
Utdanningsforbundet skeptisk til ny skoledebatt:
– Politikerne må lytte mer og krangle mindre
Symbolpolitikk preger skoledebatten, mener leder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet. Han ber politikerne om å lytte mer og krangle mindre.
– Vi trenger ro til å jobbe stødig med de tingene som virker. Hvis politikerne går inn i en skyttergravsdiskusjon, så vil de ikke gjøre skolen bedre, sier Røsvoll til NTB.
Denne uken har Høyre og Arbeiderpartiet barket sammen i en ny debatt om skolepolitikk.
Høyre-leder Erna Solberg beskylder regjeringen for å bygge ned skolen bit for bit, mens kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) mener de nå rydder opp i problemer som delvis har oppstått i Solbergs regjeringsperiode.
Røsvoll mener han har hørt mye av det samme før, uten at det har gitt resultater.
– Hvis man skal gjøre skolen bedre, må man legge bort tiltak som ikke er forankret hos lærere, skoleledere og i skoleforskning. Man må i mye større grad lytte til hva som faktisk vil fungere. Der har politikerne vært altfor dårlige, sier han.
– Symbolpolitikk
Han kommer med et eksempel på det han mener er et unødvendig tiltak:
– Høyre-leder Erna Solberg vil ha kartleggingsprøver i første og andre klasse. Dette er noe lærere advarer imot. Det kan faktisk virke mot sin hensikt og i verste fall kan det påføre små barn press og nærmest et nederlag før de er kommet i gang med skolen, sier han.
Videre nevner han regjeringens mobilforbud som noe som kan minne om symbolpolitikk.
– Det er innført, og det er greit. Men det er ikke det som kommer til å løse de store utfordringene vi har i skolen, mener Røsvoll.
Nå vil han heller at politikerne styrker finansieringen til skolene.
– Vi hører om lærere og rektorer som sier opp jobben fordi de ikke klarer å gi det opplæringstilbudet elevene har krav på. Rektorer forteller at de må bryte opplæringsloven. Vi trenger politikere som tar tak i de virkelige utfordringene, sier han.
– Et felles ansvar
Utdanningsforbundet ønsker seg flere ansatte i skolen og mindre klassestørrelser, sånn at det blir lettere å gi god oppfølging til alle elevene.
– Vi trenger flere lærere. Det er også behov for miljøarbeidere, helsesykepleiere og andre yrkesgrupper i skolen. Det er mange elever som sliter med andre utfordringer enn det som skjer i klasserommet med læring, og da trenger vi kompetanse på flere områder, sier han.
Røsvoll mener at ansvaret for de sviktende resultatene i skolen ligger hos politikerne på begge sider.
– Jeg vil oppfordre til å lytte til sektoren i mye større grad enn jeg opplever an man gjør. Debatten har for lenge vært preget av ideologisk motiverte enkelttiltak.
(©NTB)
Flere saker fra NTB
-
Forslag om alderskontroll i sosiale medier sendes på høring
Automatisk alderskontroll vil gjøre internett tryggere for barn, mener regjeringen. Nå skal forslaget om strengere regler for barns tilgang til sosiale medier sendes ut på høring.
-
KI-skandalen i Tromsø: Granskningsrapport avslører alvorlige mangler
En ekstern granskning av KI-bruken i Tromsø kommunes skolestruktursak avdekker manglende prosjektstyring og for tidlig implementering av kunstig intelligens.
-
En av tre studenter som klager på eksamen får endret karakter
Omtrent en tredel av klagene på eksamensresultatene ved fem norske universiteter fører til endret karakter, viser en gjennomgang gjort av TV 2.
-
Her har elevene det høyeste snittet blant Oslo-skolene
Første inntaksrunde til videregående skoler i Oslo er gjennomført, og 20494 søkere er tildelt plass. Aller vanskeligst var det å komme inn på Nydalen VGS.
-
Russ landet over er enige om å flytte russetiden
Russ i Stavanger, Bergen og Oslo flytter feiringen til etter 17. mai neste år. Kunnskapsministeren jubler, mens russen er mer delt.