LP-modellen har erobret Danmark.
LP-modellen har erobret Danmark.

Professor Thomas Nordahls skolemodell er innført i over tusen skoler og barnehager. Men virker den egentlig?

Norske og danske kommuner har brukt flere titalls millioner kroner på LP-modellen som skal forbedre læringsmiljø og faglige resultater.

Publisert Sist oppdatert

«Det er nødvendig med kritisk forskning på en utdanningsmodell som tilbys lærere, men en kritisk undersøkelse er ikke nødvendigvis bra for salget.»

Fra forskerartikkel om LP-modellen i European Educational Research Journal i 2013.

«Guru til Røyken» er overskriften i Røyken og Hurum Avis i august 2013. Over tre hundre lærere, barnehageansatte, spesialpedagoger, tillitsvalgte, helsesøstre og barnevernsansatte skal kurses. I 2009 vedtok nemlig Røyken-politikerne å innføre LP-modellen i alle skolene i kommunen.

Guruen avisen sikter til, er professor Thomas Nordahl, som leder Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Innlandet på Hamar. En frittalende forsker som har ledet offentlige utredninger og utvalg om skole. Han er en myndighetene lytter til og har vært en av de fremste forkjemperne for en forskningsbasert skole.

Pedagogikkprofessor Thomas Nordahl på en konferanse i 2013. Foto: Torkjell Trædal.
Pedagogikkprofessor Thomas Nordahl på en konferanse i 2013. Foto: Torkjell Trædal.

I Røyken skal han holde et av sine anerkjente foredrag. En «fabelaktig, selvironisk, strålende hedmarking» ifølge én lærer som har vært på ett av dem. Nordahl har reist landet rundt og snakket om hva som virker og ikke virker i skolen. Og han har de siste ti årene gjennom foredrag, kurs og artikler forklart hvorfor LP-modellen vil gi en bedre skole.

En modell han selv har utviklet. Og hvor evalueringene av om det virker, gjennomføres av det senteret han selv leder.

Deilig å være størst – i Danmark

Det startet som et pilotprosjekt på Lusetjern skole i Oslo rett etter årtusenskiftet. Som en videreføring av doktorgraden utviklet Nordahl LP-modellen sammen med Lillegården kompetansesenter, som senere ble en del av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger. Den første testen ble gjennomført på 14 skoler. I evalueringen konkluderte Nordahl med forbedret læringsmiljø og faglige resultater blant elevene.

I de neste ti årene ble LP-modellen innført ved over 300 skoler i Norge. Lillegården, senere Læringsmiljøsenteret, sto for salg og implementering, mens Nordahls SePU sto for evalueringer. Fra 2016 tok SePU over ansvaret for begge deler.

Modellen hadde også internasjonal suksess og omtales som den største etterutdanningssatsingen noensinne i dansk skole. «Vi gjør det som virker» er overskriften i danske rapporter og på konferanser. Brosjyren fra det danske universitetet som har rettighetene til å selge modellen, innleder med «Gled deg til en hverdag, hvor trivsel, glede og engasjement er en selvfølge», fulgt av store bokstaver «LP-MODELLEN HAR EFFEKT!».

I 2011 skriver Nordahl i et dansk hefte at «implementering av LP-modellen på skolen med stor sannsynlighet vil bety at elevene vil oppnå et bedre faglig og sosialt læringsutbytte». En av Forsker-Norges fremste forkjempere for at skolen må være forskningsbasert, skal altså ha utviklet et tiltak som gir en bedre skole. Det er i alle fall det markedsføringen av LP-modellen sier.

Utdanning har vært i kontakt med flere uavhengige forskere som forteller en litt annen historie.

Denne artikkelen handler blant annet om det forskerne kaller effektstørrelser. Triste greier, tenker du kanskje. Men jobber du i skole eller barnehage, kan det være nettopp effektstørrelser som avgjør om politikerne i din kommune vedtar at du de neste tre årene skal bruke store deler av arbeidstiden din på et nytt, omfattende tiltak.

Slik som i Røyken kommune.

Tiden det tar

Tåka ligger over Røyken, og kulda har lagt et lite islag over lekeapparatene utenfor klasserommet til 7. trinn på Spikkestad barneskole. Lærer Rikke Grønborg Mortensen går inn i skoledagens siste minutter. Hun titter opp over brillekanten mot elevene: – Kan dette skje på vår skole?

