– Få yrkesfaglærere inn i ungdomsskolen!

Vi har i årevis snakket om å gjøre ungdomsskolen mer praktisk – uten å lykkes – så hva kan vi forvente nå?

Skal vi gi elevene praktisk, relevant og virkelighetsnær undervisning, må vi prioritere læring gjennom praktisk arbeid. Praktiske fag må være obligatorisk og praksis - og yrkesretting av tradisjonelle skolefag må prioriteres. For å få til dette må vi ha lærere som kan jobbe praktisk og knytte skolefag, som norsk, matte, naturfag og samfunnsfag til praktisk arbeid.

Nasjonale myndigheter ønsker en mer praktisk ungdomsskole. Det er veldig bra – og på høy tid! Ungdomsskoleelevene kjeder seg, gjennom kontekstløs og teoretisk opplæring. Dette har det imidlertid vært snakket og utredet behovet for, av mange utvalg i flere runder over veldig mange år uten resultat. Nå må elevene tas på alvor. Elevene ønsker en mer praktisk skolehverdag.

Men hva mener myndighetene med å gjøre ungdomsskolen mer praktisk? 

Meld. St. 34, En mer praktisk skole, Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.- 10. trinn (2023-2024), slår fast at praktisk og variert undervisning er viktig for elevenes motivasjon og kan gi elevene en bedre forståelse av hvordan det de lærer kan brukes i praksis. 

Meldingen bruker mange ulike begreper, som gir en uklar eller tvetydig forståelse av sentrale begreper. Hva betyr egentlig en mer praktisk ungdomsskole, en mer praktisk skolehverdag, praktisk læring, arbeidslivslæring og fysisk aktive arbeidsmåter? Meldingen viser til grep som skal gjøre undervisningen mer praktisk, engasjerende og relevant i alle fag, med særlig vekt på å styrke de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning. Betyr det at elevene skal lese, skrive og regne seg til praktisk læringsarbeid?

I høring lagt ut av Utdanningsdirektoratet 08. september 2025, foreslås det at det blir obligatorisk for kommuner og private skoler å tilby opplæring i arbeidslivsfag som alternativ til fremmedspråk. Er den store satsingen på en mer praktisk ungdomsskole å gjøre tilbudet obligatorisk, ikke faget? Da er vi vel like langt!?

For å oppnå motivasjon og lærelyst, må skolene avsette dedikerte og sammenhengende timer til praktisk arbeid. Praktisk arbeid kan for eksempel være trearbeid, metallarbeid, håndverk, matlaging og arbeid med teknologi. Da blir de tradisjonelle skolefagene støttefag i praktisk læringsarbeid. Når praktiske fag får samme prioritering og status som språkfag eller matematikk, gis elevene rom til å utvikle tekniske ferdigheter, kreativitet og problemløsningsevne. Elever, ikke bare de som kanskje sliter med teori, blomstrer gjerne når de kan bruke hendene til å lage noe de er stolte av. Dette styrker både faglig utbytte, selvfølelse og motivasjon.

Kvalifiserte lærere til å undervise i fagene arbeidslivfag, valgfag, utdanningsvalg, kunst og håndverk, mat og helse er en mangelvare i dag. Bredden av muligheter bør kanskje også utvides for å i enda større grad ivareta elevenes motivasjon og ulike interesser.

I noen av dagens fag, som det er naturlig å jobbe praktisk med, finnes det ikke krav til kompetanse for lærerne som skal undervise. I fagene mat og helse og kunst og håndverk finnes det krav, men likevel har 48-52 % av lærere, som underviser i disse fagene på landsbasis, ikke formell kompetanse (Statistisk Sentralbyrå, 2023). 

Yrkesfaglærere med sin yrkesfaglærerutdanning, arbeidslivserfaring og praktiske kunnskap i for eksempel i matematikk, naturfag og norsk er kompetente. Yrkesfaglæreren vil kunne anvende og forklare lærestoffet fra en praktisk vinkling i en prosess der man veksler mellom praktisk arbeid, refleksjon - og teoriutvikling.

Yrkesfaglærernes kompetanse kan være en viktig ressurs inn i lærerteamene ungdomsskolen, for å praksis- og yrkesrette de tradisjonelle skolefagene. Da blir elevene kjent med hvordan fagene brukes i arbeidslivet samtidig som de får innsikt i mulige valg av utdanning og fremtidig yrke.

Vi stiller oss kritisk til fravær av relevant forskning i Meld. St. 34 (2023-2024), knyttet til praktisk og yrkesfaglig læring. Det mangler et yrkesfaglig fokus for å gjennomføre en mer praktisk ungdomsskole, samtidig som manglende kunnskap om yrkesfaglærerens kompetanse hindrer dem i å bli tilsatt på ungdomstrinnet, på tross av at de formelt sett er kvalifisert i såkalte «relevante fag». 

Nasjonalt senter for yrkesfag er nå på plass og bør fronte yrkesfaglig kompetanse som nødvendig inn i lærerteamene for å realisere en mer praktisk ungdomsskole som monner.

Meld. St. 34 (2023-2024) tegner et ambisiøst bilde av en skole der teori og praksis går hånd i hånd og hvor praktisk læringsarbeid skal stå sentralt. Men uten fagfolk som behersker den praktiske siden av undervisningen, forblir visjonene nettopp det – visjoner. 

Ungdomsskolen trenger fagfolk som vet hvordan teorien brukes i praksis , og som kan vise elevene at matematikk, fysikk og teknologi er nødvendige verktøy i praktisk arbeid og ikke bare skal reproduseres til blant annet prøver. Yrkesfaglærerne kan dette! De har brukt skolefagene som verktøy i arbeid med for eksempel matlaging, møbelsnekring og teknisk arbeid.

Ved å satse på praktisk læring på ordentlig, og profesjonelle lærerteam som innbefatter yrkesfaglærere, kan vi skape en ungdomsskole der elever ikke bare husker lover og formler. Da lærer eleven å bruke de lærer i virkelige oppgaver, opplever mestring og vokser som hele mennesker. Det er nøkkelen til en mer relevant, motiverende og inkluderende skole. Yrkesfaglærere inn i ungdomsskolen er ikke bare en god idé – de er nøkkelen til å bygge bro mellom klasserom, skoleverksted og arbeidsliv.

Vi trenger ikke flere utredninger eller meldinger – vi trenger mot hos de som sitter på makta, til å handle. Det fortjener ungdommen vår!

Denne debattartikkelen stod først på trykk i Klassekampen.

– Bra at også elever med høye karakterer søker yrkesfag

Hvordan forberede en elev på å bli en selvregulert yrkesutøver?