Norske elever på utveksling prøver seg som tyskere i tre uker

Yrke møter sju norske elever ute i bedrifter i Tyskland, besøker to store skoler med yrkesopplæring. Vi vil høre hvordan norske og tyske lærere legger opp utvekslingen. Både de norske, og de tyske, har opparbeidet seg lang og god erfaring.

Aron og Helge låner sykler for å tråkke ut til tømrerfirmaet litt utenfor bysentrum. Derfra får de sitte på med andre ansatte når de kjører ut til ulike arbeidsplasser.

Joleen gleder seg til å jobbe i dyrebutikk, men får seg en real støkk første morgenen. En av oppgavene hennes er å fore edderkopper og reptiler. Hun er livredd slike skapninger. Men det ordner seg. Hun får en annen jobb der hun stortrives.

 Den tyske utdanningsmodellen

Den tyske modellen for fag- og yrkesutdanning skiller seg vesentlig fra den norske. I Tyskland må du være ansatt i en bedrift før du kan søke skole, og elevene selv må finne en aktuell arbeidsplass. Innen mange fagområder spesialiserer du deg tidlig. Elevene har betaling under utdanningen, og den øker gradvis.

De tyske elevene er i hovedsak en dag på skole og fire dager i bedrift gjennom hele utdanningen. Når de er på skolen, har de både allmenn- og yrkesfag. Lengden på utdanningen varierer avhengig av fag. Noen går to år, andre opp mot fire.

 Lang erfaring

Lillehammer videregående skole har holdt på med internasjonale prosjekter lenge. I 2006 het dette Leonardo og var finansiert gjennom EU, og det var noen få elever fra Lillehammer som reiste ut.

Faglærer Arnstein Lien, som arbeider på salg, service og reiseliv, er også koordinator for det som har endret navn til Erasmus+. En oppgave han har hatt siden 2007.

 EU-midler

Midlene kommer fra EU, og du må søke støtte til prosjektene som det er ønsket å gjennomføre. Rundt om på skolene er det fortsatt mange som kvier seg for denne prosessen.

– Det er blitt lettere nå, sier Lien.

Lillehammer vgs. har en akkreditering som kan gis til dem som regelmessig ønsker å sende elever og lærere ut.

Mellom jul og påske er det en hektisk programperiode. Lillehammer vgs. skal ha 20 yrkesfagelever ute. En gruppe fra IKT servicefag, bilfag, byggfag, service og reiseliv skal til Oldenburg, elever fra mat- og restaurantfag skal til Antwerpen, og en gruppe fra byggfag og salg, service og reiseliv skal til Barcelona, mens en gruppe fra informasjons- og medieteknologi reiser til Glasgow.

– Elevene reiser ut alene, og vi er avhengig av godt samarbeid og stabile praksisbedrifter i utlandet, sier Arnstein Lien. Han reiser for å besøke de unge midt i oppholdet og har ofte med en faglærer. Denne gangen er det Per Christian Moen fra vg2 tømrer.

De sju som er i Oldenburg, bor sammen i et lite hybelhus. Oldenburg er en skole- og universitetsby, og de er vant til ungdom som kommer og går.

 Godt samarbeid

I Oldenburg er det flere store skoler som har yrkesfag. En av disse er BBS Wechloy med 3 200 elever, som tar seg av den merkantile opplæringen, og her hører også salg, service og reiseliv inn. En av de andre er Bildungszentrum Teknik und Gestaltung, som har 4 000 elever fordelt på to undervisningssteder. Begge er partnerskoler til Lillehammer vgs.

Grunnen til at de kan ta imot så mange unge, er at elevene er ute i bedrift store deler av tiden.

Lillehammer har flere tyske lærere de har samarbeidet med over lang tid, og noe som forenkler utvekslingen. To av dem er Judith Albers og Etta Mütz fra BBS Wechloy. Skolen arrangerer en Erasmus+-uke for å reklamere for opplegget og friste elever til å søke. En skjerm i skolehallen lyser opp og forteller om mulighetene.