Lærer Rikke Grønborg Mortensen. Foto: Erik M. Sundt.
Lærer Rikke Grønborg Mortensen. Foto: Erik M. Sundt.

Elevene hiver seg inn i en diskusjon om nettvett og deling av bilder. Mortensen har jobbet her i ti år og var med da LP-modellen kom til skolen for noen år siden. Hun synes modellen er en fin måte å jobbe på og sier hun vet problemer er løst gjennom denne arbeidsmåten.

– Så vet vi ikke om problemene ville blitt løst uten modellen, men jeg synes det er en god og systematisk arbeidsmåte, sier Mortensen.

LP-modellen

Analysemodellen.

LP står for Læringsmiljø og pedagogisk analyse.

Arbeidet involverer hele skolen. Ledere på alle nivå, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og lærere deltar.

Lærerne arbeider sammen i kollegagrupper med støtte fra veiledere fra PPT.

Ut fra en fast analysemodell (se bildet) skal lærerne komme fram til forsknings-baserte tiltak for å løse konkrete problemer i hverdagen.

Innebærer også omfattende kursing av de ansatte, blant annet gjennom fagdager.

Det gjennomføres kartleggingsundersøkelse før oppstart og etter implementering for å se om det har skjedd positiv endring.

Røyken kommune begynte å prøve ut LP-modellen i 2006. Tre år senere vedtok kommunepolitikerne å innføre modellen ved alle skolene. Fagansvarlig for grunnskolene i kommunen, Bente Dahl Karlsen, sier hun har fått mange positive tilbakemeldinger på arbeidet. Men modellen krever også tre års tidkrevende arbeid med implementering på hver skole.

– I oppstarten holdes 18 LP-møter for lærerne på skolene årlig, nesten halve tiden som er satt av til fellesmøter, sier Karlsen.

Rundt 300 ansatte er kurset i modellen.

– Jeg tror vi har fått igjen for investeringen. Jeg kan ikke se noe annet tiltak som ville gitt en så stor utvikling på skolene og som er så tett knyttet til lærernes utfordringer i hverdagen, sier Karlsen.

Også i Trondheim kommune har en rekke skoler tatt i bruk LP-modellen. Trude Jørgensen er lærer ved Rosenborg ungdomsskole og var koordinator for implementeringen de første to årene den foregikk ved hennes skole.

Hun var skeptisk, men ble mer positiv underveis.

– Flere syntes det var fint at det ble laget rom for at lærerne én gang i uka diskuterte elevene i lærergrupper. Gjennom metoden lærte man å se på opprettholdende faktorer for et problem, slik at man ikke bare gikk for forhastede tiltak, sier Jørgensen.

– Var et så omfattende prosjekt nødvendig for å få dette til?

– Jeg synes det var litt voldsomt. Av og til fikk jeg følelsen av at forskningen på modellen var mer i fokus enn utviklingen ved akkurat vår skole. Lærerne jobbet med tankegangen bak modellen, men om elevene fikk så mye ut av det, er jeg mer usikker på, sier Jørgensen, som selv ble sendt på kurs med Thomas Nordahl på Hamar.

– Det var et bra kurs fordi han er dyktig, men det er jo også litt halleluja. Det var ikke så mye nytt for en som har jobbet lenge som lærer, sier Jørgensen.

– Hvor mye bruker dere LP-modellen nå?

– LP-modellen satt i system bruker vi ikke lenger. Vi bruker likevel fortsatt vokabularet og er kanskje ikke like raske med å velge tiltak, sier Jørgensen, som ikke er så overrasket over at det ebbet ut.

– Noe tar vi med oss videre, resten blir glemt. Men slik er det vel med alle prosjekter.

I Røyken fikk de også besøk fra danske kommunepolitikere som kom for å lære hvordan LP-modellen gir en bedre skole. For det er i nabolandet at den virkelig har slått an.

Over Skagerrak

I 2007 sørget danske Ole Hansen for at University College Nordjylland (UCN) fikk rettighetene til å forvalte LP-modellen i Danmark. Hansen og Nordahl har kjent hverandre lenge og har samarbeidet i flere år. Deretter startet UCN arbeidet med å gjøre LP-modellen til danmarkshistoriens største etterutdanningsprosjekt i skolen.

