Oslo-byråder langer ut mot NDLA:
– Et monopolistisk monster
Oslo-byråder anklager læremiddelnettstedet NDLA for å drive med utpressing. Styreleder i NDLA avviser kritikken blankt. – Andre fylker har irritert seg over at Oslo stadig er en gratispassasjer.
– Vi fikk et brev fra NDLA i november i fjor der de varslet at de ville stenge oss ute av nettsidene. Alle andre i Norge kunne da fortsatt gå inn der, lese og bruke alle deres læremidler, men de skulle stenge tilgangen til alle IP-adressene til Oslo kommune. Den fremgangsmåten reagerer jeg sterkt på, sier utdanningsbyråd i Oslo, Julie Remen Midtgarden (H).
– Hadde de gitt beskjed i god tid, kunne vi i det minste planlagt for å finne alternativer. Men de stenger tilgangen brått, midt i et skoleår, med mindre enn et halvt år til eksamen. Det sier litt om motivasjonen deres.
Sperret Oslos IP-adresser
NDLA (Nasjonal digital læringsarena) ble opprettet i 2007. De har som mål å tilby kvalitetssikrede fritt tilgjengelige, nettbaserte læremidler i alle fag i videregående opplæring, både på bokmål og nynorsk.
NDLA er drevet av landets fylkeskommuner. Til sammen betaler de omkring 100 millioner kroner i året for ordningen. Foruten Oslo. De har aldri meldt seg inn i NDLA, men lærere i de videregående skolene i Oslo har likevel kunne bruke læremidler derfra, ettersom nettstedet har vært åpent for alle.
– Innenfor noen fag finnes det ikke andre digitale læremidler enn det NDLA tilbyr, forteller Remen Midtgarden.
Men så sperret altså NDLA Oslo ute. Beskjeden var at de ikke lenger fikk bruke læremidlene der om de ikke betalte.
– Det satte oss i en vanskelig situasjonen. Vi har elever og lærere som har basert seg på disse åpne læringsressursene. Vi gikk derfor i dialog med NDLA for å få til en løsning der vi kunne kjøpe tilgang til de læremidlene vi trengte. Det sa de blankt nei til. Den eneste løsningen ble å melde seg inn for et helt år og betale 10 millioner kroner, sier Remen Midtgarden.
Samme dag meldte de seg imidlertid ut igjen. Men nå er elevene og lærerne sikret tilgang ut 2026.
Også Akershus fylkeskommune har meldt seg ut av ordningen.
– Mafiavirksomhet
Utdanningsbyråden og finansbyråden i Oslo reagerer kraftig på NDLAs fremgangsmåte.
– At en offentlig tilbyder stenger åpne nettressurser for offentlig bruk og så bruker trusler og utpressing som virkemiddel er helt uhørt, sier Bjercke.
– NDLA startet som et åpent idealistisk initiativ, men har utviklet seg til et monopolistisk monster. Dette er oppførsel vi normalt forbinder med mafia, ikke med offentlig sektor.
– Men Oslo har vært gratispassasjerer i ordningen siden 2007. Er det ikke rett og rimelig at dere også betaler?
– NDLAs prinsipp har vært å lage åpne læringsressurser, og det har vi forholdt oss til. For noen fag har det ikke vært alternativer, fordi de har vært små og NDLA har kjøpt opp det som har vært av læremidler til disse fagene. Jeg mener de bryter med sitt eget prinsipp, men det viktigste i min kritikk er fremgangsmåten og at de ikke gir oss ut vårsemesteret til å lage alternativer, sier Julie Remen Midtgarden.
Brudd med selskapsavtalen
Helge Galdal er styreleder i NDLA og fylkessjef Utdanning, folkehelse og tannhelse i Telemark fylke.
I 13 år har han fulgt NDLA. De siste fem som styreleder.
– Vi er overhodet ikke et monopol. Vi er et offentlig
samarbeid, sier Galdal.
Han forklarer fremgangsmåten overfor Oslo med «nye og overraskende hendelser høsten 2025» og avviser at NDLA bryter sitt eget prinsipp. Snarere tvert imot, sier styrelederen.
– Andre fylker har irritert seg over at Oslo stadig var gratispassasjer. NDLA-styret fikk i starten av november beskjed om at Akershus også hadde meldt seg ut. Da innså vi at premissene for fellesskapet var i ferd med å rakne. Hvis vi ikke hadde gjort justeringer i samarbeidsmodellen raskt, er det fare for at ikke bare Oslo ville opplevd mangel på læremidler, men at midlene på NDLA ville vært tapt for alle, sier Helge Galdal.
Styret bestemte at fra 2026 skulle NDLA fortsatt være et åpent nettsted, men stenges for IP-adressene til Oslo og Akershus.
– Deretter sendte vi en ny invitasjon til byrådet i Oslo om å slutte seg til samarbeidet, men fikk ikke noe svar før vi begynte å informere på ndla.no om endringen. Da begynte bekymringsmeldingene å komme inn fra lærere og elever, noe som ledet til at Oslo kommune reagerte, sier Galdal.
100 Oslo-lærere skrev blant annet under på et leserinnlegg som ble publisert i Avisa Oslo.
For skoler og lærere i Oslo byr den brå overgangen på problemer, stod det i innlegget. Lærerne rettet pekefingeren først og fremst mot Oslo kommune. Men også de skrev at de oppfattet at NDLA brukte elever som pressmiddel.
