

En lærers takk til avgangselevene
Debatt: Sjelden har noen irritert meg så grenseløst. Men gjett om jeg er stolt! Takk til alle elevene på vg2 dette skoleåret.
På mandag takket jeg av elevene mine på vg2 etter to innholdsrike år.
Jeg fikk blomster, vin, kort og en stående invitasjon til å ta en øl med noen av gutta i sommer. De små « barna mine» hadde tross alt blitt «voksne», og bikket de magiske 18 år. Godt mulig at jeg kommer til å møte opp om de inviterer!
Fotball hver uke
15 elever fullfører i år, og denne gjengen er ekstra spesiell. Aldri før har jeg tatt inn så mange elever rett fra 10. klasse. Som jeg sa til kassen på siste dag: Sjelden har noen irritert meg så grenseløst over så lang tid, gitt meg så mange magesår og pusha grensene mine så til de grader i klasserommet som de to årene her, men gjett om jeg er stolt.
Kanskje det ikke var en dum idé å spille fotball med gjengen en time i uka gjennom hele vg1 for å bygge relasjoner. Det var litt godt (for både meg og elever) å få inn noen taklinger her og der, og ekstra moro med tanke på at jeg gikk igjennom hele vg1 ubeseiret. Det er noe jeg brukte gjennom hele vg2.
For å ikke snakke om de stakkarene som heier på Vålerenga. Jepp, de fikk kjørt seg. Hver mandag …
Rake rygger
Å se utviklingen, rake rygger som har fått trua på seg selv, elever som tørker tårer over egen prestasjon på eksamen.. Ja, jeg er skikkelig, skikkelig stolt!! Og ja, jeg tørket også et par tårer de dagene!
Jeg er stolt over den telefonen på morgenen som forteller at de beklager over at de er litt sene, men de kommer- og nei, de får verken anmerkning eller minuttfravær. Men, vi ønsker hverandre en god morgen når elev ankommer. Jeg er kjempestolt over å se ungdom som har fått trua på seg selv og egne evner!! Jeg er stolt over at alle har bestått alle fellesfag og praktisk eksamen, til tross for elendige erfaringer fra ungdomsskolen. (Kudos til fellesfaglærere som mestrer det å tenke utenfor boksen).
Ungdommens eget språk
Så ja, til gjengen på praksisbrev vg2: Takk!
Takk for to fine og innholdsrike år! Det er akkurat elever som dere, som gjør det verdt å fortsette år etter år. Og ja, jeg kommer til å holde et øye med dere!
Jeg slår i år som i fjor et ekstra slag for alternativ undervisning, og for å bruke ungdommens språk:
Det er faktisk "dritkult" når ungdom endelig mestrer skolen etter mange år med motgang.
Det føles litt som om jeg sender «barna» mine ut i den store verden, og jeg vet at de kommer til å mestre nye utfordringer med glans. Jeg er stolt av hver og en av dere, og jeg gleder meg til å se hvor langt dere kan nå.