Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen drøftet fornyelse av læreplanene med lærere og rektor ved Fagerborg ungdomsskole mandag. Foto: Marianne Ruud
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen drøftet fornyelse av læreplanene med lærere og rektor ved Fagerborg ungdomsskole mandag. Foto: Marianne Ruud

Lærere ga kunnskapsministeren råd om fagfornyelsen i skolen

Ludvigsen-utvalget har bestilt fagovergripende undervisning og mer dybdelæring. I går gikk startskuddet for arbeidet med fagfornyelsen. På Fagerborg skole fikk Isaksen innspill fra lærere.

Publisert

Mandag morgen sto rektor utenfor hovedinngangen til Fagerborg ungdomsskole i Oslo for å ta imot kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Han hadde med seg Kunnskapsdepartements ferske «Strategi for fagfornyelsen». Det var starten på statsrådens runde for å lytte til grasrota.

Fornyelse av Kunnskapsløftet

«Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk» ble offentliggjort 6. februar 2017.

Fagfornyelsen omfatter fagene i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring. Bakgrunnen er Stortingsmelding 28 «Fag – fordypning – forståelse».

Fagfornyelsen skal skje i tre faser:

2017 til 2018: I fase 1 av læreplanutviklingen skal de tverrfaglige temaene og fagenes kjerneelementer utvikles, de grunnleggende ferdighetene skal videreutvikles, og det skal besluttes hvordan ulike elementer skal integreres i fagene.

2018 til 2019: I fase 2 av læreplanutviklingen skal myndighetene oppnevne læreplangrupper for de enkelte fagene. Læreplangruppene skal settes sammen av lærere med praktisk erfaring fra skolen, og andre fagpersoner med relevant faglig, pedagogisk, didaktisk og fagdidaktisk kompetanse.

Fra 2019: I fase 3 av læreplanutviklingen skal skoler, skoleeier og lærerutdanningene få mulighet til å forberede seg til å ta læreplanverket i bruk.

En referansegruppe skal følge opp målene i fagfornyelsen og de beslutninger som tas underveis. Den består, i tillegg til Kunnskapsdepartementet, av KS, Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Skolenes landsforbund, Sametinget, Nasjonalt råd for lærerutdanning og Elevorganisasjonen.

– Jeg ønsker meg innspill fra lærere og elever, lærerorganisasjonene, skoleledere, skoleeiere og elever. Og det er ikke sånn at jeg drar rundt til skolene for å få innspill og deretter sitter igjen med fasiten til hva læreplanene skal inneholde. De nye læreplanene skal utarbeides over tid i samspill med alle berørte parter, forsikrer kunnskapsministeren.

Rektor og de seks lærerne tar med seg kunnskapsministeren til en times lunsjsamtale om hva som bør gjøres når fagene skal fornyes. Isaksen stiller spørsmål, lytter og kommenterer svarene han får.

Han innleder med å si litt om hvilke tanker han har gjort seg.

– Læreplanene i skolen har vært utformet litt forskjellig. Noen planer har gått lenger i å styre innholdet i lærernes undervisning enn andre planer. Medlemmene i Ludvigsen-utvalget var opptatt av de fagovergripende temaene. Jeg er i tillegg opptatt av at vi må bygge opp under de eksisterende fagene, sier Isaksen og henvender seg til lærerne for å finne ut om de er enige.

 

Fagovergripende undervisning

– Fagovergripende undervisning er en god idé, men vanskelig å få til i praksis, sier Geir Mandt, som underviser i norsk og kroppsøving. Han er i tillegg lærerspesialist i lese- og skriveopplæring.

Lærer Hege Hall, som også underviser i norsk, mener Ludvigsen-utvalget er gode til å beskrive hvordan fagovergripende læring kan foregå.

– Vi har for eksempel brukt samme tekster i norsk og engelsk, forklarer Hall.

Magnus Larsen er lærer i naturfag og matematikk. Han har bakgrunn som ingeniør og kom inn i skolen etter å ha deltatt i «Teach First Norway», et samarbeidsprosjekt mellom Utdanningsetaten i Oslo kommune, Institutt for lærerutdanning ved Universitetet i Oslo, Statoil og «Teach First UK». Hensikten med det toårige utdanningsprogrammet er å rekruttere realfagslærere til skolen.

– Så «Teach First» har altså virket? spør Isaksen.

– Det virket for meg, svarer Larsen, som valgte å fortsette som lærer.

Han forteller at han har prøvd seg på fagovergripende undervisning i naturfag. Han har blant annet tatt inn temaer fra matematikk, geografi og mat og helse.

Isaksen vil vite om det er nødvendig med læreplanmål i alle fag på hvert trinn.

Mandt sier at i kroppsøving kan man gjerne bruke to eller tre år på å oppnå enkelte mål. Hall sier at man også i norskfaget kan bruke flere år på å nå læreplanmål.

 

– Norskfaget er mer enn ferdigheter

Isaksen vil også vite hvor stor andel av læreplanene som bør fastsettes lokalt og sentralt.

Lærer Thomas Valås mener det er viktig at en del av læreplanen fastsettes lokalt i kommuner og på skoler. Lærerne har allerede brukt mye tid på å formulere tydelige lokale læreplanmål for hvert år.

– Elever landet rundt er forskjellige. Det samme er omgivelsene de vokser opp i. Derfor vil vi ikke ha for stramme rammer eller diktat av hvilke læremidler vi skal velge, sier Valås.

