Drammen: Nesten to prosent av elevene på småtrinnet har omfattende hjelpebehov

Denne uka vedtok kommunestyret i Drammen budsjettet for neste år.

– Dette budsjettet er ansvarlig, realistisk og fremtidsrettet, sa gruppeleder i Høyre, Kristin Moe Surlien, under budsjettbehandlingen.

Det var Høyre, Fremskrittspartiet, KrF, Industri- og næringspartiet og Senterpartiet som sto for flertallet bak budsjettet.

Det er svært stramme tider i store deler av Kommune-Norge, og Drammen er ikke noe unntak. Kutt og omstillinger har preget budsjettene de siste årene.

Flere av partiene som ikke var en del av budsjettenigheten var kritiske til rammene til oppvekstsektoren.

– Vi mener at skolene i Drammen er underfinansiert, og at dette kan utfordre kvaliteten på tilbudet til barna våre dersom vi ikke gjør noe, sa gruppeleder i Venstre, Herman Ekle Lund, under budsjettbehandlingen.

– Det er underbudsjettert i tjenester som allerede sliter. Skolene mangler ressurser. Barn og ungdom trenger mer hjelp, ikke mindre, sa Cathrin Janøy, gruppeleder i MDG.

– Ordentlig bekymret

Kari Coventry, leder i Utdanningsforbundet Drammen, sier de deler bekymringen for konsekvensene av stramme budsjetter, særlig i skolesektoren.

Hun sier skolene i kommunen lenge har vært kjent for å drive effektivt, men at rammene nå blir så stramme at det blir vanskelig å oppfylle lærernormen ved flere skoler.

– Foreløpige tall viser at to av skolene våre ikke oppfyller lærernorm dette skoleåret, og en tredel av skolene vil ikke holde budsjettet i år. Det er alvorlig dersom budsjettet gjør at skolene ikke klarer å oppfylle lovkravene. Så vi er ordentlig, ordentlig bekymret, sier Coventry.

Som i mange andre kommuner er begrunnelsen for kutt i oppvekstsektoren at det blir færre barn.

 «Skole og barnehage står overfor betydelige økonomiske utfordringer som følge av at den vedvarende nedgangen i barnetall medfører reduksjon i rammene», skriver kommunedirektøren i budsjettdokumentene.

– Færre lærere, større klasser

En annen gjenganger i kommunebudsjettene over hele landet er en kraftig økning av barn og elever med omfattende hjelpebehov.

«Skolene omprioriterer midler fra det ordinære tilbudet, og dette utfordrer rammene til lærernorm og ressurser til tidlig innsats og annen tilrettelegging», skriver kommunedirektøren i Drammen i budsjettdokumentene.

Hun peker på at elever med de mest omfattende hjelpebehovene utgjør opp mot 2 prosent av elevmassen på de yngste klassetrinnene, mens det ligger under 1 prosent for de eldste klassetrinnene.

«For hvert år går en mindre gruppe ut av grunnskolen enn det kommer inn. Det er forventet en økning på ca. 50 elever i denne elevgruppen fra 2026 til 2029», skriver kommunedirektøren. 

Hun viser til at kostnadene til denne elevgruppen vil øke med rundt 9 millioner kroner i 2026, mens i 2029 vil kostnadene ha økt med 24 millioner kroner.

I et debattinnlegg i Drammens Tidende før budsjettbehandlingen skrev Kari Coventry i Utdanningsforbundet at penger til å håndtere de økte kostnadene, hentes fra det ordinære tilbudet. «Det betyr færre lærere, større klasser og mindre tid til hver elev. Det er ikke bærekraftig», skriver hun i debattinnlegget.

– Det legges ikke inn ekstra penger til å dekke inn økte utgifter, og da må de kutte i andre ting i skoler og barnehager, sier Coventry.

Mer må løses i klassen

I mange kommuner øker det også på med elever med tilretteleggingsbehov som er mindre omfattende, men som like fullt krever ekstra oppfølging. Flere skoler opplever at mer av denne tilretteleggingen skal løses i klasserommet uten at det tilføres ekstra ressurser.

– Det er store forventninger til hva man skal få til i klasserommet, men det er vanskelig å gi et godt tilbud innenfor de rammene skolene får nå. Klassestørrelsene øker og man tyner begrepet tilrettelegging så langt man kan, fordi det mangler penger, sier Coventry.

Hun har inntrykk av at politikerne i kommunen tross alt forstår situasjonen ute på skolene.

– Men de vet ikke hvor de skal hente pengene fra, for de finnes ikke, og det er behov for mer ressurser på så mange områder, sier Coventry.

Mer til barnehagebemanning

Selv om det også er trange rammer i barnehagene i Drammen, er hun fornøyd med at midlene som tidligere har blitt bevilget til mer bemanning over statsbudsjettet har blitt brukt på å forsterke bemanningen i levekårsutsatte områder i Drammen. I flere andre kommuner har de ekstra pengene gått til helt andre ting.

– Det er veldig bra at pengene har blitt brukt til det de skulle brukes til i Drammen, økt bemanning i barnehagene. Kommunen planlegger også å bruke midler på spesialpedagoger som skal jobbe forebyggende ute i barnehagene, og det er også veldig bra, sier Coventry.