I løpet av tre år var nesten 500 skoler i gang. Det var også gunstig for deres norske samarbeidspartnere. Hamar Dagblad skrev i 2009 om hvordan blide dansker «skyller innover Hamar takket være Høgskolens kursvirksomhet». Avisen intervjuet Ole Hansen og spurte ham om Nordahl.

Faksimile fra Hamar Dagblad fra 2009.
Faksimile fra Hamar Dagblad fra 2009.

– Han er en pedagogisk flamme i Norden, et fyrtårn som tydeligvis synes bedre fra avstand enn i nærmiljøet, sa Hansen.

– Er LP-modellen virkelig så het utenfor Hamar, spurte journalisten.

– Jeg kan garantere at vårt studiested i Danmark ikke ville gått god for permisjon med lønn ei uke og i tillegg investert 6000 kroner per person i hotell- og kursavgift hvis vi ikke fikk topp utbytte, sa Hansen.

Han viste til at 700 danske fagpersoner til da hadde vært på Hamar for å bli veiledere etter LP-modellen. Antallet skulle mer enn doble seg de neste årene.

Rundt samme tid sendte direktøren for UCN, Susanne Jørgensen, et brev til danske folketingspolitikere og Undervisningsministeriet hvor hun blant annet skrev at «Arbeidet med LP-modellen medfører en kultur- og mentalitetsendring på skolene». Deretter oppgis kontaktinformasjon til Thomas Nordahl og Ole Hansen.

I løpet av få år hadde over 200.000 elever gått på skoler hvor modellen var innført.

I pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i en av disse kommunene i 2009 jobbet psykolog Birthe Rusike. Hun har nå byttet jobb til Aarhus kommune. I kommunen hun jobbet i da, skulle de i gang med LP-modellen ved rundt en fjerdedel av skolene. Alle PPT-psykologene ble sendt til Hamar på kurs. Hun sier hun ble begeistret for tankegangen bak modellen.

– Samtidig er dette veldig systematisert og tungt å igangsette og gjennomføre, noe jeg også i ettertid har hørt fra de som jobber med modellen, sier Rusike, som ikke selv har jobbet med LP-modellen siden.

– Ble dere fortalt på Hamar at forskning viste at LP-modellen fungerer?

– Første dag var det undervisning med Thomas Nordahl og Ole Hansen. De trakk fram forskning og skjemaer som viste at LP-modellen hadde god effekt, og de fortalte at de allerede hadde resultater som viste at dette virket, sier Rusike.

Formann for Undervisningsutvalget i Danmarks lærerforening, Bjørn Hansen, sier LP-modellen er noe lærerne er pålagt å bruke ved mange skoler. De har vært kritiske til at det har vært satset så hardt på én bestemt modell i skolene. Hansen sier kommunene har etterspurt verktøy som kan føre til mindre spesialundervisning.

– University College Nordjylland (UCN) har også reklamert svært kraftig for LP-modellen sammen med Thomas Nordahl. Det har ført til at mange kommuner har satset på dette, sier Hansen.

– Har selgerne av modellen jobbet inn mot politikere?

– Ja, de kommunale politikerne har fått mye informasjon om at dette skal være en god, effektiv og billig metode. Det har de selvsagt trodd på, sier Hansen.

Ole Hansen, som forlot UCN i 2011 og nå er seniorrådgiver ved Aalborg Universitet, svarer via e-post at LP-modellen ble en suksess i Danmark fordi den traff tidsånden med mer systemorientering i skolen.

Han kan ikke huske at UCN markedsførte modellen i særlig grad utad: «Da jeg hadde ansvar for LP-modellen i Danmark, ble den ikke markedsført, men vi utviklet en meget informativ hjemmeside», skriver Hansen.

65 millioner kroner

Prisen per skole har i Norge ligget på 20.000-25.000 kroner per år. I Danmark tilbyr UCN også årsabonnementer til skolene for e-læring til 5.000 kroner i året etter de tre årene med implementering.

LP-modellen er kjøpt inn til rundt 900 skoler i Norge og Danmark. Hvis skoleeierne i snitt betaler 25.000 kroner årlig per skole gjennom tre år, betyr det i så fall at kommunene har brukt over 65 millioner kroner på modellen. I tillegg kommer reiseutgifter i tilknytning til kurs for de ansatte, innhenting av vikarer og brukt arbeidstid.

