Torsdag denne uken åpner Kristelig Folkepartis landsmøte i
Bergen.
En av dem som har bidratt til forslaget til nytt program for perioden 2025 til 2029, er stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad. Han er medlem i programkomiteen.
– Mer fleksibel arbeidstid og mulighet for å tilbringe mer tid utenfor klasserommet, vil gjøre læreryrket med attraktivt, mener Ropstad.
Han tror KrFs forslag om økt lærerlønn og redusert krav om tilstedeværelse utenom undervisningstiden, vil gjøre det lettere å rekruttere og beholde lærere.
Som stortingspoitiker har Ropstad ofte deltatt i debatter om utdannings-
og familiepolitikk. Fra 2019 til 2021 var han barne- og familieminister i Erna
Solbergs regjering, men tar ikke fire nye år på Stortinget.
Utdanningsnytt har spurt Ropstad om han kan kommentere noen
av forslagene.
Ett av dem er å gi lærerne større fleksibilitet i
hverdagen gjennom mindre bundet tid på skolen. Et annet punkt handler om å redusere undervisningstiden for kontaktlærere. Dermed markerer partiet
seg som en klar motvekt til Arbeiderpartiets forslag om heldagsskole.
Kortere skoledager
Kravet om redusert tilstedeværelse på
skolen for lærere etter at undervisningstiden er ferdig, er foreslått til minst 25 prosent.
– Vi er opptatt av å styrke elevenes læring og trivsel. Nøkkelen ligger i å investere i kvalitet fremfor kvantitet i form av
lange skoledager. Norge har brukt store ressurser på å gi grunnskoleelever to
års lengre skolegang, uten at noen kan vise til verken mer læring eller bedre
livskvalitet for barna, sier Ropstad og legger til:
– Vi vil heller ha kortere skoledager i grunnskolen slik finske elever har, og investere pengene i kvalitet i elevenes læringsopplevelse.
Som grunnlag for beslutningen viser Ropstad til en
uttalelse fra OECDs utdanningsdirektør Andreas Schleicher: «Kvalitet handler om å rekruttere, beholde og utvikle
dyktige lærere og gi dem nok tid til å arbeide utenfor klasserommet, til å
forberede undervisningen og til å følge opp den enkelte elev.»
– Læring er en sosial og relasjonell prosess. Elever lærer best fra lærere
de elsker. Og for å bygge en god relasjon trengs det tid, fastslår Ropstad.
Vil øke lærerlønningene
I tillegg til kortere skoledager, foreslår KrF å gjeninnføre
ordinær foreldrebetaling på skolefritidsordningen (SFO) for foreldre med
inntekt over to millioner kroner.
– De frigjorte midlene vil vi bruke på å gi lærere 50 000
kroner mer i årslønn. Kontaktlærere skal få to klokketimer mindre
undervisningstid i uka. Det vil gjøre yrket mer
attraktivt og lettere å kombinere med familieliv, tror den tidligere
familieministeren, som selv er småbarnspappa.
– Fleksibilitet til å kunne jobbe
hjemmefra, eller til å levere eller hente barn i barnehagen, er viktig for dagens
arbeidstakere. Også på dette punktet sakker lærerne akterut, særlig etter at
pandemien har gitt mange andre arbeidstakere enda større muligheter for fleksibilitet
og hjemmekontor.
Ropstad viser til at lærere i
mange land står fritt til å velge om de vil jobbe på skolen eller hjemme etter
at undervisningstiden er ferdig. Skandinaviske lærere har de strengeste kravene
til fysisk tilstedeværelse på skolen.
Norge vs. Finland
I Norge må lærerne være på skolen
i
- 1.300 timer årlig på barnetrinnet
- 1.225 timer på ungdomstrinnet og
- 1.150
timer på videregående.
