Yrkesfag kan bli en salderingspost

Med andre ord: For at kuttene skal monne, er det her det må kuttes.

Men prøv, som politiker, å foreslå kutt innen samferdsel. Da blir velgerne plutselig veldig engasjerte og protesterer høylytt i alle tenkelige medier. Å utsette oppgradering av en veistrekning, legge ned en bussrute eller kutte antall avganger i en båtrute kan fort føre til noe som nærmest ligner en lokal revolusjon. 

For ikke å snakke om bompenger! Da Rogaland fylkeskommune for noen år siden ville innføre rushtidsavgift, stilte en stor mengde ellers fornuftige mennesker seg opp og demonstrerte utenfor fylkesutvalgssalen. Situasjonen opplevdes såpass truende at fylkeskommunen måtte innføre ekstra sikkerhetstiltak på fylkeshuset.

Kuttes litt hvert år

Som politiker kan det da være fristende å heller kutte i noe som ikke merkes så godt – i hvert fall ikke på kort sikt. Videregående skole har i flere år opplevd at det kuttes litt hvert år, og på stadig mer kreative måter. Flere elever i hver klasse, kutt i tildelingen av kontaktlærertillegg til skolene, sammenslåing av yrkesfagklasser i teorifagene, kutt i lærebokbudsjettet og kutt i utstyrsbudsjettet er bare noen eksempler. 

På flere skoler tas det inn flere elever i klassene enn det er fysisk plass til på verkstedene, med den begrunnelsen at «det er alltid et par stykker som slutter i løpet av de første månedene».

Fagtilbudet svekkes ved at fylkeskommunene legger ned tilbud som er dyre i drift, og dersom det skal opprettes nye tilbud, oppretter de disse innen studiespesialisering eller såkalte lette yrkesfag, som helse og oppvekst. Fylkeskommunene har ikke råd til å opprettholde tilbud i små fag, noe som får konsekvenser også for næringslivet. I delrapport 3 i evalueringen av fagfornyelsen yrkesfag melder flere lærebedrifter i små fag nå at de ikke lenger får tak i lærlinger lokalt, siden de nye, mindre vg2-tilbudene ikke tilbys på skoler i nærområdet.

Yrkesfaglig fordypning

Men et av de kuttene som nok får aller størst konsekvenser for yrkesfagelevene, handler om faget yrkesfaglig fordypning. Dette sies det ganske mye om i evalueringen av fagfornyelsen yrkesfag. Nesten en fjerdedel av lærebedriftene melder at elevene ikke er forberedt på å komme ut i arbeidslivet, at de mangler engasjement, og at de krever tettere oppfølging enn før. 

En mulig forklaring er ifølge rapporten at elevene i mindre grad har vært ute i yrkesfaglig fordypning på grunn av koronapandemien. Dette viser viktigheten av YFF-faget for gode overganger til læretid.

Bedriftene er i evalueringen tydelige på at de ønsker seg mer oppfølging fra elevenes faglærer når de er utplassert, og at mer samarbeid mellom skole og arbeidsplass er en avgjørende nøkkelfaktor for å lykkes. 

Videre peker bedriftene på at det er viktig å samarbeide med skoler om opplæring og forståelse for kompetansebehov. Når bedriftene tydelig uttrykker at de ønsker tettere samarbeid og besøk fra lærerne i praksisperioden, er det en veldig dårlig idé å kutte i timene faglærerne får til å følge opp elevene.

Dårlig økonomi skaper dilemmaer

Ikke minst er yrkesfaglig fordypning en viktig rekrutteringsarena. En bedrift sier det slik i rapporten: «Vi ønsker de som passer hos oss. Utplassering er veldig viktig for å få vist hvilke forventninger vi har, og en fin måte for dem å få vist seg fra sin beste side på, det blir som et kjempelangt intervju.» Flertallet av lærlingene som er spurt, svarer at de har fått læreplass ved selv å ta kontakt med bedriftene. 

Da er det utvilsomt en fordel om de allerede har vært utplassert i bedriften, og både de og bedriften har hatt gode erfaringer med det. All erfaring viser at dersom elevene skal ha et best mulig utbytte av utplassering i YFF-faget, må faglærerne følge tett opp.

Rapporten peker på at økonomien på skolene skaper dilemmaer og hindringer for å kunne oppfylle kravene til en opplæring i tråd med intensjonene i læreplanene. Dette må politikerne ta på alvor! Fylkeskommunene, og ikke minst den enkelte skole, må sikres nok ressurser til å gi et skikkelig tilbud til ungdommene våre. Det er tross alt de som er framtidens arbeidstakere.