Når elevene skal søke videregående, er det mange som lar seg
friste av et tilbud om å kunne reise ut i verden i løpet av skoletiden. Dette
gjelder også på yrkesfag, der det ikke er så store muligheter for å ta et
utvekslingsår, slik som på studieforberedende. Men det er ikke så enkelt for
verken skoleledelse eller faglærere å vite hvordan de skal få i gang et
internasjonalt samarbeid. På den ene siden kreves et omfattende forarbeid for å
finne passende prosjekt og partnere. Deretter kommer selve søkeprosessen.
Avhengig av prosjekt og hvor skolen velger å søke midler, er det en risiko for
å måtte skrive en søknad på rundt 120 sider. På den andre siden er det mange
aktører der ute som fisker etter å få besøk av norske elever uten å ha all
verden å tilby.
Kristin Skare, som er internasjonal koordinator på Kuben
videregående skole i Oslo, har bygget seg opp lang erfaring, og anbefaler å
starte med det som på fagspråket heter KA1 innen Erasmus+. Der gjør man avtaler
om å sende elever ut til praksisplasser i Europa for en periode. Vi kommer
tilbake til dette, men først litt om koordinatoren som etter videregående
fartet verden rundt.
Verden rundt
Etter at Kristin Skare gikk ut av Levanger
videregående skole, reiste hun på kryss og tvers.
– Jeg dro vel ut for å oppleve verden, og var hjemom for å
tjene nok til å reise videre. Mange ganger reiste jeg alene, som til blant
annet Midtøsten og Afrika, og jeg var så heldig å få oppleve Syria før det gikk
ad undas.
Etter et liv som delvis globetrotter i sju år bestemte
Kristin seg for å studere i Australia, og valget falt på La Trobe University i
Melbourne. Dette gikk så bra at hun ble invitert til å ta en «honours», som det
heter på de kanter.
– Jeg skulle lære meg å forske.
De siste årene ved universitetet jobbet Kristin også på det
det internasjonale kontoret og skaffet seg arbeidserfaring. Da hun var 29,
syntes hun det var på tide å dra hjem til Norge. Hun slapp ikke helt taket, men
ble europeisk representant for universitetet sitt de neste to årene. Jobben
besto blant annet i å nå ut med informasjon og rekruttere studenter.
Her hjemme kom Kristin senere inn i skoleverket via
voksenopplæringen på Sogn videregående skole. Da hadde hun vært ansatt i stab
hos Bravida en periode og hadde fått godt innblikk i yrkesopplæringen.
Internasjonalt på Sogn
På Sogn vgs. hadde de satset på
internasjonalt samarbeid siden tidlig på 90-tallet. Det var Agnes Svendsen som
hadde hovedansvaret for dette, og da hun gikk av med pensjon, tok Kristin over.
– Jeg trivdes veldig godt med å få tillit og muligheter til
å jobbe fram prosjekter.
– Gjorde du store endringer?
– Nei, jeg passet på partnerne og prosjektene, men ryddet
også opp litt og sørget for at vi utviklet oss videre.
Da skolen ble lagt med i 2013, fulgte Kristin med over til
Kuben videregående skole, som da sto ferdig som et nytt, moderne flaggskip
innen yrkesfag.
Der har hun en 70 prosent stilling som internasjonal
koordinator, og i tillegg jobber hun i administrasjonen.
Ut for å bli bedre
Det mangler ikke på henvendelser til
skolen fra utdanningssteder og andre som ønsker samarbeid. Men Kristin er
kritisk og avslår mye.
– Det kan være fristende å reise til steder der elevene
finner ut at de er flinkest, og at det vi gjør i Norge er best. Men vi velger å
ta utgangspunkt i hva skolen har behov for, og leter etter en partner som kan
bidra til å løfte vår praksis. Personlig er jeg også opptatt av at vi ikke skal
drive skoleturisme, der en fristende tur til Frankrike eller Italia pakkes inn
i å lære om kulturen der, sier Kristin.
Hun drar god nytte av sin lange erfaring, for å skrive en
god søknad kan være en stor jobb.
– Det er derfor en genistrek at en person har dette som sin
stilling, for det er ikke så enkelt for en lærer, som har nok med å undervise,
å skulle drive internasjonalisering i tillegg.
To store
Kuben pleier å ha mange elever ute i løpet av et
år, men mange prosjekter stoppet opp under koronapandemien. Brexit har også
bydd på problemer for det europeiske samarbeidet innen elevutveksling.
Nå deltar skolen i to store Erasmus+-program, der
planleggingen begynte i 2018. Den ene er RoboCup, som involverer elevene som
går på automatisering eller robotikk. Samarbeidspartnerne er skoler i Finland,
Danmark og Spania.
– Selve prosjektet startet i 2022, så det har tatt fire år å
jobbe fram dette, ikke to uker, sier Kristin Skare.
I løpet av prosjektperioden er det fire ulike samlinger. En
i hvert land. Da møtes elever og lærere fra hver skole og samarbeider om å løse
en faglig utfordring relatert til robotikk.
Det andre store prosjektet er for studiespesialisering. Der
samarbeider elever og lærere fra skandinaviske storbyskoler, og hovedtemaet er
«involvering for å utvikle», som dreier seg om inkludering kontra utenforskap.
I mindre skala
Skoler kan søke midler til
internasjonalisering fra programmet Erasmus+. Nytt innen Erasmus+ er
småskalaprosjekt, som gjør det mulig å teste ut nye partnere på en enkel og
overkommelig måte. Dette kan være et fint sted å begynne for å få i gang
internasjonalt samarbeid, mener Kristin Skare. Kuben har også god erfaring med
å sende elever ut til praksissteder. Da får de noe å strekke seg etter.
– Vi satser også mer på å sende ansatte ut til partnere i
Europa for å høyne kompetansen på avdelingen, sier Kristin.
– England var et godt land å samarbeide med fram til brexit
gjorde det vanskelig. Vi har hatt elever fra barne- og ungdomsarbeiderfaget
utplassert på en barneskole øst i London. Dette er et tøft område, men de som
arbeider på skolen, er så dyktige. Heldigvis kan vi fortsatt bruke opp mot 20
prosent av Erasmus-midlene på samarbeid utenfor EU, så dette prosjektet kan
fortsette. Jeg har hele tiden radaren ute for å finne nye prosjekter, men jeg
er også veldig selektiv, sier Kubens internasjonale koordinator.
En annen innfallsvinkel til internasjonalt samarbeid kan
være å delta på EFVET-konferansen, som har en 30 år lang historie. Der møtes
over 200 seriøse aktører innen yrkesfag en gang i året, og Kristin mener det er
en gullgruve når det gjelder å finne samarbeidspartnere.
– I en ideell verden hadde hver avdeling på Kuben hatt
internasjonale muligheter for elever og ansatte. Da hadde vi virkelig vært med
på å løfte yrkesfag og gjøre det mer attraktivt, sier Kristin Skare.
