KS mener arbeidstidsavtalen har gått ut på dato

Snart skal KS og Utdanningsforbundet inn i forhandlinger om lærernes arbeidstidsavtale, en avtale som har vært gjenstand for strid gjennom mange år. I 2014 førte en konflikt om arbeidstid til en av de lengste lærerstreikene i historien.

Arbeidstidsavtalen er altså en brennhet potet i forholdet mellom lærerne og arbeidsgiversiden KS.

Nå har KS publisert en ny spørreundersøkelse som viser at mange skoleledere og skoleeiere ønsker endringer.

– Skolen har endret seg mye de siste årene. Lærernes arbeidstidsavtale har stått på stedet hvil. Rektorer, kommuner og fylkeskommuner etterlyser betydelige endringer, sier arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS i en pressemelding med overskriften «Lærernes arbeidstidsavtale gått ut på dato».

Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, er svært kritisk til hvordan KS fremstiller funnene og sier det er de samme argumentene de har hørt gjentatte ganger tidligere. 

Han mener det er spesielt at KS velger bare å spørre skoleledere og kommunale ledere om hva de mener.

– Det er lærerne som er majoriteten av de ansatte i skolene og som faktisk står for det viktigste, som er undervisningen. Da er det veldig rart at KS ikke spør dem om hvordan arbeidshverdagen og praktiseringen av arbeidstidsavtalen oppleves, sier Røsvoll.

Så hva er det rapporten viser?

Ønsker endring...

Proba Samfunnsanalyse har gjennomført undersøkelsen på oppdrag fra KS. Hoveddelen er en spørreundersøkelse sendt ut til alle skoleledere og skoleeiere i både kommuner og fylkeskommuner. 29 prosent av rektorene i grunnskolen svarte på undersøkelsen, mens 45 prosent av videregåenderektorene svarte.

På spørsmål om de mener det er behov for endringer i dagens arbeidstidsavtale, svarte 26 prosent av rektorene at det ikke var behov for endringer eller kun behov for mindre endringer. Mens 64 prosent svarte at de ønsket betydelige endringer eller en helt ny avtale.

Et ønske om endringer er størst blant skoleeierne. Kun 14 prosent svarer at det ikke er behov for særlig endring, mens 77 prosent ønsker betydelige endringer.

Blant rektorene er det særlig i videregående at en stor andel mener det er behov for en helt ny avtale.

 ...men fungerer godt

Samtidig viser svarene at over 7 av 10 skoleledere mener arbeidstidsordningen fungerer godt for å ivareta elevenes opplæring. Langt de fleste skoleledere mener også ordningen fungerer godt til å ivareta lærernes kjerneoppgaver – undervisning, forberedelser og etterarbeid.

Skolelederne er mer delt når de blir spurt om arbeidstidsordningene fungerer godt til kollektiv kompetanse- og skoleutvikling, lærernes profesjonsfaglige samarbeid og samarbeid i laget rundt eleven.

Dette er striden

Mye av striden mellom lærerne og KS om arbeidstidsavtalen handler om det som er kjent som bunden og ubunden tid:

• Hvor mye skal lærerne være pålagt å undervise hver uke? Flere undervisningstimer innebærer større arbeidspress og mindre tid til andre oppgaver fordi lærerne trenger mer tid til forberedelser og etterarbeid.
• Hvor stor del av tiden ut over undervisningsplikten skal lærerne være pålagt å være på skolen? Dette er tid som skal brukes til planlegging og samarbeid.
• Disse to delene utgjør det som kalles lærernes bundne arbeidstid. Rektorene har styringsrett over denne arbeidstiden, mens den resterende arbeidstiden skal lærerne styre over selv. Kommuneorganisasjonen KS har ønsket å binde opp mer av lærernes arbeidstid fordi de mener skolene i dag får for lite tid til samarbeid og planlegging. Lærerorganisasjonene har tradisjonelt kjempet for redusert undervisningsplikt grunnet høyt arbeidspress, og ikke for mye bundet arbeidstid.

– Betydelige endringer må til

I pressemeldingen fra KS om den nye undersøkelsen trekker de fram at skoleledere og skoleeiere ønsker mer tid til systematisk samarbeid og profesjonsutvikling på skolen – i praksis mer bunden tid.

– Betydelige endringer av arbeidstidsavtalen må til for å styrke laget rundt eleven. Men det bekymrer også at arbeidstidsavtalen ser ut til å være en kilde til konflikt på mange skoler, sier Tor Arne Gangsø i KS.

KS mener også undersøkelsen viser at «mange tar til orde for» kortere arbeidsuke og lenger arbeidsår. Lærerne har et komprimert arbeidsår med 43,5 timers arbeidsuker. De ekstra timene veksles inn i en arbeidsfri periode som i hovedsak er lagt til sommeren. Dette er grunnen til at lærerne har en lang friperiode på sommeren.

I undersøkelsen svarer over 70 prosent av skolelederne at arbeidsårets lengde fungerer svært godt eller ganske godt. Kun litt over 1 av 10 svarer at det fungerer ganske eller svært dårlig.

Når det gjelder inndelingen av bundet og ubundet tid, er skolelederne mer delt.

Gangsø i KS mener avtalen er i utakt med kravene som stilles til skolen og skolens personale, noe han mener alle parter må ta på alvor når de snart skal inn i forhandlinger om arbeidstidsavtalen.

– Funnene bekrefter inntrykket og kunnskapen KS har gjennom omfattende kontakt med medlemmene gjennom mange år. Lærerne er genuint opptatt av elevene. Derfor må lærernes arbeidstid rigges til beste for elevene, sier Gangsø.

– Har ikke dekning for å si det

Geir Røsvoll er lite begeistret for hvordan KS fremstiller resultatene og peker på at en relativt stor andel av de spurte lederne faktisk svarer at de ikke mener det er behov for endringer i arbeidstidsavtalen.

– KS har selektivt valgt å fremheve de som ønsker endring og konkluderer ut fra det. Men KS har ikke dekning for å si at lederne mener arbeidstidsavtalen har gått ut på dato, sier Røsvoll.

I spørreundersøkelsen melder en relativt stor andel av lederne at de mener arbeidstidsavtalen gir for lite tid til profesjonsfaglig og tverrfaglig samarbeid.

– Mange lærere kjenner seg igjen i at de burde hatt mer tid til samarbeid. Men KS og lederne ute i kommunene har et helt annet syn enn lærerne på hva som skal være innholdet i dette samarbeidet, sier Røsvoll.

Han sier lærere tar initiativ til samarbeid hver eneste dag om undervisning, vurdering og annet arbeid som er direkte knyttet til elevene og undervisningen.

– Det er i høyeste grad profesjonsfaglige spørsmål som bidrar til utvikling av skolen. Mens KS ser ut til å være mer opptatt av et samarbeid som er styrt ovenfra og ned. Det er det siste Skole-Norge trenger. Profesjonsutviklingen må skje nedenfra og innenfra – i og mellom lærerne og lederne på skolene – forskning viser at det er det som gir utbytte, sier Røsvoll.

Han sier de er enige i beskrivelsene i rapporten om at elevsammensetningen, foresattes forventninger og lærernes arbeidsoppgaver ser annerledes ut enn for 20 år siden.

– Det er mer press og flere krav til lærerne, noe som er en stor utfordring. Vi vet at omfanget av oppgaver og ansvar har blitt for stort, og at elevgruppene har blitt for store. Det er disse tingene vi må gjøre noe med, sier Røsvoll.

– KS viser til kortere arbeidsuke og lengre arbeidsår som en mulig forbedring – hva mener du om det?

– Vi skal inn i forhandlinger om arbeidstidsavtalen nå snart, så jeg kommer ikke til å kommentere detaljer eller starte forhandlingene på forhånd. Jeg ser fram til forhandlingene, men jeg er bekymret for signalene KS nå sender ut, for det de kommer med er fjernt fra utfordringen i lærerhverdagen, sier Røsvoll.