– Reaksjonene som kom, viser at mange lærere og elever både vil ha og bruker NDLAs læremidler. Brukerundersøkelser har vist at Oslo i perioder har vært de største brukerne av NDLA, sier Galdal.
– Og ja, Oslo ville gjerne kjøpe tilgang til innhold hos oss fram til sommeren med en «minnelig løsning», men det tillater ikke selskapsavtalen vår. NDLA selger ikke produkter. Vår jobb er å utnytte offentlige midler til å skape mest mulig verdig for flest mulig. Vi tilbyr et eierskap til et verktøy for faglig samarbeid og til kvalitetssikret kunnskap som trengs i opplæringen.
Pengebruk og valgfrihet
Diskusjonen omkring NDLA er ikke ny.
I 2013 trakk Akershus fylke seg ut av ordningen, men returnerte året etter. I 2017 oppfordret Frp alle norske fylkeskommuner til å melde seg ut av NDLA etter avsløringer om sterke bindinger til en enkeltleverandør. Samme år gikk tidligere utdanningsbyråd i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap) ut med den samme oppfordringen.
– NDLA er dårlig skolepolitikk og dårlig næringspolitikk. (...) Pedagogene må ha definisjonsmakten. De må kunne ha muligheten til å diskutere og samvirke med gründere og aktører. Men NDLA hemmer en sånn type delaktighet, og en del næringsutvikling, sa Tellevik Dahl til Utdanningsnytt den gangen.
Dagens utdanningsbyråd har lignende argumenter:
– Vi mener at skolene og lærerne må kunne velge læremidler, og med konkurranse sørger vi for at det er flere aktører som utvikler og utgir læremidler, sier Julie Remen Midtgarden.
– Nå bruker fylkeskommunene store summer på NDLA. Hvis kommunene hadde brukt pengene annerledes, eller hvis forleggerbransjen hadde fått produsere det som hadde vært etterspurt, ville vi fått vel så mange gode læremidler tilgjengelig.
– Hindrer konkurranse
At NDLA er den eneste som tilbyr digitale læremidler i noen fag, mener hun skyldes nettopp NDLA.
– De har presset andre aktører ut av markedet og fått monopol.
Bjercke understreker at det har vært tverrpolitisk motstand mot NDLA i Oslo i alle år.
– De hindrer konkurranse og de reduserer metodefrihet, sier finansbyråden.
– Hva med kvalitetssikringen av læremidler? NDLA står for en kvalitetssikring av det de formidler og er godkjent for bruk til eksamen. Hvem skal kvalitetssikre andre læremidler? Den enkelte fylkeskommune?
– I Oslo gjør vi den kvalitetssikringen selv, og aktivt godkjenner læremidler inn i vår ordning, og jeg mener at fylkeskommunene er i stand til å samarbeide om dette, sier Remen Midtgarden.
Styreleder i NDLA Helge Galdal mener premissene byrådene legger til grunn, er helt feil.
Deler regningen og setter ned prisen
– Vi er ikke bare en læremiddelprodusent, det er også et samarbeid om innkjøp fra forlag og andre innholdsprodusenter. NDLA sørger også for læremidler til små fag, læremidler forlagene ikke ønsker å utvikle fordi det naturlig nok ikke er nok penger å tjene, sier han.
– Alt ligger til rette for at NDLA og forlagene kan eksistere side om side. Men ja, NDLA sikrer at fylkeskommunene får det de trenger og at de får mye for pengene, nettopp fordi de er mange som deler regningen.
Galdal avviser at ikke pedagogene har definisjonsmakten.
– Dersom NDLA ikke er bra nok, så vil det ikke bli brukt.
Han viser til hva det koster fylkeskommunene å være med.
– Stykkprisen i 2025 var 594 kroner per elev. For den prisen får de full tilgang til læremidler i 143 fag. Ett enkelt læremiddel i ett fag fra et forlag kan koste 8-900 kroner. Så det er merkelig at ikke Oslo-byrådene ser at dette er god ressursforvaltning, sier NDLA-styrelederen.
– Før hele prosessen med Oslo måtte iverksettes, hadde vi dessuten besluttet å redusere prisen per elev til 580 kroner, ettersom fylkene sliter med en presset økonomi. Nå som Oslo er med dette året, kan vi redusere prisen enda mer.
Frikjøp
Han forteller at når de utvikler nye læremidler, frikjøpes lærere omkring i landet.
– Nesten halvparten av NDLAs årsbudsjett går tilbake til fylkene til frikjøp, og dermed bidrar vi også til viktig kompetanseheving, sier Galdal.
– Dette skulle jeg ønske at Oslos byråder hadde satt seg mer inn i. Vi vil selvsagt følge dem opp nå som de er medlem og håper Oslo vil bli en aktiv eier i NDLA.
Men i Oslo har de ingen planer å bli værende. Utdannings- og finansbyråden har to oppfordringer:
– Kunnskapsministeren må på banen. Hva mener hun om fremgangsmåten til NDLA, og hvordan skal hun sikre gode læremidler til alle lærere og elever? spør Remen Midtgarden.
– Og vi oppfordrer alle fylkeskommuner til å gjøre som Oslo og Akershus. Meld dere ut av NDLA, sier Bjercke.