
Handlingsrommet for lek i skolen er allerede der – bruk det!
Debatt: De som taper mest på en ustrukturert skolehverdag med mindre fokus på lesing og skriving er elever med lærevansker og elever fra ressurssvake hjem.
Arbeiderpartiet har nylig lansert det de kaller en "snuoperasjon" i skolen. Statsminister Jonas Gahr Støre og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun vil satse på "mer lek" og fjerne kartleggingsprøver i første klasse for å få plass til det. De gir inntrykk av at dette er et nytt valgløfte som krever politiske vedtak.
Det er tull.
Nordtun bekreftet nemlig selv at «dagens regelverk gir både et pedagogisk handlingsrom til å tilrettelegge opplæringen i klasserommet, og stiller samtidig også krav til å ivareta de yngstes behov for lek i skolen» da jeg stilte henne spørsmål om dette på Stortinget.
Høyre er opptatt av at leken skal ha en naturlig plass i skolen, særlig for de yngste barna. Det er ingen motsetning mellom lek og læring og i overgangen fra barnehage til skole er lek helt avgjørende for barns trivsel, læring og utvikling.
Dagens læreplanverk, som ble innført av Høyre i regjering, presiserer allerede at "et bredt spekter av aktiviteter, fra strukturert og målrettet arbeid til spontan lek, gir elevene en erfaringsrikdom. Lek gir mulighet til kreativ og meningsfylt læring." Dette er også konkretisert i flere kompetansemål for de yngste elevene.
Når kunnskapsministeren selv har sagt at «rammeverket er klart og det må fylles med lek og handlingsrom for lærerne» – da blir det nesten parodisk at regjeringen nå fremstiller mer lek i skolen som et nytt løfte og en «snuoperasjon».
Et godt eksempel på hvordan handlingsrommet kan utnyttes, finner vi i Høyre-styrte Tønsberg kommune. Her har de lykkes med å integrere lek i undervisningen på en måte som både fremmer læring og trivsel for førsteklassingene. De har ikke erstattet faglig innhold med lek, men tvert imot, brukt leken som en metode for å styrke elevenes læring. Tønsberg kommune har rett og slett brukt det handlingsrommet som allerede finnes i læreplanverket.
Resultatene i Tønsberg er lovende og viser at elevene er mer motiverte, samarbeider bedre, det er færre konflikter, og lærerne melder om økt trivsel i klasserommene og elever som er bedre forberedt for klasseromsundervisning.
Høyre har alltid ment at skolen skal kombinere lek og læring på en fornuftig måte, særlig for de yngste elevene. Grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og tallforståelse er avgjørende for videre læring, og kartleggingsprøver er et viktig verktøy for å sikre at disse ferdighetene utvikles fra starten av.
De som taper mest på en ustrukturert skolehverdag med mindre fokus på lesing og skriving er elever med lærevansker og elever fra ressurssvake hjem. Ifølge professor og senterleder ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning på UiS, Kjersti Lundetræ, er det elever som har lave leserelaterte ferdigheter ved skolestart som vinner mest på at man introduserer bokstaver tidlig, og gutter har større fremgang enn jenter i første klasse.
I stedet for å love en «snuoperasjon» som det allerede er handlingsrom for i læreplanverket, burde regjeringen heller sørge for at skolene får de ressursene og den kompetansen de trenger for å utnytte handlingsrommet som allerede finnes. Dersom Arbeiderpartiet virkelig ønsker å forbedre skolehverdagen for de yngste elevene, burde de satse på det vi foreslår og prioriterer i våre alternative budsjetter: flere kvalifiserte lærere som har mer tid til hver enkelt elev, flere yrkesgrupper i laget rundt læreren og eleven og et styrket fokus på tidlig innsats. For oss handler det ikke om tomme løfter, men om konkrete satsinger som gir lærerne tid og kompetanse til å gi god undervisning tilpasset hver enkelt elev.
For skal vi gi alle barn like muligheter, må dyktige lærere også få drive god lese- og skriveopplæring. Det er ingen motsetning mellom skoleglede, bokstavlæring og lek.
Ja takk til alle tre.