Tror ungdomsskolen kan ødelegge: — Kanskje litt kjipt å si

Etter at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) varslet et ungdomsløft, har Yrke snakket med elever, lærere og rektorer.

Linda Walle Madsen er rektor ved Aust-Lofoten videregående skole i Svolvær. Hun er enig i at det bør gjøres mer for å sørge for at også skolen er utrustet til å møte dagens ungdom.

– Jeg vet ikke hvilke strukturelle grep man skal gjøre for å få mestring, motivasjon og robuste elever. De stikkordene. Hvis du hele tiden blir presentert for fag som du ikke mestrer, da er det jo heller ikke noe gøy, sier hun.

Hun ble ikke overbevist av Støres tale.

– Det er skummelt å si det, men jeg tenkte det da jeg leste hovedpunktene fra talen hans. Vi kan jo legge bort mobilen, men engelsken blir ikke noe lettere for det, sier rektoren.

– Det er fint med mindre mobilbruk og sterkere klasseledelse, men jeg tror det må større endringer til enn bare å gjøre mer av det vi allerede gjør.

Madsen mener at skolen har tatt imot lignende initiativer tidligere, uten at det har resultert i store endringer.

Flere regjeringer har snakket om behov for mer praksis, en skole som favner bredere, og tiltak for å få opp motivasjonen blant elevene.

Oppfatningen er at ikke mye skjer.

Ødelegger ungdomsskolen?

Sånn er det også i Kristiansand.

– Jeg tror de rammene som ligger der, kan gjøre det vanskelig, sier Preben Skogen, rektor ved Kvadraturen videregående skole i Kristiansand.

Han er tidligere ungdomsskolerektor og kjenner skoleløpet godt. Han peker på at læreplaner er bygget opp på en måte som gjør at man heller velger de tradisjonelle måtene å lære bort fag som matte og engelsk på, i stedet for å tilnærme seg praktiske metoder.

– Jeg tenker kanskje helt andre fag. Andre måter å tenke på, sier Skogen – og viser til mer tilstedeværelse i bedrifter som et eksempel:

– Hvis man skal gjøre mer av noe, må man kanskje gjøre mindre av noe annet? Jeg stiller spørsmål av og til ved om alle må gjennom det i den samme malen, når noen skal gå yrkesfaglige retninger, mens andre skal gjøre seg klare for studier, sier Skogen.

I verkstedet på samme skole er lærer Elias Øen bekymret.

– Det er klart at det kanskje er feil å si at ungdomsskolen ødelegger mange. Det blir kanskje litt kjipt å si. Men på en måte så gjør det det. For de får ikke noe av det praktiske, sier han.

– Og det som verdsettes, er det å kunne skrive og kunne lese.

Rektoren hans har bakgrunn som rektor fra ungdomsskolen.

– Jeg har jo ikke lyst til å si det. Og jeg har ikke lyst til å være enig i det. Nå vil ikke jeg skylde på ungdomsskolen heller, for vi må se på vår egen skole også. Men jeg tror alltid vi som skole kan gjøre ting enda bedre. Og lykkes med enda mer av det, sier Skogen.

– Vi har ulike kvaliteter. Kanskje målet må være at elevene opplever å lykkes.

Gikk rett i jobb

I Svolvær peker Madsen på at elever tidligere hadde andre alternativer hvis de ikke passet inn i skolesystemet.

– I tida før begynte de som ikke hadde så lyst til å gå på skole, rett i lære. Eller dro til sjøs eller noe sånt. Og jeg tror jo ikke mennesker er så forandret på 50 år. Noen har behov for å begynne med noe praktisk arbeid mye tidligere, sier hun.

Skog er enig i at skolen ikke er like motiverende for alle elever.

– Motivasjonen går veldig kraftig ned, det viser jo undersøkelser. Karakter og innsats, alt går nedover. Så det er noe det skorter på der, sier han.

Han mener at en stor utfordring er at ungdomsskolen er for teoretisk, og at elevene allerede på dette stadiet mister lysten på videre skolegang.

– Det er en skoleform som ikke treffer alle, sier han.

Skal skape en framtid

I Svolvær er det arbeidslivsmesse når Yrke kommer på besøk.

Her handler det om å velge en framtid. Rektor Madsen mener skolen allerede i dag har gode tiltak, men at det ikke hjelper alle.

– Det er en del unge mennesker i dag som ikke kommer. De kommer ikke i det hele tatt. Så det hjelper ikke at vi har bra undervisningsopplegg når de ikke tør å komme inn på skolen, sier Madsen.

Skolelederne mener det er behov for å lære ungdommene mer enn det som nå står på læreplanen.

– Psykisk helse er en veldig viktig del. Og jeg vet ikke om det er svaret, men av og til har jeg tenkt at det burde vært et fag i skolen, sier Skogen.

Et livsmestringsfag kan lære ungdommene fra tidlig alder både hvordan man skal håndtere følelser og krav fra skole og arbeidsliv, og hvordan man skal forholde seg til hverandre.

– Vi har jobbet mot mobbing i alle år, så går tallene gal vei. Da må vi spørre oss hvorfor, sier Skogen.

Etterlyst: Praksis

Rektorene vi har møtt, mener det må tas grep nå. Pengene man må bruke, må veies opp mot kostnaden ved at en elev faller utenfor arbeidslivet, mener de.

– Vi ser at mange av elevene våre mister motivasjonen tidlig i skoleløpet. Det er viktig at vi har tiltak for å fange dem opp før de faller helt ut, sier Madsen.

– Det er ikke nok med små justeringer. Vi må faktisk tørre å gjøre større strukturelle endringer som gjør skolen mer variert og inkluderende, sier Skogen.

Begge rektorene ønsker seg mer praksis.

– Jeg ser bare når vi har besøk her nå av ungdomsskoleelever i arbeidslivsfag, hvor mye det betyr for dem. Og hvor gøy det er, og hvor spennende det er. Og det skaper noe helt nytt og en ny type læring, sier Skogen.

– Når de kommer opp i verksteder og ulike ting her, ser du en helt annen glød og glede. De fungerer veldig godt fordi de får utvikle seg på en helt annen måte og lærer på en annen måte, sier lærer Elias Øen.

Språkbarrierer skaper utenforskap

Det pekes også på behovet for å gjøre mer for å få en bedre integrering.

Nesten halvparten av de som står i utenforskap i Nordland, har minoritetsbakgrunn.

Regelverket nå gjør det til en stor barriere for mange minoritetsspråklige, mener rektor Madsen.

– På kanskje ett år på ungdomsskolen skal de lære seg både norsk og engelsk. Så bestå på vg1. Det er nesten umulig. Den tiden vi bruker på engelsk, skulle de heller hatt med forsterka norskopplæring. For alle de minoritetsspråklige som ønsker seg ut i et yrkesfag, de er en arbeidskraftsreserve, sier Madsen.

Selv om de er forsiktig optimister når det gjelder hva som kommer ut av ungdomsløftet, mener de det må være mer enn ord.

– Hvis du sier at du skal satse på ungdommen, så gjennomfør det, da! Ikke bare si det, sier Elias Øen på verkstedet til Kvadraturen.

Regjeringen vil bruke 20 millioner på et eget ungdomsprogram

Unge utfordrer Støre: – Nå må du levere et ungdomsløft