© Utdanningsnytt
MEST LEST
Ukrainske flyktninger fikk nettkurs istedenfor lærer
Minst 19 kommuner kan ha brutt integreringsloven etter å ha kjøpt nettkurs fra Lingu gjennom en statlig innkjøpsavtale. HK-dir har tydeliggjort at kommunene må sette inn egen lærer.
I en nylig publisert rapport fra Proba svarer halvparten av kommunene at de har kjøpt nettkurset Lett på nett gjennom en statlig innkjøpsavtale, for at flyktninger skal lære norsk på egenhånd.
Marianne Rygg, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, reagerer på opplysningene som kommer fram i rapporten:
– Det er alvorlig at kommunene har kjøpt dette kurset uten å sette inn en lærer. Da har flyktningene ikke fått den opplæringen kommunen er forpliktet til å gi, noe som er et brudd på integreringsloven. Denne loven skal sikre kvaliteten og sørge for at flyktninger får oppfylt sine rettigheter, sier hun.
Direktorat enige i kritikken
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) er ansvarlige for innkjøpsavtalen som kom på plass i 2024. Målet var å øke kommunenes kapasitet til å ta imot ukrainske fordrevne.
– Vi er enige i at det er alvorlig dersom lovpålagt norskopplæring ikke er lærerstyrt. Opplæringen skal være i tråd med integreringsloven, uavhengig av om den er digital eller fysisk, skriver Marita Kristiansen, avdelingsdirektøren i avdelingen for læreplan i en epost til Utdanningsnytt.
Det er hovedleverandør Lingu som står bak kurset Lett på nett, som også omtales som kurstype to. Det er myntet på flyktninger som kommer raskt i jobb eller praksis, og dermed har kvelder og helger til rådighet.
162 kommuner har kjøpt kurs
Det er 19 kommuner som som i Probas undersøkelse svarer at de har tilbudt kurset som selvstudium, som er halvparten av dem som svarte. Totalt er det 162 kommuner som har benyttet den statlige innkjøpsavtalen. Dermed har bare et fåtall svart på spørsmålet om hvordan de har brukt kurset.
Marianne Rygg i Utdanningsforbundet frykter at problemet kan være større enn det som kommer fram i rapporten.
– Dette kurset må være et supplement og ikke en erstatning for den norskopplæringen som blir gitt av kommunene. Det er viktig at flyktningene møter en lærer med kompetanse i norsk som andrespråk og stedlige rådgivere som en del av integreringsprosessen. Integrering bør ikke skje bak en skjerm, sier Rygg.
HK-dir påpeker at det ikke kommer fram i rapporten om kurset har blitt brukt som en del av den lovpålagte norskopplæringen, eller som et supplement. Uansett vil det ikke være i tråd med intensjonen i rammeavtalen. HK-dir har gjennom flere delrapporter fra Proba vært klar over problemet, og har allerede gjort flere presiseringer om at kurset skal være lærerstyrt.
– Det er kommunene som organiserer og gjennomfører tilbudet, og har ansvaret for at opplæringen er i tråd med integreringsloven. HK-dir legger gjennom rammeavtalen til rette for lærerstyrt opplæring, og vi vil følge opp med tydeligere veiledning for å sikre at tilbudet brukes i tråd med intensjonen, sier Marita Kristiansen.
Overvurderte behovet
Mye tyder på at HK-dir har overvurdert behovet for norskkurs på nett da de i 2023 estimerte den maksimale verdien på rammeavtalen til fire milliarder kroner over fire år. Etter to år har kommunene kjøpt nettkurs for bare 11 millioner kroner.
– Den estimerte rammen ble fastsatt i 2023 for å sikre beredskap i en ekstraordinær situasjon med høye ankomster og stort press på kommunenes norskopplæring. Det er en maksimalramme, ikke et mål i seg selv å bruke opp, svarer Kristiansen.
De fleste av beløpene er under grensen offentlig anbud, som er 100.000 kroner. Dermed kunne kommunene enkelt ha kjøpt kursene selv, uten å benytte seg av en statlig rammeavtale, kommer det fram av rapporten.
