© Utdanningsnytt
MEST LEST
37 000 har søkt om sletting av studiegjeld
To uker etter at den nye gjeldssletteordningen ble innført, har 37.000 personer søkt.
Publisert
I statsbudsjettet for 2026 ble partiene på Stortinget enige om en ny ordning for sletting av gjeld i 189 distriktskommuner.
Det skjedde ikke uten dramatikk. Regjeringa la først frem et annet forslag enn de hadde lovet sammen med Senterpartiet året før. Men etter kraftige reaksjoner fra støttepartiene på Stortinget, snudde Arbeiderpartiet.
Den nye ordningen trådte i kraft fra 2026.
Og to uker etter at det ble åpnet for søknader, har totalt 37 000 låntakere søkt om gjeldsslette, viser tall fra Lånekassen.
– Jeg er veldig glad for den store interessen, og har tro på at gjeldsslette vil bidra til bedre tilgang på helt nødvendig kompetanse i hele landet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.
Flest søkere fra Vestlandet
Ordningen gir yrkesaktive låntakere som bor i 189 distriktskommuner mulighet til å få slettet 25 000 kroner utdanningsgjeld årlig.
Vestland fylke skiller seg klart ut med flest søkere og nærmere 10 000 søkere.
Fra før av eksisterer det en ordning for sletting av studiegjeld i Finnmark og Nord-Troms. I budsjettet for 2026 doblet regjeringen beløpet som kan bli slettet i her, fra 30 000 kroner per år i 2025 til 60 000 kroner per år fra 2026.
Nær 1000 personer har søkt om gjeldsslette med ordningen i innsatssonen Finnmark og Nord-Troms.
