Tomt klasserom
Tomt klasserom

Fylker lager egne fraværsregler i videregående

Uklarhet om hvordan fraværsreglene skal tolkes, har ført til at flere fylker nå utarbeider egne regler. Uheldig, mener både Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet.

Publisert Sist oppdatert

Etter at det ble innført nye fraværsregler for elever i videregående skole høsten 2025, har det oppstått en rekke uklarheter rundt hvordan fraværet skal registreres og regelverket praktiseres. 

Utdanningsdirektoratet har, i et forsøk på å rydde opp, kommet med et langt og omfattende rundskriv. Men det er såpass komplisert at både rektorer, lærere og elever er i villrede.

Og både Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen etterlyser en opprydding. I mellomtiden har flere fylkeskommuner laget egne tolkninger av reglene. Og flere fylker er i ferd med å følge etter.

Fylkene lager egne regler 

Martine Løkken Svendsen, leder for Elevorganisasjonen, er bekymret for ulik behandling.

Martine Løkken Svendsen

– Uklarhet rundt de nye reglene har ført til at noen fylkeskommuner lager egne regler. Oslo og Rogaland har for eksempel innført fraværsregler som er enda strengere enn de nasjonale, der elever får fravær for hele timen dersom de kommer et visst antall minutter for seint, forteller hun.

Også Innlandet fylkeskommune har laget egne fraværsregler som går på tvers av de nasjonale reglene. 

Bakgrunnen er at fylkeskommunen mener de nye reglene slår negativt ut for kronisk syke elever. I Innlandet kan rektor nå godkjenne fravær fra første time for elever som er kronisk syke. 

Det er nå tverrpolitisk enighet i Vestland fylke om at de vil innføre samme regel, skriver NRK. 

Etterlyser opprydding

Thom Jambak, nestleder i Utdanningsforbundet, etterlyser at Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet rydder opp i det nye regelverket.

Thom Jambak

– Vi opplever et stort trykk fra medlemmer og tillitsvalgte som er bekymret for at systemet rundt fraværsgrensen fungerer dårlig. Vi mener det er uholdbart at enkelte fylker gjennomfører sin egen praksis i strid med de nasjonale reglene. Fylkene må ta ansvar for å sikre rettferdighet og like regler for alle elever i hele landet, sier Jambak.

Han ber myndighetene om snarest å involvere partene i oppryddingsarbeidet.

– Problemene vi ser er nok et tegn på at de nye reglene ikke er gode nok. Myndighetene bør snarest vurdere hva som skal til for å rette opp i systemet. I dette arbeidet bør partene involveres, sier han.

Går utover syke elever

Nye fraværsregler

De nye fraværsreglene for elever i videregående skole ble innført 1. august 2025. 

Reglene innebærer at elever selv kan melde fra om sykdom og annet fravær opptil 10 prosent av timene i et fag uten legeerklæring. Alt fravær teller, inkludert sykdom, legebesøk og udokumentert fravær.

Etter at grensen på 10 prosent er nådd, må alt fravær dokumenteres av helsepersonell. Noen unntak finnes, som elevrådsarbeid og førerprøven. Slikt fravær må avtales på forhånd.

Overskredet fraværsgrense fører til at eleven ikke får vurdering med karakter i faget.

 

Elevorganisasjonenens leder, Martine Løkken Svendsen, mener at for mye fortsatt er uklart.

– Regjeringen hadde ett tydelig mål med de nye fraværsreglene. De skulle avlaste fastlegene. Jeg mistenker at de ikke utredet hvordan reglene kom til å slå ut for andre helsetjenester, sier hun.

Det som skaper mye frustrasjon nå, er at de nye fraværsreglene ikke skiller mellom gyldig og ugyldig fravær før eleven har nådd fraværsgrensen på 10 prosent.

Tidligere ble det gjort unntak for legeattestert fravær under fraværsgrensen. Det telte fra første dag. 

– De nye fraværsreglene har blant annet ført til at elever avlyser timer hos skolehelsetjenesten av frykt for å overskride fraværsgrensen. Mange elever er redde for å ende opp uten karakter i fag på et senere tidspunkt, sier Løkken Svendsen.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun uttaler at elever ikke vil miste karakter for å besøke skolehelsetjenesten. Samtidig bekrefter hun at det å gå til skolehelsetjenesten skal registreres som fravær, helt til eleven har nådd grensen på 10 prosent.

 Elever møter med feber

Skoler rapporterer også om at elever møter på skolen med feber, noe som gjør at de står i fare for å smitte medelever og lærere. Dette kan også føre til flere syke og forlengelse av egen sykdom.