– Det er ildsjeler som jobber med integrering, og partnerskapet med Lillehammer vgs. er vårt lengste samarbeidsprosjekt. Det har vart i nærmere 20 år nå, sier Judith Albers. 

Hun skal selv til Lillehammer og følge opp tyske elever, som skal være der i 21 dager etter vinterferien.

– Å være på utveksling i Norge får elevene våre til å bli mer selvstendige, og de må forholde seg til et sted der de ikke snakker tysk. Dette er uvant, fortsetter Albers.

 Ser etter motivasjon

På BBS Wechloy møter vi også faglærer Anne Beate Ytreøy fra Stend vidaregåande skule i Fana utenfor Bergen. Hun underviser på salg, service og reiseliv, som også har fast utveksling med Oldenburg. Nå er det tre elever som har tatt turen.

– De har vært gjennom en prosess der de må skrive et motivasjonsbrev på norsk og engelsk, og de må vite noe om Tyskland, også som handelspartner, sier Ytreøy.

Verken hun eller kollega Lien er ute etter å finne de mest skoleflinke elevene. Motivasjon og engasjement veier tyngre, og det kan være noen som har større utbytte av å reise ut enn andre.

Når de sju fra Lillehammer er tilbake på egen skole, er en av oppgavene å besøke klasser for å presentere hva de har opplevd. Dette skal inspirere nye elever til å søke en utvekslingsplass.

Utvekslingsoppholdet gir elevene mulighet til å utvikle seg både faglig og personlig. Å jobbe i et annet land med et annet språk gir både mestring og nye perspektiver.

 Et moderne fellesskap

CORE står det med store bokstaver på veggen, og vi kommer inn i en liten mathall. Her lukter det pirrende av delikatesser fra mange deler av verden, og folk koser seg ved bordene. En etasje opp er det et lyst og moderne kontorfellesskap, og resepsjonen holder til i en knallblå container. Der kan de vise veien videre til Joleen Wels (17) og Bertine Svendsgard (17) som diskuterer livlig ved hver sin pc. 

Det nærmer seg kvinnedagen 8. mars, og de to elevene fra vg2 salg og reiseliv på Lillehammer vgs. har fått i oppdrag å lage markedsføringsmateriale. Det dreier seg om alt fra plakater til innslag på sosiale medier.

– Vi har ideer, og så går mye via kunstig intelligens. Når forslagene er klare, diskuterer vi dem med dem som jobber her, sier de to jentene, som er blitt veldig godt fulgt opp og får raskt tilbakemeldinger.

Kontorfellesskapet er svært fleksibelt, og har både faste leietagere, noen som leier for kort tid, og andre som mer sporadisk stikker innom. I tillegg er det rom for møter og en arena for foredrag og arrangement av ulike slag.

Den norske duoen finpusser på 8. mars-plakaten.

– Har dere framtidsplanene klare? lurer vi.

– Kanskje noe innen markedsføring, svarer jentene.

 God på sko

Litt lenger oppe i Oldenburg sentrum finner vi Karianne Mobekk (17), omringet av skoesker fra gulv til tak. Hun åpner en og en eske, tar ut papiret i skoene og fester prislapper på rett sted. Så settes esken på plass i hyllen etter produkt, størrelse og farge.

Eieren driver fire skoforretninger, som ligger like ved hverandre, og om morgenen legger Lillehammer- eleven nye esker med sko i ei tralle og triller dem til den rette butikken.

– Oppgavene her er helt greie, men jeg får ikke lov til å ekspedere, for jeg kan ikke språket, sier Karianne Mobekk, som liker praktisk arbeid. Hun synes ikke det er så enkelt å bli kjent med kollegene. For få av dem prater engelsk.

– Du er i ferd med å ta imot vårskoene. Hva blir moderne?

– Ballerinasko, pastellfarger og kanskje litt ku- mønster.

Fra lærer til coach

Endringer er på gang i det tyske skolesystemet, og rektor Gert Mora Motta ved Bildungszentrum Teknik und Gestaltung har sagt ja til å være med på et prøveprosjekt ikke alle er like begeistret for. Dette er den andre skolen i Oldenburg som Lillehammer vgs. samarbeider med.