Da Rissa kommune med sine fire grunnskoler fikk tilbud fra SePU om innføring av LP-modellen høsten 2016, var prislappen på en drøy million kroner for tre års implementering. I tilbudet viser SePU til gode resultater av LP-modellen: «Arbeidet har ført til klar forbedring både knyttet til økt inkludering og reduksjon i omfanget av spesialundervisning, bedre læringsmiljø og økte skolefaglige resultater.» skriver de.

Men evalueringene som viser bedring, er utarbeidet av de samme personene og institusjonene som står bak modellen. Hva er grunnlaget for å si at LP-modellen har effekt?

Det er på tide å snakke om effektstørrelser.

Tallet er 0,40

Sørlandshallen i Kristiansand er fylt med hundrevis av lærere og kommuneansatte i september 2014. Kommunen har satset på LP-modellen. Nå skal de mange fremmøtte lære av mannen bak modellen.

Foredrag med Thomas Nordahl i Sørlandshallen i 2014. Foto: Helge Dyrholm.
Foredrag med Thomas Nordahl i Sørlandshallen i 2014. Foto: Helge Dyrholm.

I foredraget, som ligger på YouTube, står Nordahl på scenen i grå dressjakke og hvit skjorte og snakker om forbedringsarbeid i skolene. Etter en time kommer en plansje på de to digre skjermene som viser powerpoint-presentasjonen; en plansje professoren har hatt med i en rekke andre foredrag.

Nordahl er kjent for å være en sterk tilhenger av analysene til den newzealandske forskeren John Hattie. Hattie har gjort en omfattende analyse av 800 metaanalyser på utdanningsfeltet. I boken Visible Learning oppsummerer han resultatene og hevder å påvise hvilke typer skoletiltak forskning viser har effekt.

Hattie bruker effektstørrelser. Det er en statistisk metode som kan si noe om hvor godt et tiltak fungerer. Jo høyere tall, dess mer effekt har tiltaket. Nordahl har kommet til det punktet i foredraget hvor han presenterer Hatties forskning.

Det gjør han på denne måten:

Skjermdump av Nordahls plansje fra presentasjonen i Sørlandshallen i 2014.
Skjermdump av Nordahls plansje fra presentasjonen i Sørlandshallen i 2014.

– John Hattie sier hvis du skal velge noe, velg i alle fall strategier som har en effektstørrelse på over 0,40, sier Nordahl til forsamlingen.

Eller for å si det med en av de danske samarbeidspartnerne i arbeidet med LP-modellen, professoren Niels Egelund:

– John Hattie sier at når man kommer ned på 0,40, begynner det å være litt sånn la-la. Og i hvert fall om man kommer under 0,20, så skal man bestemt ikke beskjeftige seg med det, sa Egelund ifølge et filmklipp fra en konferanse tilknyttet LP-modellen i Danmark i 2010.

Når Nordahl og SePU undersøker om LP-modellen virker, baserer de seg på effektstørrelser. Det er hovedgrunnlaget bak markedsføringen av at modellen har effekt.

Utdanning gikk gjennom evalueringene som er gjort i grunnskolen og hentet ut effektstørrelsene. Hvordan lever LP-modellen opp til mantraet fra utvikleren bak modellen om at det bør velges strategier som gir effekter på over 0,40, og at under 0,20 tilsvarer ingen effekt?

Hattie som forsvant

Den første undersøkelsen av LP-modellen var på 14 skoler i 2002-2004, og det er også den eneste undersøkelsen med en egen gruppe kontrollskoler. Studien ble gjennomført av Nordahl og viste lovende resultater. Nær samtlige effektstørrelser var på over 0,20. Flere var også over 0,40. Men derfra skal det bare gå nedover.

Ytterligere fem effektundersøkelser er gjort i Norge og én i Danmark fram til 2013, alle av SePU. Ingen av dem er publisert i et vitenskapelig tidsskrift og slik vurdert av uavhengige forskere, såkalt fagfellevurdering. Dette regnes som en kvalitetskontroll i forskningsverdenen.

Undersøkelsene omfatter nesten 400 skoler, og samme metode er brukt hele veien. Lærere, elever og foreldre har svart på spørreskjemaer før og etter LP-modellen ble tatt i bruk, og det er sammenlignet med kontrollklasser på samme skole. Så beregner forskerne utviklingen av en rekke faktorer som blant annet trivsel, relasjon mellom elev og lærer, sosial kompetanse, atferdsproblemer, læringsmiljø og skolefaglige resultater.

Utdanning har hentet ut effektstørrelser på over 139 resultater totalt sett i de seks evalueringsstudiene. 20 av dem er over 0,20. Kun fire av de 139 effektstørrelsene er over 0,40.

I oversikten under er også den første effektundersøkelsen på 14 skoler med, hvor effektene var langt større enn i de påfølgende undersøkelsene.

Hatties referansepunkter er relatert til effekter på læringsutbytte. I undersøkelsene av LP-modellen er kun 18 av effektstørrelsene på skolefaglige resultater, mens resten måler ting som blant annet læringsmiljø, trivsel, relasjoner og atferd. Med unntak av undersøkelse 1 er samtlige effektstørrelser på skolefaglige resultater under 0,2.
Hatties referansepunkter er relatert til effekter på læringsutbytte. I undersøkelsene av LP-modellen er kun 18 av effektstørrelsene på skolefaglige resultater, mens resten måler ting som blant annet læringsmiljø, trivsel, relasjoner og atferd. Med unntak av undersøkelse 1 er samtlige effektstørrelser på skolefaglige resultater under 0,2.

I de første tre evalueringene av LP-modellen i Norge viser forskerne til Hatties tolkning av effektstørrelser i metodekapitlene. «Under 0,20 viser til ingen effekt», skriver forskerne. I de senere evalueringene står ikke lenger dette i metodekapittelet.

Den største undersøkelsen er den danske, med 158 skoler. Ingen av de målte effektstørrelsene er over 0,20. «Resultatene i denne evalueringen viser at det har vært en positiv utvikling i LP-skolene i denne tidsperioden på drøyt to år,» skriver Nordahl og medforfatterne i konklusjonen.

Da resultatene fra den danske evalueringen kom, uttalte en kritisk professor Sven Erik Nordenbo til det danske fagbladet Folkeskolen.

– Jeg synes det på dette tidspunktet i LP-modellens utviklingshistorie, hadde vært mer hensiktsmessig å overlate evalueringen til eksterne forskere, fremfor til opphavsmannen selv.

Nordenbo var tidligere direktør av Dansk Clearinghouse, det danske kunnskapssenteret for utdanningsforskning. Nordenbo kalte LP-modellen et sympatisk prosjekt, men trodde ikke resultatene hadde levd opp til forhåpningene til dem som utviklet modellen.

– Jeg har problemer med at det ikke kan påvises større effekter. De prøver å si at fordi nesten alle tall går i samme retning, er det en positiv effekt. Det er i hvert fall en konklusjon som kan diskuteres, avsluttet Nordenbo.

I 2016, to år etter foredraget i Sørlandshallen i Kristiansand, får kommunen resultatene fra en kartleggingsundersøkelse gjennomført av Nordahl og danske og norske medforfattere. Kommunen har i to år jobbet med prosjektet «Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i Kristiansand kommune», forkortet FLiK. LP-modellen er en sentral del av satsingen. Rundt tre tusen ansatte har vært gjennom etterutdanning.

I rapporten presenteres undersøkelsene som skal vise hvordan arbeidet har påvirket læringsmiljø og skoleresultater i kommunen. På skolenivå er ingen av effektstørrelsene over 0,10.

I avslutningskapittelet skriver Nordahl at forbedringene «kunne ha vært større», men at de likevel kan være viktige. Konklusjonen er at FLiK har hatt en «positiv innflytelse på skoler og barnehager i Kristiansand». Han understreker at kommunen nå må holde ut og holde kursen og ikke la seg distrahere av andre tiltak som ikke virker.

«Det er stor sannsynlighet for at om arbeidet med FLiK-prosjektet fortsetter, vil resultatene som er knyttet til barn og unges læring også stadig forbedres», skriver Nordahl.

Utdanning har bedt flere forskere om å ta en kikk på noen av LP-evalueringene og markedsføringen av modellen.