Dessuten rapporteres det om at de nye fraværsreglene har ført til at elever med kronisk sykdom er i ferd med å gi opp videregående. Det at sykehusbesøk ikke teller som gyldig fravær fra første dag, gjør at kronisk syke elever er usikre på om de kan oppnå vitnemål. 

Nylig fortalte NRK om blinde Oliver som ikke får gyldig fravær når han skal på sykehuset. Moren forteller til NRK at sønnen føler seg stigmatisert og urettferdig behandlet.

– Faren for å bryte fraværsgrensen blir stor for de kronisk syke, forteller rektor ved Førde vidaregåande skule, Mats Bryne til NRK.

Kunnskapsministeren sier til NRK at det gjelder egne regler for kronisk syke elever. Men kronisk syke elever er likevel redde for at de risikerer å ende opp med ikke vurdert (IV) i flere fag.

Kan ramme kreftsyke elever

Tidligere har kronisk syke elever kunnet trekke fra inntil 10 dager dokumentert sykefravær på vitnemålet. Forutsetningen er at eleven leverer inn legeerklæring på forhånd.

Denne regelen omtales ikke i rundskrivet fra Utdanningsdirektoratet. Utdannignsnytt får likevel bekreftet fra Udir at den skal gjelde fortsatt. Også elever som deltar i tillitsvalgtsarbeid skal etter søknad kunne trekke fra 10 fraværsdager på vitnemålet.

Men hva skjer dersom sykdommen oppstår akutt og det ikke er gjort en forhåndsavtale?

Bjørn Lyngedal, direktør for opplæring og kompetanse i Vestland fylkeskommune, forteller til NRK at elever som er til kreftbehandling på sykehus får fravær fra første timen de er borte fra skolen. Disse elevene står i fare for å miste karakter i alle fag, påpeker han.

– Dette er rett og slett helt urimelig, uttaler Lyngedal til NRK.

 - Et politisk spørsmål

Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet, mener problemet rundt den nye fraværsgrensa ikke lar seg løse bare gjennom rundskriv og presiseringer. Han understreker, overfor Utdanningsforbundets nettside, at det må utarbeides praktiske løsninger som faktisk svarer på de utfordringene lærere og ledere møter ute i skolen.

Da trengs det samarbeid mellom Udir, fylkene og Visma, som er leverandøren av det tekniske verktøyet for fraværsføring og fraværsadministrasjon, mener han.

– I dette arbeidet blir det avgjørende å lytte til tilbakemeldingene og innspillene fra lærere, ledere og tillitsvalgte og å trekke dem inn i utarbeiding av løsninger. Det er kanskje den viktigste faktoren for å sikre at fraværsgrensen skal fungere i praksis, uttaler Geir Røsvoll.

Utdanningsnytt har spurt Utdanningsdirektoratet om det kommer nye fraværsregler eller endringer i de eksisterende reglene. På epost skriver Utdanningsdirektoratet at det er et politisk spørsmål som må rettes til Kunnskapsdepartementet.

De skriver også at «Fylkeskommunen bestemmer hvordan fravær føres, og rektor godkjenner søknader om fraværsfratrekk.»

– KD mener reglene må gå seg til

Etter å ha henvendt oss til Kunnskapsdepartementet får Utdanningsnytt svar fra statssekretær Øyvind Jacobsen (Ap).  På spørsmål om fylkeskommunene kan lage egne fraværsregler, svarer han:

– Fraværsreglene er nasjonale regler som er fastsatt i opplæringsforskriften. De skal alle fylkeskommunene forholde seg til, skriver Jacobsen i en epost.

– Hvordan skal dere sørge for lik bruk av registreringsverktøy og at reglene praktiseres likt?

 – Det vil kunne oppstå usikkerhet når et nytt regelverk innføres. Utdanningsdirektoratet har derfor oppdatert veiledningen på sine nettsider med de siste endringene i regelverket, og de vurderer fortløpende om det er behov for ytterligere justeringer i veiledningen. Hvilke systemer fylkeskommunene bruker for å registrere fravær er det fylkeskommunen selv som bestemmer.

 – Vil kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og KD se på regelverket på nytt?

 – Nå må disse reglene få gå seg til. Deler av veiledningen ble nylig justert for å gjøre den lettere å forstå. Direktoratet vurderer fortløpende om det er behov for ytterligere justeringer i veiledningen.

– Hvordan skal dere legge til rette for at kronisk syke elever skal kunne fullføre og bestå videregående?

– Det er egne regler for elever som har dokumentasjon fra helsepersonell på at de har høyere risiko for helserelatert fravær, for eksempel på grunn av kronisk sykdom. De kan levere egenmelding for dette fraværet også etter at ti prosenten er nådd.