Kunnskapsministeren tenker høyt. Han sier: – Noen elever lærer seg raskt å lese og skrive. Men når de etter to, tre år har lært seg det, er da målet nådd? Kan vi ikke alltid bli bedre lesere og skrivere?

Hall er opptatt av at norskfaget må bli noe mer enn bare en måling av elevenes lese- og skriveferdigheter: – Selv om læreplanene i fag nå skal fornyes, så skal jo også generell del av læreplanen fornyes. Ikke glem overbygningen, det som handler om dannelse, sier Hall.

Isaksen mener elever formulerer seg langt mer skriftlig enn før: – Med internett må de lære kildekritikk i grunnskolen. Jeg lærte ikke kildekritikk og bruk av referanser før på universitetet.

Hall svarer: – Selv om elevene nå formulerer seg mer skriftlig, så er det et skille mellom det korte dagligspråket elevene kommuniserer på digitalt og det litterære språket de skal lære i norskfaget. Vi skal jo lære dem å lese en hel bok, understreker Hall.

 

Kulturkanon i skolen

Rett før Isaksen kom til møtet, diskuterte lærerne behovet for en kanon i norskfaget. Høyres programkomité, ledet av Isaksen, foreslo nylig å nedsette et utvalg som skulle få i oppgave å etablere en såkalt kulturkanon, en liste over de mest sentrale norske kunst- og kulturuttrykk.

– Min tanke var å etablere en slik kanon i samfunnet. Jeg ser ikke noe behov for en slik kanon i skoleverket, sa Isaksen. Han satte dermed et raskt punktum for den diskusjonen.

Valås spør om Isaksen virkelig vil ha mer dybdelæring.

Statsråden bekrefter det. Han sier: Målet vårt er at læreplanene skal få et relevant innhold, tydeligere prioriteringer og at det skal legges til rette for mer dybdelæring.

På det vanskelige spørsmålet «Hva skal ut, hvis mer dybdelæring skal inn?» har lærerne ikke noe konkret råd til kunnskapsministeren.

– Jeg har heller ikke svaret på det, innrømmer Isaksen.

Kunnskapsministeren lurer på om det er for mye fagtrengsel i for eksempel norskfaget og KRLE.

Norsklærer Hall synes det. Mandt er uenig. Det han mener bør tas opp til ny debatt er om alle elever bør ha skriftlig nynorsk, for faget opptar en fjerdedel av tiden til norskfaget, ifølge ham.

 

Praktiske fag

Valås ønsker seg mer praktiske fag på ungdomstrinnet. Flere av kollegene hans tar til orde for et bredere utvalg av valgfag.

– Jeg har forstått at dere vil øke yrkesfagenes status. Det er bra. For mange av våre elever kjeder seg i timene, særlig de som liker praktiske fag, sier Valås og foreslår mopedlappen som valgfag.

Isaksen sier at for få elever i Oslo velger yrkesfag og at noe må gjøres for å endre det. Han berømmer byrådet i Oslo for å være i gang. Men han tror likevel at få Fagerborg-elever vil velge yrkesfag.

– Min statssekretær er fra Eidskog i Hedmark. Han var en av to elever i klassen som begynte på studieforberedende. I Oslo er i situasjonen motsatt. Her velger 20 prosent yrkesfag, sier Isaksen.

Magnus Larsen mener elevene på 10. trinn bør ha to lærere. Da kan noen elever fordype seg i temaer rettet mot yrkesfag, mens andre kan sikte seg inn mot studieforberedende.

En slik deling er Mandt skeptisk til. Han er redd elever som velger yrkesfag på 10. trinn, kan komme til å mangle grunnleggende ferdigheter i fellesfagene. – Også tømrere trenger matematikk, sier han.

Valås sier at da han gikk på lærerutdanningen leste han Jorun Gulbrandsens bok «Er skolen for Ronny eller for Kari?» - I dag er den definitivt for Kari, slår han fast.

Mens noen av lærerne vil ha mer praktisk undervisning, er Mandt er opptatt av at matematikkfaget ikke må bestå av så mange hverdagseksempler at elevene mister taket på teorien bak.

 

Isaksen ønsker flere innspill

Etter en times livlig samtale må statsråden haste videre.

– Har denne samtalen vært nyttig? spør Utdanning.

– Definitivt. Jeg ønsker meg flere slike innspill til arbeidet med fagfornyelsen. Derfor oppfordrer jeg både elever, lærere og deres organisasjoner til å delta aktivt, sier han.

Det samme gjelder KS, Sametinget og Nasjonalt råd for lærerutdanning, som deltar i referansegruppen sammen med lærerorganisasjonene og Elevorganisasjonen. Isaksen inviterer dessuten andre aktører og interessenter. Han vil også vurdere behovet for høringskonferanser, dialogkonferanser, blogger og andre nettverk underveis.

– Partene spiller en veldig viktig rolle i det videre arbeidet. Dette vil ta tid. Fagfornyelsen skal foregå i tre faser. Arbeidet vil pågå helt fram til 2019 når læreplanene skal prøves ut, forsikrer statsråden.

Og siden han har fått kjeft av Arbeiderpartiet for ikke å lytte til lærerne, er han litt ekstra stolt av den prosessen han nå iverksetter, røper han til Utdanning.