Forhandlingsleder for KS, Hege Mygland, har uttalt at avtalen (SFS 2213) bygger på elementer helt tilbake fra 1970-tallet, og at den i liten grad er blitt endret de siste 20 årene. Mygland sier at det ikke er tvil om at «vi har et forbedringspotensial».

– Dette må partene snakke om. Vårt mål er en bedre skolehverdag for alle, sier Mygland.

Nå er imidlertid forhandlingene satt på pause til nyåret. 

Forhandlingene tas opp igjen i januar 2026. 

ks arbeidstid arbeidstidsavtale skole utdanningsforbundet

© Utdanningsnytt

TOPP 3 AKKURAT NÅ

Video Carousel - Julefilmer
Klikk her for å ta advents-quizen

    Vi trekker en vinner hver dag ... og fem hovedpremier på julaften

    Kommunebudsjetter:

    MEST LEST