Vi trenger et erfarings- og forskningsbasert kunnskapsgrunnlag om skolen

Debatt: Det er skolelederne og lærerne som sitter med utviklingsnøkkelen.

Publisert

Inga Marte Thorkildsen argumenterte i VG 15. desember 2020 for at Osloskolen går bra. Det begrunnet hun med å vise til gode tall i måleparameterne lærertetthet, resultater på nasjonale prøver, karaktersnittet på 10. trinn, snittet på grunnskolepoengene, standpunktkarakterene på videregående skole, antall søkere til yrkesfag, økning i Aktivitetsskolen, og gjennomføringstall for videregående skole.

Disse parameterne gir trolig et tilstrekkelig grunnlag for å hevde at Osloskolen GÅR bra, men slike parametere utgjør ikke et tilstrekkelig grunnlag for å hevde at Osloskolen, og for den saks skyld skoler i hele landet, ER bra (i betydningen høy kvalitet). For å kunne hevde at de ER bra trengs også et erfarings- og forskningsbasert kunnskapsgrunnlag.

Et slikt kunnskapsgrunnlag vil for eksempel bestå av kunnskap om hvordan elevmedvirkning, læringskultur, lærersamarbeid og skolens indre profesjonaliseringsarbeid påvirker elevenes læring og danning. Skolelederne og lærerne er de fremste til å skape og fremme dette kunnskapsgrunnlaget.

Utvikling av et kunnskapsgrunnlag

Et forsknings- og utviklingsarbeid kan brukes for å illustrere hvordan et slikt kunnskapsgrunnlag kan utvikles. Utdanningsforbundet inngikk i 2015 et aksjonsforskningsprosjekt, NORCAN, sammen med skoler fra provinsene Ontario og Alberta i Canada. Målet var å gjøre undervisningen i matematikk på ungdomstrinnet og videregående skole mer inkluderende og likeverdig for alle elever gjennom å fremme lærernes evne til å styre egne utviklingsprosesser sammen med skoleledelsen og elevene.

Les også: – Det var lett for oss å få øye på utfordringene i Osloskolen

Elevmedvirkning ble i sluttrapporten løftet fram som et hovedfunn. Det ble viktig for det erfaringsbaserte forskningsprosjektets utvikling at elevene ikke bare ble forsket på, men at de var aktive bidragsytere i vurderingen av så vel valgt metodikk som utvikling av deres mestringsforventninger. Derfor ble elevene fra første stund trukket aktivt med i forberedelse, gjennomføring og vurdering av undervisningen, og ble brukt som en ressurs i utvikling av gode læringsmetoder.

Det resulterte blant annet i opprettelse av elevstyrte matematikkråd på flere av skolene. Ved at elevene ble trukket konkret og direkte med i utviklingen av prosjektet, etablertes en verdifull tillitsrelasjon mellom lærere og elever, også mellom skoleledere og elever.

Elevene opplevde ifølge sluttrapporten at de gjennom sin aktive deltakelse hadde fått en større bevissthet om hva matematikkfaget var, om hvordan de selv lærte, og de hadde en utviklet forståelse for lærerens perspektiv på undervisningen.

Skoleleder- og lærererfaringer

Forskningsanalysen i sluttrapporten viser at elevene i NORCAN-prosjektet satt igjen med en erkjennelse av at de ble hørt, at deres meninger ble verdsatt og at det førte til gode autentiske mestringserfaringer. Lærerne og skolelederne opplevde at elevene bidro med erfaring og kompetanse på effekten av undervisningen, og at elevene ble viktige stemmer i utviklingen av undervisningspraksis.

En av skolelederne i NORCAN-prosjektet uttrykte det på denne måten: «Elevstemmen er det artigste ved prosjektet. Jeg skjønner ikke at jeg ikke har lagt mer til rette for å finne den tidligere. Elevene har tilegnet seg et språk der de klarer å snakke om utfordringer og finne løsninger.

De er faginteresserte og ønsker at de selv og medelevene skal lykkes. Og de har en kreativitet og finner løsninger som vi bør lytte til. Ved å legge til rette slik at de opplever å bli tatt på alvor, hjelper de oss voksne å nå målene på elevnivå og på skolenivå».

Konklusjon

Det erfarings- og forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget utvikles i profesjonsfellesskapet på skolen, og oppnår anerkjennelse når dette profesjonsarbeidet formidles videre til foreldrene, skoleeier og resten av samfunnet. Det er denne formidlingen jeg mener er å fremme kunnskapsgrunnlaget. Konklusjonen er at det ikke bare mulig – det er helt nødvendig å utvikle og få anerkjent et erfarings- og forskningsbasert kunnskapsgrunnlag, og det er skoleledere og lærere som sitter med utviklingsnøkkelen. Den viktigste forutsetningen for å lykkes med det er at skoleledere – i tillegg til å være tett på lærernes læring – også er tett på elevenes læring.

Referanser

Røsseland, M., Grøttvik, R., Skulberg, H. & Aaslid, B.E. (2019). Skoleutvikling gjennom internasjonalt partnerskap. Hentet fra https://www.utdanningsforbundet.no/globalassets/varpolitikk/publikasjoner/eksterne‑rapporter/norcan_nasjonal_ sluttrapport_2019.pdf

Sørreime, Ø. (2020). Tillit og styring i skolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk