Elever som blir hengende etter i blant annet skriving skal få intensiv opplæring, og det er skolen og læreren som avgjør når det skal settes inn intensiv opplæring, og hvordan opplæringen skal gis. Ill.foto: Paal Svendsen
Elever som blir hengende etter i blant annet skriving skal få intensiv opplæring, og det er skolen og læreren som avgjør når det skal settes inn intensiv opplæring, og hvordan opplæringen skal gis. Ill.foto: Paal Svendsen

Elever som henger etter, skal få intensiv opplæring

Elever som blir hengende etter i lesing, regning eller skriving fra 1. til 4. klasse, skal få intensiv opplæring med én gang, ifølge regjeringen.

Regjeringen la i dag frem stortingsmeldingen «Lærelyst – Tidlig innsats og kvalitet i skolen». Regjeringen vil gi alle skoler en lovpålagt plikt til å gi intensiv opplæring i lesing, skriving og regning til elever i 1. til 4. klasse, dersom de strever. I tillegg vil regjeringen innføre en nedre grense for skolekvalitet.

– 10 000 norske elever går ut av ungdomsskolen hvert år uten å kunne lese og regne godt nok. Tidlig innsats er nøkkelen for å snu denne utviklingen, sier statsminister Erna Solberg i en pressemelding.

Regjeringen vil gi alle skoler en plikt til å sette inn intensiv opplæring i lesing, skriving og regning når en elev blir hengende etter de andre.

– Dette skal ikke kreve egne vedtak eller annen form for saksbehandling. Veien til ekstra hjelp og støtte skal bli kortere, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Han sier det er skolen og læreren som avgjør når det skal settes inn intensiv opplæring, og hvordan opplæringen skal gis.

– Vi må bort fra en "vente og se"-holdning i norsk skole. I dag er det altfor mange elever som strever faglig og sosialt, og som ikke får hjelp tidlig nok. For å hjelpe disse barna må vi ta tak i problemene med én gang de oppstår, sier Solberg.

I januar i år kom en ny undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser at forskjellene mellom de beste og svakeste skolene i landet utgjør mer enn ett skoleår med læring for elevene.