Yrkesfag kan bli en salderingspost
For å få den fylkeskommunale økonomien til å gå opp må politikerne kutte utgifter. Vi har sett at det ofte går utover yrkesfag.
Med andre ord:
For at kuttene skal monne, er det her det må kuttes.
Ingeborg Lovise Tyse
er fra Randaberg i Rogaland og har undervist på videregående siden 2004. Hun er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og leder yrkesfaglig forum. Hun er også fast spaltist i Yrke.
Men prøv, som
politiker, å foreslå kutt innen samferdsel. Da blir velgerne plutselig veldig
engasjerte og protesterer høylytt i alle tenkelige medier. Å utsette
oppgradering av en veistrekning, legge ned en bussrute eller kutte antall
avganger i en båtrute kan fort føre til noe som nærmest ligner en lokal
revolusjon.
For ikke å snakke om bompenger! Da Rogaland fylkeskommune for noen
år siden ville innføre rushtidsavgift, stilte en stor mengde ellers fornuftige
mennesker seg opp og demonstrerte utenfor fylkesutvalgssalen. Situasjonen
opplevdes såpass truende at fylkeskommunen måtte innføre ekstra
sikkerhetstiltak på fylkeshuset.
Kuttes litt hvert år
Som politiker
kan det da være fristende å heller kutte i noe som ikke merkes så godt – i
hvert fall ikke på kort sikt. Videregående skole har i flere år opplevd at det
kuttes litt hvert år, og på stadig mer kreative måter. Flere elever i hver
klasse, kutt i tildelingen av kontaktlærertillegg til skolene, sammenslåing av
yrkesfagklasser i teorifagene, kutt i lærebokbudsjettet og kutt i
utstyrsbudsjettet er bare noen eksempler.
På flere skoler tas det inn flere
elever i klassene enn det er fysisk plass til på verkstedene, med den
begrunnelsen at «det er alltid et par stykker som slutter i løpet av de første
månedene».
Fagtilbudet
svekkes ved at fylkeskommunene legger ned tilbud som er dyre i drift, og dersom
det skal opprettes nye tilbud, oppretter de disse innen studiespesialisering
eller såkalte lette yrkesfag, som helse og oppvekst. Fylkeskommunene har ikke
råd til å opprettholde tilbud i små fag, noe som får konsekvenser også for
næringslivet. I delrapport 3 i evalueringen av fagfornyelsen yrkesfag melder
flere lærebedrifter i små fag nå at de ikke lenger får tak i lærlinger lokalt,
siden de nye, mindre vg2-tilbudene ikke tilbys på skoler i nærområdet.
Yrkesfaglig fordypning
Men et av de
kuttene som nok får aller størst konsekvenser for yrkesfagelevene, handler om
faget yrkesfaglig fordypning. Dette sies det ganske mye om i evalueringen av
fagfornyelsen yrkesfag. Nesten en fjerdedel av lærebedriftene melder at elevene ikke er forberedt på å komme ut i arbeidslivet, at
de mangler engasjement, og at de krever tettere oppfølging enn før.
En mulig
forklaring er ifølge rapporten at elevene i mindre grad har vært ute i
yrkesfaglig fordypning på grunn av koronapandemien. Dette viser viktigheten av
YFF-faget for gode overganger til læretid.
Bedriftene er i
evalueringen tydelige på at de ønsker seg mer oppfølging fra elevenes faglærer
når de er utplassert, og at mer samarbeid mellom skole og arbeidsplass er en
avgjørende nøkkelfaktor for å lykkes.
Videre peker bedriftene på at det er
viktig å samarbeide med skoler om opplæring og forståelse for kompetansebehov.
Når bedriftene tydelig uttrykker at de ønsker tettere samarbeid og besøk fra
lærerne i praksisperioden, er det en veldig dårlig idé å kutte i timene
faglærerne får til å følge opp elevene.
Dårlig økonomi skaper dilemmaer
Ikke minst er
yrkesfaglig fordypning en viktig rekrutteringsarena. En bedrift sier det slik i
rapporten: «Vi ønsker de som passer hos oss. Utplassering er veldig viktig for
å få vist hvilke forventninger vi har, og en fin måte for dem å få vist seg fra
sin beste side på, det blir som et kjempelangt intervju.» Flertallet av
lærlingene som er spurt, svarer at de har fått læreplass ved selv å ta kontakt
med bedriftene.
Da er det utvilsomt en fordel om de allerede har vært
utplassert i bedriften, og både de og bedriften har hatt gode erfaringer med
det. All erfaring viser at dersom elevene skal ha et best mulig utbytte av
utplassering i YFF-faget, må faglærerne følge tett opp.
Rapporten peker
på at økonomien på skolene skaper dilemmaer og hindringer for å kunne oppfylle
kravene til en opplæring i tråd med intensjonene i læreplanene. Dette må politikerne ta på alvor! Fylkeskommunene, og ikke minst den
enkelte skole, må sikres nok ressurser til å gi et skikkelig tilbud til
ungdommene våre. Det er tross alt de som er framtidens arbeidstakere.