Forsker Thomas Nordahl er positiv til forslaget om heldagsskole for de minste. Her snakker han med kunnskapsminister Jan Tore Sanner i 2018. Arkivfoto: Utdanning.
Forsker Thomas Nordahl er positiv til forslaget om heldagsskole for de minste. Her snakker han med kunnskapsminister Jan Tore Sanner i 2018. Arkivfoto: Utdanning.

Forsker: – Heldagsskole er det beste forslaget fra Stoltenberg-utvalget

Forsker Thomas Nordahl mener heldagsskole for de minste vil bidra til å utjevne kjønnsforskjeller og sosiale forskjeller. Men det vil også være dyrt.

Publisert

I dag la Camilla Stoltenberg frem rapporten fra ekspertutvalget hun har ledet. De har sett på ulike tiltak for å utjevne kjønnsforskjellene i skolen. Blant de 64 forslagene er å innføre heldagsskole for 1.–4. trinn.

– Vi foreslår ikke å utvide timetallet til undervisning, men at timene spres over en større del av dagen, sa Stoltenberg på dagens pressekonferanse.

Målet er at barna skal gjøre ferdig lekser på skolen og at skoledagen skal inneholde mer fysisk aktivitet og frilek.

Pedagogikkprofessor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Innlandet mener at dette er det beste forslaget.

– Det er nok også det dyreste forslaget, men å tilby både mer aktivitet og leksehjelp vil være med på å utjevne forskjellene. Forskning viser at en heldagsskole også bidrar til å utjevne de sosiale forskjellene, sier Nordahl.

 

Gratis førskole

Utvalget foreslår også at det blir gratis førskole for 5-åringer.

– En del gutter har kjempeutfordringer i skolen, og et år på førskole kan forberede dem bedre sosialt til å takle skolen. Overgangen fra barnehage til skole kan være utfordrende, men et fast opplegg for alle kan gjøre dette lettere.

Fleksibel skolestart mener skoleforskeren ikke nødvendigvis er en god idé.

– Hva med handikappede elever? Skal de ha utsatt skolestart? Noen elever vil kanskje ikke ha den modenheten det kreves på flere år, skal de aldri starte da? Barn vet hvor gamle de er og skjønner at det er noe galt hvis de må være et år lenger i barnehage enn andre barn. Jeg vet ikke om det er godt nok begrunnet, sier Nordahl.

 

Mulighet til å forbedre karakterer

Det foreslås også en nedre karaktergrense for å få begynne på studiespesialisering på videregående opplæring.

– Da må det i langt større grad være mulig å forbedre karakterene sine. Det vil ramme gutter mest. Tilbud om et 11. skoleår ved egne skoler, slik de har i Danmark, er jeg veldig for, sier Nordahl.

Les også om de danske efterskolene for ungdomsskoleelever.

Han synes også det er interessant at det foreslås kjønnspoeng på linjer der det er veldig overvekt av ett av kjønnene.

– Det er mange gode forslag i denne rapporten. Jeg ser blant annet at de foreslår noe av det samme som vi har foreslått da vi laget rapport om spesialundervisning. At elever i større grad skal være i klassen og være en del av fellesskapet. Mange gutter tas i dag ut og er sammen med ufaglærte assistenter. De møter nesten ikke lærere i løpet av skoledagen. Det er ikke bra. Da mister de både undervisning og sosial omgang, sier Nordahl.

Utvalget anbefaler å innføre lovkrav om at alle skoler skal ha en støttemodell med tre nivåer: tilpasset støtte i ordinær undervisning, intensiv opplæring i kortere perioder og spesialundervisning etter sakkyndig vurdering.

 

Les også: På høy tid å løfte guttene