Forskere advarer mot flikking på læreplanene

I en kronikk i Klassekampen i oktober 2024 under tittelen «Kunnskapsløs kompetanse» skriver fire representanter for en forskergruppe på OsloMet: «Vi har en læreplan tømt for kunnskap og fylt av vage honnørord. Det er på tide å starte reformarbeidet.»

Nå har de fått svar. For før helgen sa statssekretær Øyvind Jacobsen i Kunnskapsdepartementet til Utdanningsnytt at nye læreplaner er på gang. Først ut er læreplanen i matematikk som endres etter evaluering og en bred høringsrunde.

Jacobsen lover samtidig at reformarbeidet skal fortsette. Men han understreker at arbeidet med å lage nye læreplaner vil ta tid og at lærere og skoleledere skal involveres. 

– Vi skal tenke både kortsiktig og langsiktig, forklarer han.

Finnes det alternativer?

Kronikken «Kunnskapsløs kompetanse» ble skrevet av professor Kim Helsvig og kollegene Knut Ove Æsøy, Erik Ryen og Håvard Friis Nilsen. De er med i forskningsgruppen Tekst og fagdidaktikk ved OsloMet.

Kronikken ble undertegnet av 74 ansatte ved lærerutdanningsinstitusjoner landet rundt.

En av dem som har ønsket debatten om innholdet i læreplanene velkommen er Thom Jambak, nestleder i Utdanningsforbundet. I et innlegg i Klassekampen spurte han om det finnes reelle alternativer til de kompetansemålstyrte læreplanene.

Svaret fra Helsvig og forskerkollegene var tydelig: «Vi mener ja. En ny læreplan må ha som mål å ta vare på kunnskapens egenverdi, lærerens autonomi og elevenes opplevelse av at innholdet har en verdi for dem,» skriver de i Klassekampen.

Glad for løftet om endring

Utdanningsnytt møter professor Kim Helsvig på kontoret på OsloMet. Han er glad for at statssekretæren nå gir et klart svar på at det vil komme nye læreplaner. Men han vil ha en læreplanreform, ikke bare flikking på de gamle planene.

– Ble det litt stille etter kronikken dere skrev i oktober 2024 i Klassekampen?

– Det ble stille rundt den første kronikken i den forstand at det kom lite motstemmer, men det kom enormt mange innlegg fra første stund. I over 14 måneder har jeg sendt nesten daglige oppdateringer til "de 74" om utviklingen i debatten, sier Helsvig og fortsetter:

– Mine daglige oppdatereringer klokka åtte om morgenen ble nesten sett på som en julekalender i starten. Saken ble tatt opp i Stortingets spørretime to ganger og vi har blitt invitert til flere av utdanningsfraksjonene på Stortinget. Vi har skrevet 15-20 kronikker og debattinnlegg, vi har arrangert mange seminarer og også vært med på flere podkaster.

– Hva er hovedinntrykket etter alle debattinnleggene?

– Hovedinntrykket er at det er bred støtte til å endre de kompetansemålstyrte læreplanene. Det er alt for mye vage refleksjoner og drøftinger, mens det som trengs er et tydeligere faglig innhold i læreplanene, sier han.

Påvirkning fra OECD

I kronikken skriver forskerne litt om bakgrunnen for utformingen av dagens kompetansemålstyrte læreplaner. De viser til at det som ligger til grunn er OECDs utdanningsøkonomiske tenkning fra 1990–tallet. Der ble det lagt vekt på å utvikle «ferdigheter for det 21. århundre».

– OECD har vært opptatt av hva slags kompetanse elevene vil trenge i framtidens arbeidsliv og hvordan nasjoner skal sikre sin økonomiske vekst. Organisasjonen har ingen formell makt over medlemslandenes skole– og utdanningssystemer. Men OECD utøver en slags myk makt likevel, gjennom alle dataene de samler inn og resultatene av de internasjonale undersøkelsene som publiseres, sier Helsvig.

I kronikken viser forskerne til at medlemslandene har innarbeidet OECDs ferdigheter i sine læreplaner. Både Kunnskapsløftet fra 2006 og den reviderte læreplanen fra 2020 følger det sporet. Det ønsker forskerne som skrev kronikken et tydelig brudd med.

– Utfordringen med de kompetansemålbaserte læreplanene er mangelen på enighet om hvilket faginnhold som er av betydning for den enkelte elev og for samfunnet som helhet. Elevene skal «reflektere», «gjengi», «drøfte», «presentere», «utforske», «kritisk vurdere» og så videre. Men hva de skal drøfte og reflektere over blir alt for vagt, sier han.

– Må ikke havne i motsatt grøft

– Det er også utarbeidet kjerneelementer i fag. Og nå er Utdanningsdirektoratet i gang med å produsere innholdslister for fag. Kan ikke det være til hjelp?

– Vi mener at læreplanene bør skrives helt om, og vi tror at det kan være lurt å la seg inspirere av det danskene nå er i gang med. For med dagens læreplaner er det alt for stor forvirring knyttet til hva grunnleggende fagkunnskaper egentlig er. Manglende faginnhold gjør at elever og lærere savner en felles referanseramme.

