Nestleder i UDF Innlandet Thore Johan Nærbøe. (Foto: Jørgen Jelstad
Nestleder i UDF Innlandet Thore Johan Nærbøe. (Foto: Jørgen Jelstad

Lærere har sittet i faggruppa til Nordahl-prosjekt i åtte år

I debatten om smilefjes-kartleggigen har UDF-leder Steffen Handal vært kritisk til at lærere ikke involveres i stor nok grad. Men i Hedmark har forbundet vært representert i faggruppa for "Kultur for læring" i åtte år.

Publisert   Sist oppdatert

– Vi har hatt de samme diskusjonene i Innlandet, både om smilefjes og anna, som de nå har i Sør-Troms. Lærere og tillitsvalgte har hatt tilsvarende innspill. Samtidig har vi i etterkant også registrert positive tilbakemeldinger fra profesjonen, sier nestleder i det nye fylkeslaget Utdanningsforbundet Innlandet, Thore Johan Nærbøe.

I kraft av å være tillitsvalgt er Nærbøe medlem av Oppvekstforum, faggruppa for skoleutviklingsprosjektet "Kultur for læring" i Innlandet.

"Kultur for læring" ble opprinnelig initiert av det som den gangen het Fylkesmannen i Hedmark for at ulike instanser skal jobbe sammen for å bedre kulturen for læring i fylket på alle nivå. er utviklet av professor Thomas Nordahl og Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SEPU) ved Høyskolen Innlandet (HINN). I åtte år har elever i samtlige 22 kommuner i det som tidligere var Hedmark vært en del av prosjektet. Fra 2017 ble også barnehagene innlemmet.

Som en del av prosjektet gjennomføres en kartleggingsundersøkelsen der elever på
1.- 10. trinn evaluerer sin væremåte, innsats og relasjon til både lærer og skolekamerater med bruk av smile- eller surefjes. Det er denne kartleggingen som nå vekker debatt.

"Urovekkende"

I 2019 inngikk Harstad kommune og de øvrige kommunene i Sør-Troms et partnerskap med SEPU og HINN, og i høst ble kartleggingen av elevene gjennomført også der.

I Dagsavisen har nå foresatte og lærere i Harstad slått alarm. De får støtte fra Lærerprofesjonens etiske råd og overlege Stein Førde og barnepsykiater Trond H. Diseth. De to sistnevnte omtaler i et intervju med Dagsavisen kartleggingen som "mishandling" og "strukturell mobbing".

Til samme avis uttalte også Utdanningsforbundets leder Steffen Handal at praksisen er «urovekkende».

– Jeg er svært glad for at lærere og tillitsvalgte i kommunene i Troms nå bidrar til å få dette fram i offentligheten, sa Handal.

Men i åtte år har altså fylkesledelsen i Handals eget forbund vært representert i faggruppa for prosjektet i Hedmark. Det samme har representanter for SEPU. Da Thore Johan Nærbøe overtok som nestleder i UDF Hedmark var det han som fikk oppgaven.

– Helt fra 2012 var det lagt opp til at bredt samarbeid mellom alle parter, også Utdanningsforbundet. Denne viljen til samarbeid om Kultur for læring er blitt høyt verdsatt, forteller Nærbøe.

Vinner og taper

Han tror dette kan ha vært en medvirkende årsak til at til at bølgene ikke har gått så høye i Hedmark som de har gjort i nord.

– Forstår du reaksjonene på kartleggingen fra Sør-Troms ?

– Ja, og det er medlemmer hos som har reagert likt med det vi nå hører nordfra. Men gjennom faggruppa kom vi på innsida. Det var viktig for oss at tillitsvalgte skulle ha påvirkning på alle ledd i prosessen. Da vinner man noe og taper noe. Det betyr ikke at vi lukker øya for det vi ikke liker. Tvert om har vi formidla det tydelig inn i styringsgruppa.

– Skoleledelsen i Harstad mener protestene mot kartleggingen blant lærerne der er overraskende all den tid UDF hadde vært med i prosjektgruppa. Hva tenker du om det?