Forholdene er store, og 4 000 elever er fordelt på to undervisningssteder der du finner utdanninger innen bygg og anlegg, elektro, TIF og andre tekniske yrker. Det er 160 lærere og 30 i administrasjonen. Grunnen til at det er så få lærere, er at elevene er mye mer ute i bedrift enn i Norge.

– Elevene har så ulik bakgrunn at vi må satse på mer personlig undervisning, mener Gert Mora Motta, som har lang erfaring. Han har derfor sagt ja til å være med på et prøveprosjekt som skal gjennomføres ved fire skoler. Hovedtanken er å gå mer bort fra den tradisjonelle læreren, som underviser hele klassen, og mer over til personlig coaching av hver enkelt.

– Nå som kunstig intelligens tar mer over, trenger vi færre kontorarbeidsplasser, og flere må arbeide ute der det er behov for folk. Klarer vi å få til mer personlig coaching, kan elevene ta eksamen når de er klare for det, ikke være avhengig av å gjøre det til samme tid. Og vi må koble opplegget opp mot den praktiske opplæringen, sier rektor Motta, som tror at personlig, individuell opplæring vil gi større mestringsfølelse.

Klassene kan i dag variere fra 5 til 35 elever, og frafallet ligger på rundt 20 prosent.

 Lærerne har mer delte oppfatninger, og mener det er en del som må på plass før en ny modell eventuelt kan innføres.

– Hvordan er det å skaffe nok lærere til skolen?

– Et stort problem. Det utdannes ikke nok innen yrkesfag, og de får dobbelt så mye betalt ute i bedriftene. Jeg sier de må tenke på de gode pensjonsordningene, sier rektoren.

Mye likt

Mons Borgedal (17) har «vokst opp» i et bilverksted på Fåvang og skrudd fra han var liten. Nå går han vg2 kjøretøy, og det er ikke vanskelig å få øye på den flotte luggen i bilverkstedet i Oldenburg.

– Dette er ikke så ulikt Bertel O. Steen, der jeg er ute i praksis på Lillehammer. Ulempen er at det ikke er så mange som snakker engelsk, sier Mons, som venter på å få flere oppgaver. Hjemme har 17-åringen en 1967-modell, kremhvit Volvo Amazon, som han snart er gammel nok til å kjøre.

I et stort verksted, ikke langt unna finner vi Noah Iversen. Han har fått en egen mentor som kan engelsk, og er ellers blitt god på Google Translate og peking.

– Det er spennende å være på en arbeidsplass i et annet land og kunne sammenligne det med hjemme, sier 17-åringen, som oppfatter det som ganske likt.

Verkstedet består av tre ulike haller. En er for elbiler, og de blivende mekanikerne har lagt merke til at det fortsatt er relativt få av dem i Tyskland.

Tømrerelevene Aron Eliassen og Helge Scharp er i samme bedrift, og dagene kan by på overraskelser. En dag det snødde 2 centimeter, ble de sendt hjem på grunn av været. Slik får nordmenn til å smile.

Denne dagen er de tatt med ut til en enebolig, der bare ytterskallet står igjen. Den skal isoleres grundig, og guttene har båret plater opp til annen etasje i to timer. Tysken er ikke alltid så enkel å forstå, men de gjør sitt beste.

– Hva er største forskjellen fra Norge?

– Her bygges det mer i mur og stein. Men mye er også veldig likt, mener de to elevene.

Per Christian Moen, som er faglærer for de to tømrer- elevene, synes det er interessant å se hvordan det tyske systemet fungerer, og rent praktisk er det mye likt, selv om undervisningen er lagt opp på en annen måte.

De fem unge guttene fra Lillehammer bor sammen og har felles husholdning.

– Det blir ikke noe fancy, mest hermetikk. Men hvem i all verden har spist opp alt brødet hele tiden? Det er det store spørsmålet.

Kristin på Kuben ivrer for internasjonalt skolesamarbeid

Tar læretiden i England – og stortrives med det