I Finland er kravet bare
- 818
timer tilstedeværelse på barneskolen
- 733 timer på ungdomsskolen og
- 686 timer
på videregående
– Det tyder på at det er mulig å sikre et godt samarbeid mellom
lærere og tilstrekkelig tid til felles møter, samtidig som lærerne får mer
fleksibilitet til å jobbe hjemmefra. Også regjeringen
i Storbritannia har signalisert at også den vil gi lærerne større mulighet til
å forberede timer og planlegge undervisning hjemmefra, i stedet for å måtte
være på skolen.
– Får lærerne nok samarbeidstid hvis de skal
tilbringe mindre tid på skolen?
– Norge er i dag i OECD-toppen i antall årlige timer som kreves i
tilstedeværelse på skolen. Finland, som de fleste er enige om lykkes veldig
godt med sin skole, stiller krav til betydelig færre timer på skolen for
lærerne i løpet av året. Hvis vi går ned til finsk nivå, er jeg sikker på at vi
både kan opprettholde et godt samarbeid mellom lærere og tilstrekkelig tid til
felles møter, sier han.
Finansieringsplanen er klar
– Dere vil både redusere klassestørrelsen og øke
lærerlønningene. Hvordan skal det finansieres?
– Det å øke lærerlønningene
med 50.000 kroner vil koste rundt 7 milliarder kroner. To klokketimer
mindre undervisningstid for kontaktlærere per uke, vil koste rundt 4 milliarder
kroner. En forkortelse av skoledagen til finsk nivå og tilsvarende utvidelse av
SFO-tiden vil gi en innsparing på rundt 6 milliarder kroner. Ordinær
foreldrebetaling for SFO for foreldre med over 2 millioner i inntekt henter inn ytterligere 2 milliarder, har KrF-politikeren regnet seg fram til.
– Arbeidstid og lønn er forhandlingsspørsmål. Hvordan har
dere tenkt at slike spørsmål kan avgjøres politisk?
– Med skoleresultater som har falt til snittet i OECD og til dårligst i Norden bortsett fra Island, og med svært lav søkning til lærerutdanningene, er det behov for større endringer i form av en kvalitetsreform der lærerne får de vilkårene som trengs for å gjøre jobben, sier Ropstad.
Skolepakkene
Han viser til at i forbindelse med de såkalte skolepakkene fra 2000 til 2003 grep politikerne inn for å løfte lærerlønningene, samtidig som arbeidstiden ble utvidet.
– Vi mener det er på tide med et liknende grep nå, men der undervisningstiden blir kortet ned og arbeidstiden mer fleksibel etter inspirasjon fra Finland. Er det politisk vilje til å gjøre læreryrket mer attraktivt og gi skolen rammene som kan styrke elev-lærer-relasjonen, er dette fullt mulig og i tråd med OECDs anbefalinger, sier Ropstad og legger til:
Alle snakker om å gjøre læreryrket mer
attraktivt. Nå er det på tide at vi gjør noe med det, sier han.
Færre lærerårsverk
Ropstad ønsker samtidig å trekke fram at KrF foreslår flere tiltak for å endre skolehverdagen.
– Satsingen vår på trykte
lærebøker og på skolebibliotekene på om lag 1,5 milliarder kroner kommer i tillegg, og
vil bidra til færre digitale forstyrrelser, bedre leseforståelse og økt
leseglede. Summen av friske midler som kreves for å få til endringene vi foreslår i vårt program, er liten sammenliknet med gevinsten, hevder Ropstad.
Han peker også på en annen gevinst, i form av redusert behov for lærere på om lag 4.000 årsverk netto. Ifølge Utdanningsforbundet er det om lag 12.000 årsverk i skolen som utføres av personer uten lærerutdanning, og det er mange lærere som skal gå av med pensjon fremover, påpeker han.
– Hjertet må tilbake i skolen. Lærerne må få mer tid til å se elevene og foreldrene og lære dem å kjenne. Det vil styrke læringen. Høyere lærerlønn, mer tid utenfor klasserommet og mer fleksibel arbeidstid vil gjøre læreryrket mer attraktivt. Dermed blir det lettere å rekruttere og beholde dyktige lærere, oppsummerer Ropstad.
