Utdanningsforbundet skeptisk til ny skoledebatt:
– Politikerne må lytte mer og krangle mindre
Symbolpolitikk preger skoledebatten, mener leder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet. Han ber politikerne om å lytte mer og krangle mindre.
– Vi trenger ro til å jobbe stødig med de tingene som virker. Hvis politikerne går inn i en skyttergravsdiskusjon, så vil de ikke gjøre skolen bedre, sier Røsvoll til NTB.
Denne uken har Høyre og Arbeiderpartiet barket sammen i en ny debatt om skolepolitikk.
Høyre-leder Erna Solberg beskylder regjeringen for å bygge ned skolen bit for bit, mens kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) mener de nå rydder opp i problemer som delvis har oppstått i Solbergs regjeringsperiode.
Røsvoll mener han har hørt mye av det samme før, uten at det har gitt resultater.
– Hvis man skal gjøre skolen bedre, må man legge bort tiltak som ikke er forankret hos lærere, skoleledere og i skoleforskning. Man må i mye større grad lytte til hva som faktisk vil fungere. Der har politikerne vært altfor dårlige, sier han.
– Symbolpolitikk
Han kommer med et eksempel på det han mener er et unødvendig tiltak:
– Høyre-leder Erna Solberg vil ha kartleggingsprøver i første og andre klasse. Dette er noe lærere advarer imot. Det kan faktisk virke mot sin hensikt og i verste fall kan det påføre små barn press og nærmest et nederlag før de er kommet i gang med skolen, sier han.
Videre nevner han regjeringens mobilforbud som noe som kan minne om symbolpolitikk.
– Det er innført, og det er greit. Men det er ikke det som kommer til å løse de store utfordringene vi har i skolen, mener Røsvoll.
Nå vil han heller at politikerne styrker finansieringen til skolene.
– Vi hører om lærere og rektorer som sier opp jobben fordi de ikke klarer å gi det opplæringstilbudet elevene har krav på. Rektorer forteller at de må bryte opplæringsloven. Vi trenger politikere som tar tak i de virkelige utfordringene, sier han.
– Et felles ansvar
Utdanningsforbundet ønsker seg flere ansatte i skolen og mindre klassestørrelser, sånn at det blir lettere å gi god oppfølging til alle elevene.
– Vi trenger flere lærere. Det er også behov for miljøarbeidere, helsesykepleiere og andre yrkesgrupper i skolen. Det er mange elever som sliter med andre utfordringer enn det som skjer i klasserommet med læring, og da trenger vi kompetanse på flere områder, sier han.
Røsvoll mener at ansvaret for de sviktende resultatene i skolen ligger hos politikerne på begge sider.
– Jeg vil oppfordre til å lytte til sektoren i mye større grad enn jeg opplever an man gjør. Debatten har for lenge vært preget av ideologisk motiverte enkelttiltak.
(©NTB)
Flere saker fra NTB
-
Doblet støtte til landets skolebibliotek
Landets skolebiblioteker mottar 103,2 millioner kroner i støtte, noe som er over en dobling av summen i fjor.
-
Rekordmange studerer ved fagskole
36.100 studenter tok fagskoleutdanning i fjor, det høyeste tallet noen gang. Størst er veksten innen tekniske fag og helse- og velferdsfag.
-
KrF støtter innsamling mot «pride-tvang»
KrF uttrykker støtte til innsamlingen som skal gå til advokathjelp til foreldre og elever for å stoppe «pride-tvang i skoler».
-
Kunnskapsministeren avviser at elever har rett til pride-fritak i skolen
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er lei debatten om pride i skolen. Hun avviser at foreldre har rett til fritak for barna fra regnbueflagging eller pride-relatert innhold i skolen.
-
Barnehagebarna skal skjermes fra skjerm
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) vil at bøker og høytlesning skal få mer plass i barnehagen. En oppdatert rammeplan for barnehagen skal sørge for at skjermen legges på hylla.