Noen fag må kuttes ut om elever skal kunne velge seg reelle praktiske fag
Debatt: Større valgfrihet i skolen vil gi elevene økt motivasjon, mer mestring og mindre uro.
Stortingsmelding 34, En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5. – 10. trinn, inneholder mange flotte generelle betraktninger som få kan være uenige i. De konkrete tiltakene er derimot fraværende. Det overlates til skoler og lærere å løse alle utfordringene innenfor de ressursene og de rammene de har.
Hva med å endre rammene? Kan man la teoretiske fag få lov til å være teoretiske, men begrense de obligatoriske fagene, og gi større rom for valgfag som enten er praktiske eller teoretiske? Kan en løsning på manglende motivasjon og lav mestring være så enkelt som å gi elevene på ungdomsskolen større valgfrihet? Dette trenger ikke gå på bekostning av enhetsskolen. Enhet trenger ikke bety at alle skal ha det samme faget hele tiden. Noen elever liker teori – la dem fordype seg i det. Andre bør få utvikle sine praktiske ferdigheter.
I dag har elevene ett valgfag og velger samtidig fremmedspråk, fordypning eller arbeidslivsfag. Fagene har få timer i uka, og gir liten tid til læring. Valgfagene bør være på tre eller fire timer i uka og elevene bør ha minst tre ulike, kanskje fire. Det vil gi elevene en aktiv hverdag med økt motivasjon. Et forslag på valgfrie fag kan se slik ut:
I meldingen står det at: «å lese, skrive og regne tidlig, legger et godt grunnlag for videre læring». Blir elevene bedre til å lese av mer praktisk undervisning? Det er vanskelig å tolke sammenhengen mellom lesing og praktisk undervisning i meldingen. Hvor er tiltakene? Elever starter på ungdomsskolen uten å kunne lese og skrive funksjonelt. Elever og foreldre vil ofte ha hjelp til å mestre dette. Kanskje de skal få velge fag som fokuserer på kun dette?
Det er tydelig at det ikke er rom for å prioritere det i den ordinære undervisningen siden så mange sliter med det. I engelskfaget blir dette ekstra tydelig. Hva med et valgfritt fag som heter Engelsk lesing og skriving for de med lese- og skrivevansker? Så kan skolen parallelt tilby Grunnleggende engelsk for nylig ankomne ungdommer som ikke kan engelsk.
Dette er to grupper elever som trenger svært ulik opplæring, og som i dag gjerne samles i Engelsk fordypning, mens andre elever har fremmedspråk. I vår moderne verden er gode engelskkunnskaper en av de viktigste ferdighetene. I dag får ikke mange elever tid til å utvikle gode nok engelskferdigheter.
I stortingsmeldingen står det også: «Regjeringen mener mer praktisk, aktiv og variert læring i skolen er
det viktigste grepet for å snu den negative utviklingen i læringsresultater og
trivsel. Motiverte elever lærer mer.»
Det har de siste årene vært fokus på praktiske øvelser som samtidig gir
aktivitet ved flere skoler. Dette kan være mattestafetter, verbstafetter eller lignende. Hvor mye bedre blir elevene til å regne eller til å mestre tyske verb av dette? Om
elever kan velge seg tømrer som fag, så må de bruke regning i en praktisk
situasjon. Dette kan skape både mestring og motivasjon. La dem være ute i
skogen for å sette opp en lavvo.
Regjeringen skriver: «Tilbakemeldingen
fra lærere er at de ønsker mer tid og ressurser til utvikling av praktisk og
utforskende undervisning».
Hvor er tiltakene? Det er vanskelig å ha praktisk
undervisning med 30 elever. På de flest skoler er det ikke et kjøkken eller en sløydsal
ledig hvor ulike faglærere kan ta en økt i norsk eller matte når de ønsker det.
Den praktiske undervisningen må settes i et system som egne fag.
Noen fag må kuttes ut om elever skal kunne velge seg reelle praktiske fag. Kanskje kan mål fra KRLE og samfunnsfag flettes inn i norsk og engelskfaget? Kanskje kan faget kunst og håndverk slettes? I mitt forslag så kan elevene velge områder fra dette faget ut fra interesse. Ikke alle liker å tegne ansikter eller å finpusse knivskaft.
En skole der elevene får større valgfrihet vil skape økt motivasjon, mer mestring og mindre uro. Samfunnet trenger mennesker som har ulik kunnskap. Det er viktig at noen mennesker kan et fremmedspråk, men samfunnets ressurser er bedre brukt om hver elev får velge noe den ønsker å legge innsats inn i. Da blir det resultater.