– Det er urovekkende hvis skoleledelsen i kommunen bruker dette som pressmiddel mot Utdanningsforbundet Harstad. Lærerne i Harstad må få gjøre sine vurderinger, sier Nærbøe.

Lærere involveres ikke godt nok

Da Steffen Handal ble intervjuet i Dagsavisen uttalte han at Utdanningsforbundet lenge har «vært kritiske til at lærere og deres tillitsvalgte ikke involveres godt nok i prosesser som fører til valg av utviklingstiltak og pedagogisk metode.» Men Nærbøe oppfatter ikke Handals uttalelse som en kritikk av hverken de tillitsvalgte eller lærere i Hedmark.

– Det er viktig å minne om at det vi er vært involvert i, er faggruppa for «Kultur for læring». Vi sitter ikke på innsida i Senter for praksisretta utdanningsforskning. Våre kommentarer til prosjektet og undersøkelsene som senteret forvalter, de har vi gitt i faggruppa, sier han, og fortsetter:

– I dette forumet har vi hatt både gjennomslag og nederlag, og fordelinga mellom disse har vært slik at vi konkluderer med at samarbeidet alt i alt har vært godt. Men vil noen kritisere oss for vårt arbeid med skoleutviklingsarbeidet, må vi naturligvis akseptere det.

– Plikter å reagere

Også Steffen Handal sier at han veit at samarbeidet på Hedmark har fungert bra.

– Jeg veit at det er retta kritikk mot smilefjes-skjemaene for sjølevaluering både i Hedmark og i Sør-Troms. Jeg veit også at prosjektet begge steder har omfatta mer enn sjølevaluering, og at samarbeidet i Hedmark på mange områder har vært godt. Et overveiende godt samarbeid gir fruktbare rammer rundt kritikk av enkeltelement, som disse skjemaene, sier Handal, og fortsetter:

– Samtidig er det ikke overraskende at lærere både i Sør-Troms og Hedmark har ulike oppfatninger om dette. Lærere har ikke bare en rett til å fremme kritikk mot verktøy og metoder de mener ikke fungerer til barnets best, de har en plikt til det. Når Stortinget har pekt på at lærerne har ansvaret for valg av metoder og arbeidsmåter, er det fordi vi kjenner elevene og situasjonen best og at vi derfor er best i stand til å vurdere hva som fungerer for ulike elever i ulike sammenhenger.

– Også i Harstad hadde UDF representasjon i styringsorganet for prosjektet. Men de hadde ikke tid til å møte. Hvordan passer det med din kritikk av at lærere ikke blir nok involvert?

– Jeg registrerer at det er ulikt syn hos tillitsvalgte og skolesjefen på i hvilken grad og på hvilken måte det har vært involvering. Vår tillitsvalgte mener at selv om de etter hvert fikk representasjon i styringsorganet for utviklingsprosjektet så var det allerede bestemt at kartleggingsundersøkelsen var en del av utviklingsprosjektet. Jeg mener det nå er viktig at profesjonen tar debatten og at vi får nettopp reelle, kritiske og utviklingsorienterte prosesser.

– Hensikten helliger ikke middelet

– Sjølevalueringsskjemaene som har ført til debatt har som hensikt å styrke elevene påvirkning i evaluerings- og utviklingsprosjekter. Hvis vi ikke bør gjøre det på denne måten, hvordan bør vi gjøre det da?

– Vi kan i hvert fall aldri tillate oss å la hensikten hellige middelet, hvor god den enn er. Elevmedvirkning er alle lærere forpliktet til å realisere, men de må likevel kunne innestå for de metodiske valgene som skal realisere dette. For den enkelte lærer er god og tett dialog med de elevene man har ansvar for den metoden som uten tvil gir best informasjon om hva elevene ønsker og forventer, sier Steffen Handal.

Thore Johan Nærbøe opplyser også at Utdanningsforbundet Innlandet vil ta opp saka på nytt i fylkesstyret, med tillitsvalgte i lokallaga og i styringsgruppa.