Disse blomstene fikk Åshild Tårnesvik av elevene sine. Nå takker hun dem.

En lærers takk til avgangselevene

Debatt: Sjelden har noen irritert meg så grenseløst. Men gjett om jeg er stolt! Takk til alle elevene på vg2 dette skoleåret.

Publisert

På man­dag tak­ket jeg av ele­ve­ne mine på vg2 et­ter to inn­holds­ri­ke år.

Jeg fikk bloms­ter, vin, kort og en stå­en­de in­vi­ta­sjon til å ta en øl med noen av gut­ta i som­mer. De små « bar­na mine» had­de tross alt blitt «voks­ne», og bik­ket de ma­gis­ke 18 år. Godt mu­lig at jeg kommer til å møte opp om de inviterer!

Fotball hver uke

15 ele­ver full­fø­rer i år, og den­ne gjen­gen er eks­tra spe­si­ell. Ald­ri før har jeg tatt inn så man­ge ele­ver rett fra 10. klas­se. Som jeg sa til kas­sen på siste dag: Sjel­den har noen ir­ri­tert meg så gren­se­løst over så lang tid, gitt meg så man­ge ma­ge­sår og pus­ha gren­se­ne mine så til de gra­der i klas­se­rom­met som de to åre­ne her, men gjett om jeg er stolt.

 Kan­skje det ikke var en dum idé å spil­le fot­ball med gjen­gen en time i uka gjen­nom hele vg1 for å byg­ge re­la­sjo­ner. Det var litt godt (for både meg og ele­ver) å få inn noen tak­lin­ger her og der, og eks­tra moro med tan­ke på at jeg gikk igjen­nom hele vg1 ube­sei­ret. Det er noe jeg bruk­te gjen­nom hele vg2.

For å ikke snak­ke om de stak­ka­re­ne som hei­er på Vå­ler­en­ga. Jepp, de fikk kjørt seg. Hver man­dag …

Rake rygger

Å se ut­vik­lin­gen, rake ryg­ger som har fått trua på seg selv, ele­ver som tør­ker tå­rer over egen prestasjon på eks­amen.. Ja, jeg er skik­ke­lig, skik­ke­lig stolt!! Og ja, jeg tør­ket også et par tå­rer de dagene!

Jeg er stolt over den te­le­fo­nen på mor­ge­nen som for­tel­ler at de be­kla­ger over at de er litt sene, men de kom­mer- og nei, de får ver­ken an­merk­ning el­ler mi­nutt­fra­vær. Men, vi øns­ker hver­and­re en god mor­gen når elev an­kom­mer. Jeg er kjem­pe­stolt over å se ung­dom som har fått trua på seg selv og egne ev­ner!! Jeg er stolt over at alle har be­stått alle fel­les­fag og prak­tisk eks­amen, til tross for        elen­di­ge er­fa­rin­ger fra ung­doms­sko­len. (Ku­dos til fel­les­fag­læ­re­re som mest­rer det å ten­ke uten­for bok­sen).

 Ungdommens eget språk

Så ja, til gjen­gen på prak­sis­brev vg2: Takk! 

Takk for to fine og inn­holds­ri­ke år! Det er ak­ku­rat ele­ver som dere, som gjør det verdt å fort­set­te år etter år. Og ja, jeg kom­mer til å hol­de et øye med dere! 

Jeg slår i år som i fjor et eks­tra slag for al­ter­na­tiv un­der­vis­ning, og for å bru­ke ung­dom­mens språk:

Det er fak­tisk "dritkult" når ung­dom en­de­lig mest­rer sko­len et­ter man­ge år med mot­gang.

Det fø­les litt som om jeg sen­der «bar­na» mine ut i den sto­re ver­den, og jeg vet at de kom­mer til å mest­re nye ut­ford­rin­ger med glans. Jeg er stolt av hver og en av dere, og jeg gle­der meg til å se hvor langt dere kan nå.

 

Powered by Labrador CMS