MEST LEST
Unge utfordrer Støre: – Nå må du levere et ungdomsløft
– Hver dropout koster samfunnet mange millioner – hadde vi brukt de pengene på forebygging, kunne vi spart mye, sier 17 år gamle Danial Jafari.
Jonas Gahr Støre lanserte allerede i sin nyttårstale at han vil stå for et skikkelig ungdomsløft. Siden har han gjentatt det.
– Det neste store løftet vi skal ta sammen i Norge, er et ungdomsløft, sa Støre til folket på nyttårskvelden.
Støre brukte store ord. Han minnet om at følelsen av fellesskap ikke er vedlikeholdsfri. Da er det viktig at folk ikke havner utenfor, men for eksempel får seg jobb.
– For vi skal snu denne utviklingen i skolen – mer læring, mindre skjermbruk – og vi skal få titusenvis av unge voksne tilbake i utdanning og arbeid i de neste årene, lovet han.
Danial (17) advarer Støre
Siden talen har det kommet detaljer om at regjeringen blant annet vil gjøre det lettere for unge voksne som har havnet utenfor arbeidslivet, å komme seg inn i jobb eller få en utdanning.
Alle under 30 år skal få tilbud om jobb, utdanning eller oppfølging.
Men i Skole-Norge og blant ungdommene Yrke har snakket med, er det klare forventninger om at det må komme noe mer.
Mange mener det trengs strukturelle endringer i skolen og andre tiltak for unge for å hindre at nye tusener havner utenfor.
Da holder det ikke bare med justeringer av eksisterende tiltak, sier de.
I Kristiansand leder Aida Clarke Stavdal ungdommens bystyre, og Danial Jaferi medlem. Begge mener at statsministeren nå må levere for ungdommen.
— Kan skape problemer
– Når han går ut og sier et ungdomsløft, så må han holde det. Hvis han ikke holder det, syns jeg det øker det gapet i tillit mellom ungdom og staten som styrer hverdagen vår.
– Og hvis man ikke har den tilliten, kan det skape flere problemer, som jeg egentlig er litt redd for å tenke på, sier Danial.
Også han bruker ord som tillit. Han advarer mot at ungdom skal bli stående utenfor og ikke forstå hvorfor samfunnet ikke gjør det bedre for dem.
– Når man går ut så konkret og sier et ungdomsløfte, så må man komme med noen konkrete tiltak og høre på oss, sier Danial Jaferi.
Han mener at regjeringen må ta konsekvensen av samfunnsøkonomiske regnestykker og komme med en innsats for å hindre at folk faller utenfor i første omgang.
– Hver dropout koster samfunnet mange millioner – hadde vi brukt de pengene på forebygging, kunne vi spart mye.
Han trekker fram Kristiansands fritidstilbud som modell.
– Fritidsklubber med pedagoger plukker opp unge før problemene eskalerer. De kobler dem på hjelpeapparatet – det er billigere enn å reparere skader etterpå.
Aida Clarke Stavdal, leder i Ungdommens bystyre i Kristiansand, er enig.
– Forebygging er vår mest økonomiske, tryggeste og smarteste løsning for å spare liv, helse og penger. Vi ser at generasjonen vår blir preget av psykisk uhelse, ungdomskriminalitet og ekstremisme.
Vil ha lovpålagt tilbud
De to ungdommene mener det må gjøres noe – og at det må være mer enn symbolpolitikk.
Fritidsklubber burde bli lovpålagt, mener Jaferi. Slik situasjonen er i dag, er det ofte slike tilbud som kuttes først når kommuner må spare penger.
– Når noe funker, må vi satse på det.
Stavdal mener møteplassene er avgjørende.
– Gode møteplasser sikrer en trygg arena for sosialt fellesskap med voksne som har kompetanse til å jobbe med ungdom. Det er lavterskeltilbud som hindrer at noen blir ekskludert på grunn av sosioøkonomiske forhold.
– Psykiske plager eksploderte
Ungdommens mentale helse er noe som skaper bekymring.
– Etter korona har psykiske plager eksplodert, men vi ser få konkrete tiltak, sier Jaferi.
Han foreslår:
- flere helsesykepleiere med tid til individuelle samtaler
- livsmestringsfag med fokus på CV-skriving, sosiale ferdigheter og digital dømmekraft
- kompetanseheving blant lærere for å oppdage psykiske vansker tidlig
- flere helsesykepleiere i skolene med tid til individuelle samtaler – ikke halvhjerta samtaler i fullpakka timeplaner.
Samtidig advarer Jaferi mot å legge ned skoler.
– Skolen er en forebyggingsarena, men når vi legger ned små skoler, mister vi muligheten til å se hver enkelt elev.
Stavdal legger vekt på skolens rolle i et helhetlig perspektiv.
– Livsmestring er grunnlaget for å balansere alt annet. Hvordan skal man konsentrere seg om diktanalyse uten å føle seg komfortabel i egen kropp? Vi trenger et fag som lærer bort CV-skriving, digital dømmekraft og hvordan man håndterer familiesituasjoner som skaper store følelser.
Synes skolen er for teoretisk
Begge ungdommene i Kristiansand synes skolen er for ensidig, og at utdanningsløpet er lagt opp på en måte som ikke passer for alle.
Jaferi foreslår mer valgfrihet.
– Vi formes alle mot studiespesialisering, men mange trenger å føle seg nyttige gjennom praktiske oppgaver. Hvorfor ikke introdusere yrkesfaglige valgfag allerede i ungdomsskolen?
Stavdal støtter opp om det.
– Agder har høye tall på unge uføre. Vi må tilby flere lærlingplasser og praktiske alternativer for de som sliter med A4-undervisning. Jeg selv trivdes bedre med aktiv læring.
Mener strengere lærere er feil løsning
Aida Clarke Stavdal utfordrer også politikerne som mener at mer disiplin i klasserommet skal løse store problemer.
– Strengere lærere er et begrep jeg ikke liker så godt, fordi det høres ut som elevmedvirkning, morsom skolehverdag og motivasjon forsvinner, sier Stavdal.
– De lærerne jeg personlig har opplevd som mest respekterte, er de som er tydelige. Tydelige rammer, grenser og beskjeder gir et tydelig signal til elevene om hva de skal oppnå innenfor rammene.