– Også Sverige og England har gått bort fra kompetansemålbaserte læreplaner. Bør Norge se til disse landene?

– Det er vi skeptiske til. For de har beholdt OECDs overordnede mål- og resultatstyring. Nå skal detaljert faginnhold sørge for at disse landene klatrer på Pisa-rangeringen. Vi har liten tro på å gi lærere lister med detaljert faktakunnskap som de skal overføre til elevene sine. Da havner en fort i den motsatte grøfta, der pugging av fakta erstatter drilling av ferdigheter. Dit vil ikke vi, sier Helsvig.

Ønsker en ny læreplanretning

– Så hva vil dere ha?

– Vi vil ha et kunnskapsinnhold inn i læreplanene. Men samtidig må vi ikke miste blikket for elevens og lærerens rolle. Vi vil ha faginnhold som gjør at elevene kjenner at det de lærer har betydning for deres eget liv, sier han.

– Noen mener at det ikke er læreplanene som er problemet?

– Det er vi uenige i. For selv om norsk skole opplever problemer på mange områder, så mener vi at en vesentlig del skyldes måten dagens læreplaner er utformet på.

I kronikken skriver forskerne: 

«Vi må gi norsk skole en ny læreplanretning. Det vil kreve modige politikere som tør å prioritere nasjonale behov foran internasjonale trender, og som er villig til å kjempe for kunnskapens verdi for fellesskapet, skolen, lærerne og elevene.»

Positivt med endret skoledag for yngste

Linn Therese Myhrvold er medlem i sentralstyret i Utdanningsforbundet. Hun ser det som positivt at statssekretæren og kunnskapsministeren ønsker å jobbe for en endring av skolehverdagen for de yngste barna.

– Det trengs. Evalueringen av seksårsreformen viser det, og lærerne selv er veldig klare på det. Men om det er akkurat disse forslagene som er veien å gå, det må vi få komme tilbake til når vi har fått satt oss grundigere inn i dem og vi får kommet videre i diskusjonene våre internt i Utdanningsforbundet.

– Det er viktig og bra at dette ikke legges fram som en fasit, men som åpne forslag og mulige veier å gå. Jeg er også glad for tydeligheten om at lærere og skoleledere skal involveres.

Myhrvold sier hun også føler seg trygg på at Utdanningsforbundet og de andre partene i utdanningssektoren kommer til å bli involvert.

– Kunnskapsministeren og statssekretæren gir uttrykk for høye ambisjoner og det er fint. Men vi må også ha med oss at mange lærere kjenner på en reformtretthet og behov for arbeidsro.

Myrhvold mener det blir viktig å finne en balanse som både ivaretar behovet for nødvendige endringer og behovene til de som skal gjennomføre endringene i praksis.

– Disse løsningene er jeg trygg på at vi klarer å finne fram til ved å sette oss rundt bordet og diskutere. Jeg ser fram til en spennende dialog med mål om en bedre skolehverdag for de yngste elevene, sier hun.

Nye læreplaner er ikke nok for å endre skolen

Postdoktor i pedagogikk Elise Farstad Djupedal tok nylig doktorgraden ved NTNU. Avhandlingen handler om hvordan  fag- og timefordelingen har blitt brukt som politisk virkemiddel, og hvordan dette virkemiddelet har formet grunnskolen som kunnskapspolitikk fra 1954 til 2024.

Djupedal har også ledet arbeidsgruppa i fagfornyelsen som har laget de nye læreplanene i samfunnskunnskap for videregående (nasjonal og samisk plan). Hun var også involvert i arbeidet med planen for grunnskolefaget samfunnsfag. Læreplanene ble ferdigstilt i november 2019.

At skoledagen for de yngste skal endres, mener hun er bra. 

– Det er fint at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun er lydhør for hva ny forskning viser. For jeg ble selv overrasket over at det ikke har vært større diskusjon rundt alle timetallsøkningene på småtrinnet. Det er fint om Nordtun vil se nærmere på det, sier Djupedal og legger til:

– Samtidig lurer jeg på om statsråden har sett seg blind på læreplanverket. For evalueringen av seksårsreformen pekte på mange andre forhold.

Djupedal viser til hvilke forskningsfunn professor Elisabeth Bjørnestad ved OsloMet framhevet etter å ha ledet evalueringen av seksårsreformen.

– Bjørnestad trakk blant annet fram behovet for flere lærere, at skoledagen for de yngste må bli mer fleksibel og at småtrinnet må løsrives mer fra resten av trinnene for å få rom til å dyrke egenarten sin.

Djupedal mener at en læreplanreform i seg selv ikke er annet enn et virkemiddel for å endre disse tingene.

– På generelt grunnlag vil jeg si at både forskere og politikere har altfor stor tiltro til at nye læreplaner vil endre skolen. Jeg mener det trengs presisjon og kløkt, ikke bare handlekraft, hvis det skal igangsettes en reform av småtrinnet nå, sier Djupedal.