Heiko Junge
Hvor er lærerne i skoledebatten?
Debatt: Kan det tenkes at lærerstemmen kunne vært nyttig å ha med når det skal diskuteres temaer som handler om livet i klasserommet? Jeg liker å tro det.
Skolen er i gang igjen, og lærerne er
på plass der de hører hjemme – i klasserommet. Da Arendalsuka gikk av stabelen
i forrige uke, hadde noen skoler allerede tatt imot elevene, mens andre hadde
planleggingsdager. Fellesnevneren var at lærere befant seg i et skolebygg og
ikke i Arendal.
På Arendalsukas nettside beskrives uka
som «en demokratisk møteplass for alle som er engasjert i samfunnet vi lever
i.» Det skrives videre: «Dette er arrangementet for deg som vil være med å
lytte til, debattere og løse dagens og morgendagens samfunnsutfordringer. Rundt
1700 arrangementer og 200 stands fyller Arendal sentrum i fem dager i august
hvert år.»
Skole og utdanning ble diskutert hver
eneste dag gjennom uka uten at lærerne kom nevneverdig til orde. Da jeg så på
listene over debattdeltakere, oppdaget jeg noen få lærere som ikke er i
skolen og noen få som jobber som lærere. Det var også rektorer der. Det var
ellers forskere, ledere av forbund, skoledirektører og politikere som i all
hovedsak fikk diskutere skolen. For all del, det var mange gode navn.
Jeg kunne vært der og jeg burde vært
der. Jeg fikk flere forespørsler om deltakelse i panelsamtaler og debatter. Men
hvorfor var jeg ikke der? Hvorfor så få lærere?
Det har sin naturlige forklaring.
Først vil jeg bare si: Min plass er i skolen. Jeg er lærer. Jeg er der
for elevene. Men kan det tenkes at lærerstemmen kunne vært nyttig å ha med når
det skal diskuteres temaer som handler om livet i klasserommet? Jeg liker å tro
det.
Jeg burde jo takket ja til
invitasjonen fra de ulike arrangørene. Det har seg imidlertid slik at jeg
jobber i Oslo-skolen, og på min skole har ledelsen bestemt at vi kan få maks to
dager ulønnet permisjon per skoleår. For å kunne være deltaker i et panel på
seminarer og kurs som foregår på dagtid, og ikke minst Arendalsuka, må jeg
altså søke om ulønnet permisjon. Men om jeg faktisk får det, er en helt annen
sak. Jeg må være særdeles selektiv til hva jeg kan si ja til. Flere av disse
paneldebattene dekker heller ikke tapt lønn. Når det også må betales for reise
og opphold, sier det seg selv at det blir en del tusenlapper.
Vi burde ha en skoleledelse og en
kommune som faktisk oppfordrer lærere til å delta i debatter om skole og som
legger til rette for det. Det burde faktisk innvilges permisjon med lønn, men
det er per dags dato ingen punkter i Oslo-skolens permisjonsreglement jeg kan vise
til for å få igjennom en slik søknad.
Oslo-skolen selv arrangerte ellers
flere debatter under Arendalsuka. Måtte etatens direktører, deriblant
utdanningsdirektør Marte Gerhardsen, søke om ulønnet permisjon for å delta?
Maks to dager ulønnet permisjon i
løpet av et år er en svært rigid ordning.
Denne mer eller mindre bevisste
utelatelsen av lærere gjør at vi ikke får de mest nyttige refleksjonene frem.
Debatten rundt skole kunne blitt mer nyansert hvis vi som befinner oss på
innsiden hadde fått anledning til å delta. Det var jo ganske interessant at det
ikke var en eneste aktiv lærer med i følgende panelsamtale under Arendalsuka:
Kvalitet i skolen – Er undervisningen god nok?
Så da får vi lærere gjøre det som må
til: Skrive leserinnlegg, kronikker, forsøke å få innpass i en debatt eller et
seminar som mot formodning skjer på kveldstid eller kanskje skrive en bok. Mens
vi lærere gjør vår del av jobben, oppfordrer jeg rektorer og kommuner om
å legge til rette for at lærerens stemme kommer frem, og gjør noe med
permisjonsreglementet. Lokale regler som maks to dager ulønnet permisjon, bør det
tas en titt på.
Det bør være i alles interesse at
læreren er med når det snakkes om skole. At læreren ikke deltar i debatten,
gjelder ikke bare Arendalsuka. Forbausende mange seminarer, konferanser og TV-
og radiodebatter som handler om skole, har ingen lærere i panelet.
Arendalsuka, denne demokratiske
møteplassen som er til for alle som vil løse dagens og morgendagens
samfunnsutfordringer, vil kunne fremstå enda mer demokratisk hvis de som jobber
på "gølvet" er med - alt fra barnehagelærere og lærere til
sykepleiere. Jeg takker for invitasjonene, også til andre konferanser, men må
dessverre si høflig nei. Jeg håper imidlertid at flere lærere gis mulighet til
å delta i den offentlige debatt om skolen og får dekket de utgiftene dette
eventuelt måtte medføre.