Forskningsbasert reklame

Thor Arnfinn Kleven er pensjonert førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet flere bøker og artikler om metode innen utdanningsforskning, og han viser til Hatties forslag om å fokusere på tiltak med effektstørrelser over 0,40 som et utgangspunkt for å diskutere resultater.

– Hvis det ble gjort en metaanalyse av alle LP-evalueringene, kan det se ut til at resultatene vil ende opp et stykke unna å passere 0,40?

– Ja, det kan nok se sånn ut, sier Kleven.

Han sier det er mye positivt i tankegangen bak LP-modellen.

– Lærerne gis en viktig rolle i analysen av problemsituasjoner og valg av tiltak som skal settes inn, i stedet for at tiltak pådyttes utenfra. Får man til dette, ville jeg forvente at det skal ha en positiv effekt på flere av områdene de prøver å måle i undersøkelsene, sier Kleven.

Han sier det er positivt at mange ting måles, og at det ikke er negative endringer. Men han peker på at effektstørrelsene i evalueringene gjennomgående er små.

I undersøkelsen fra Kristiansand viser resultatene store variasjoner mellom skolene. For målet «skolefaglige prestasjoner» viser 20 skoler framgang, to står på stedet hvil, og 14 skoler har tilbakegang.

Figur fra evalueringsrapporten for FLiK-prosjektet i Kristiansand kommune. Figuren viser utvikling i skolefaglige prestasjoner for hver enkelt skole i kommunen etter to års jobbing med FLiK. Tallene på linjen viser effektstørrelsene uttrykt i standardavvik. Hentet fra FLiK-rapporten "Hold ut og hold kursen"
Figur fra evalueringsrapporten for FLiK-prosjektet i Kristiansand kommune. Figuren viser utvikling i skolefaglige prestasjoner for hver enkelt skole i kommunen etter to års jobbing med FLiK. Tallene på linjen viser effektstørrelsene uttrykt i standardavvik. Hentet fra FLiK-rapporten "Hold ut og hold kursen"

– Det viser i alle fall at dette ikke kan selges med noen garanti for at det vil gi positive endringer. For skoler og kommuner som skal vurdere å ta i bruk denne modellen, er det en relevant opplysning at det er en del skoler hvor det ikke har virket, sier Kleven.

– I Danmark markedsføres LP-modellen i en brosjyre med utsagnet «LP-modellen har effekt» med store bokstaver og utropstegn. Er det dekning for å være så kategoriske i salg av modellen?

– På gjennomsnittsnivå kan de vise til tegn på en viss positiv effekt. Men å fremstille dette med utropstegn, uten å nevne at effektene er små og at de varierer fra skole til skole, synes jeg blir misvisende. Det ligner mer på reklame enn formidling av forskningsresultater, sier Kleven.

Mangel på kontroll

Professor Kristen Ringdal ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU har jobbet mye med samfunnsvitenskapelig metode. Utdanning ba han ta en kikk på evalueringen fra Danmark. Han skriver i en e-post at effektstørrelsene i undersøkelsen er «meget små». «De har imidlertid dekning for at det er små forbedringer over alle dimensjoner som studeres», skriver Ringdal.

Til slutt skriver han at det er sannsynlig at «en uavhengig undersøkelse ville finne noe av det samme, men vært mer kritisk i sine konklusjoner».

Det er forsker ved Atferdssenteret og professor ved Center for Educational Measurement ved Universitetet i Oslo, Henrik Daae Zachrisson, enig i.

– I utgangspunktet er det betenkelig, som utdanningsinstitusjon, å selge et program uten fagfellevurderte artikler til grunn. I de evalueringene jeg har sett på, er det grunn til å tenke at en fagfellevurdering ville ført til at forskerne ikke kunne konkludere så positivt som de gjør, sier Zachrisson.

Han har sett på den aller første evalueringsundersøkelsen av LP-modellen og en artikkel om resultatene fra den store danske undersøkelsen. Han sier han savner mer detaljert rapportering av analysene som er gjort.

– De statistiske analysene er ikke like gode som dem som vanligvis brukes for å teste effekter av skoleintervensjoner i fagfellevurderte tidsskrifter, hvilket gjør at resultatene er veldig usikre, sier Zachrisson.

