Dansk professor: Yrkesfag gir fordeler på flere nivåer

– Yrkesfagene er under press, men å satse på yrkesfag gir fordeler både på samfunnsnivå, bedriftsnivå og for den enkelte elev eller student, sier Christian Helms Jørgensen. 

Han er professor emeritus ved Institutt for mennesker og teknologi på Center for arbeidslivsforskning ved Universitetet i Roskilde.

Jørgensen peker på at yrkesfaglig arbeid handler om mye mer enn profesjonalisering av arbeid på lavere nivå.

– Det handler om hele arbeidsprosessen med dens ulike arbeidsfunksjoner. Det handler ikke bare om å utføre, men også om å planlegge, koordinere og kontrollere. Dermed inneholder yrkesfag elementer av ledelse, prosjektledelse, kundekontakt, rapportering og også selvledelse. Yrkesfag har en bred tilnærming. Det gir en stor grad av fleksibilitet fordi en fagarbeider kan utføre mange ulike oppgaver i en bedrift. Siden utdanningen er standardisert, kan fagarbeidere også flytte mellom ulike bedrifter. Dette fremmer også samarbeid omkring yrket og gjør det enklere å bli enige om lønn, sier den danske professoren.

Fordeler på bedriftsnivå

Han framholder at yrkesfag slik det defineres i Nord-Europa (som de nordiske land og Tyskland) innebærer en profesjonalisering av utdanning og arbeid på et høyere nivå. Det er en fordel for den enkelte arbeider, som med dette vil oppleve en yrkesidentitet og stolthet knyttet til faget og arbeidet. For samfunnet er dette en fordel fordi det understøtter en kunnskapsbasert økonomi.

– Yrkesfaglig opplæring slik den er lagt opp og praktiseres i arbeidslivet i Nord-Europa, fører til organisasjonsformer med mindre hierarki og større grad av selvstendighet samtidig som det gir høyere arbeidskvalitet. Dette medvirker i neste rekke til mindre maktdistanse i organisasjonen og bedre kommunikasjon mellom topp og bunn. Kunnskapen flyter lettere på tvers av nivåer, noe som blant annet fremmer innovasjon. Det bidrar også til medbestemmelse for de ansatte, forklarer Jørgensen.

 I land som USA og Storbritannia er det mer bedrifts- og jobbspesifikk utdanning som gjelder.

– Der råder et mer tradisjonelt syn på ledelse der selvstendighet og medbestemmelse ofte blir sett på som et problem fordi det reduserer ledelsens kontroll med arbeidet, og dermed noe som utfordrer ledelsens maktposisjon. Denne ledelsesfilosofien kjennetegnes av toppstyring, såkalt taylorisme, new public management, spesialisering, rutinearbeid og regelstyring. Standardisert masseproduksjon dominerer, og håndverksarbeid blir sett som mindre effektivt. Dette bidrar langt på vei til å undergrave ulike typer yrkesfaglig arbeid, påpeker Jørgensen.

Han trekker frem fordelen ved at yrkesfag bygger på og fremmer trepartssamarbeidet i Norden. 

– Yrkesfag bygger på en veksling mellom skole og praksis. Det knytter utdanning og arbeidsliv sammen. Videre kombineres ulike typer kunnskap og ferdigheter – praktiske som teoretiske, sier Jørgensen. 

– Det er etter forholdene lett for unge å komme ut i arbeid i nordiske land fordi integrasjon i arbeidslivet er en del av utdanningen. I Norge er det i tillegg opplæringskontorer som understøtter overgangen fra utdanning til yrkesliv. Yrkesfag byr også på en yrkesidentitet som letter inngangen til arbeidsmarkedet, og som gjør yrkesutdanning attraktivt for mange unge. I tillegg har de tilgang til en yrkesfaglig organisasjon, sier han.

Fremmer integrasjon

Den danske professoren mener yrkesfag fremmer integrasjon av unge i arbeidsmarkedet og støtter opp under kontinuerlig faglig utvikling og læring. I tider med økt ustabilitet på arbeidsmarkedet så vil et yrke innebære en mer stabil tilknytning.

– Men det yrkesfaglige arbeidsmarkedet er også under press. Det skjer blant annet gjennom outsourcing og automatisering. For bransjer der det ikke er mulig å flytte produksjonen, er det et alternativ for arbeidsgivere å flytte arbeidere inn. Dermed tar de over jobber som har vært forbeholdt arbeidere med yrkesutdanning. Dette fører til press på lønnen og autonomien til de yrkesutdannede, sier professoren.

Jørgensen legger til at det har vært og er press også på den yrkesfaglige utdanningen. Den har fått redusert status sammenlignet med allmennutdanning som studieforberedende utdanning. Her vil imidlertid yrkesfaglig utdanning være et attraktivt tilbud til unge som ikke er orientert mot det akademiske.

Er det nok?

 Det er også et spørsmål om det er nok læreplasser og lærlingplasser av god nok kvalitet. Dette påvirkes også av en betydelig innvandring av arbeidskraft og i hvilken grad bedriftene prioriterer å ta inn lærlinger.

– For at yrkesfaglig utdanning skal bestå, er vi avhengig av unge som ser utdanningen som attraktiv, at utdanningen bidrar til positiv status og image.

Professoren roper et varsku om at innvandring kan føre til at bedriftene får lett tilgang til arbeidskraft, og at de derfor unnlater å ta samfunnsansvar for utdanning av fagarbeidere og lærlingplasser. På sikt kan dette føre til at man heller konkurrerer på pris enn på kvalitet (low skills – low pay) som vi har sett i andre land. Det institusjonelle samarbeidet rundt yrkesfag risikerer derfor å bli svekket.

Utnytte kompetansen

– Det er derfor viktig at bedriftene er bevisst betydningen av å tilby lærlingplasser, og at ledere i bedriftene ser fordelene med å utnytte den brede kompetansen som de yrkesutdannede tilbyr. Det er sentralt at arbeidsavtaler bidrar til å bevare kompetansen, og at den ikke motarbeides av en kortsiktig konkurranse om lønn der kvalitet kommer i andre rekke, slår han fast.

Samtidig peker han på tendenser som går motsatt vei.

 – I Danmark har vi sett press på områder der fagarbeidere har dominert, men der kompetansekravene strengt tatt ikke er så store. Strategien til ulike fagforbund har vært å la de med lavere utdanning få jobber med enklere arbeidsoppgaver og så oppgradere de med yrkesfag til mer krevende oppgaver med elementer av ledelse. Oppgraderingen har den fordelen at alle blir løftet opp – også de ufaglærte, som med dette får mer kvalifiserte oppgaver. Vi ser at flere i Danmark nå gjennomfører yrkesutdanning på grunn av økt konkurranse om ufaglærte jobber, avslutter Jørgensen.