Han mener det mest problematiske er at det er for dårlig kontroll med hva som hadde skjedd hvis disse skolene ikke hadde gjennomført LP-modellen. Det gjør det vanskelig å si om effekten man får er stor eller liten, og om resultatene faktisk kan tilskrives modellen.

– Det kan være en hel rekke faktorer og utviklinger i de årene LP-modellen innføres som påvirker resultatene helt uavhengig av modellen. Designet forskerne har valgt, kan være et bra design, men det er sårbart for slike påvirkninger. Det er statistiske metoder som til en viss grad kan korrigere for dette, men det er ikke gjort i de evalueringene jeg har sett på, sier Zachrisson.

Han har ikke sans for John Hatties grovinndeling av effektstørrelser og sier at effektstørrelser alltid må sammenlignes med hva man har funnet ved bruk av lignende tiltak. En studie fra 2008 viser at den gjennomsnittlige effektstørrelsen for lignende studier på utdanningsfeltet ligger på 0,20-0,30. Men studier viser også at når utviklere evaluerer sitt eget tiltak, får de høyere effektstørrelser enn i uavhengige undersøkelser.

– For denne type skoleomfattende tiltak er ikke en effektstørrelse på skolefaglige resultater på ned mot 0,10 uvesentlig. Men det er et spørsmål om hvor mye det koster, og hva som eventuelt kan oppnås med andre typer tiltak. Jeg håper skoleeiere gjør den type vurderinger før de putter penger i en intervensjon, men jeg er ikke så sikker på at de gjør det, sier Zachrisson.

Når han får høre at utvikleren har skrevet at LP-modellen med stor sannsynlighet vil føre til bedre faglig og sosialt læringsutbytte for elevene, mener han det er et oversalg ut fra hva evalueringene viser.

– For å oppsummere: Du mener at det er mulig LP-modellen er et fint tiltak, men at den er for dårlig dokumentert og er innført i stor skala før den er blitt grundig undersøkt?

– Ja, det vil være min konklusjon. Det bør helst gjøres en skikkelig randomisert studie. Et absolutt minimum bør være å reanalysere dataene med bedre strategier, sier Zachrisson.

Tro

– Vi brukte tre år på implementering av modellen, noe som gjorde at tankegangen fikk tid til å sette seg. Jeg har inntrykk av at vi er blitt mer bevisste på vår egen rolle som lærere og ledere når problemer skal løses, sier rektor på Spikkestad barneskole, Joreid Halvorsen. Her fotografert i et møte i lærerkollegiet. Foto: Erik M. Sundt.
– Vi brukte tre år på implementering av modellen, noe som gjorde at tankegangen fikk tid til å sette seg. Jeg har inntrykk av at vi er blitt mer bevisste på vår egen rolle som lærere og ledere når problemer skal løses, sier rektor på Spikkestad barneskole, Joreid Halvorsen. Her fotografert i et møte i lærerkollegiet. Foto: Erik M. Sundt.

Tilbake på Spikkestad barneskole i Røyken forteller rektor Joreid Halvorsen at det er utfordrende å følge opp etter implementeringsfasen. Hun mener allikevel tenkningen fra LP-modellen brukes i lærerkollegiet, og at de er blitt mer bevisste sin egen rolle som lærere og ledere når problemer skal løses. For- og etterundersøkelser i forbindelse med LP-arbeidet viste positive endringer på skolen.

– Men man kan selvsagt spørre om det var et resultat av selve LP-modellen, eller om det bare handlet om økt bevissthet blant lærerne, sier Halvorsen.

Rektoren forteller at flere av skolene i Røyken ikke lenger bruker modellen.

– Man må tro på at dette er en nyttig modell for å ta den i bruk. Det fungerer ikke hvis dette bare pålegges ovenfra, sier Halvorsen.

Fagansvarlig for grunnskolene i Røyken, Bente Dahl Karlsen, ser faren for at ting kan falle litt sammen etter innføringsfasen.

– Men vi er mer bevisste på å se på skolen som system, på hva lærerne kan gjøre annerledes, og ikke bare på hver enkelt elev for seg. Akkurat hvor mye hver enkelt skole bruker dette nå, er jeg ikke sikker på. Vi håper det brukes mye, sier Karlsen.

Det blir en liten pause.

– Jeg tror jo på denne modellen.