Unge dronepiloter sikter høyt – med god drahjelp

Daglig leder for Happy Bike Sykkel & Verksted på Åsen i Stavanger ville lage en reklamefilm og kontaktet skolen.

– Jeg ønsket en reklamefilm som viser hvor vi ligger, sier Sondre Tengesdal.

Med hjelp fra elever på vg2 drone på Sola videregående skole blir filmen laget som gjør sykkelverkstedet mer synlig.

Øvingsoppdraget, der elevene flyr små droner og filmer over og rundt sykkelverkstedet, har faglærer Thomas André Olsen skaffet. Tidligere jobbet han i et droneselskap, men da de nedbemannet, byttet han over til undervisning i operasjon og sikkerhet da Sola vgs. opprettet dronestudiet høsten 2023.

– Jeg har jobbet med droner i 15 år og har et stort kontaktnett fra dronebransjen slik at vi kan tilby elevene små øvingsoppdrag og lærlingplasser der, sier han.

Oppdrag, som for dette sykkelverkstedet, handler ikke om konkurransevridning med gratis arbeidskraft, men at næringslivet hjelper skolen med reelle læringssituasjoner.

– Vi har basert vår dronefaglinje på et tett samarbeid med dronenæringen og det lokale næringslivet. Dette ser vi på som svært viktig, og noe vi er svært takknemlige for. Vi går ingen i næringen, snarere det motsatte. Besøk fra våre elever gir bedriftene nyttig erfaring i hva droner kan brukes til, sier Asle Furumo, rektor ved Sola videregående.

 Ønsket av næringslivet

Stavangerregionen har flere bedrifter som driver med droner, noe som var avgjørende for opprettelsen av vg2 drone.

– Dette var ønsket av bedrifter i dronebransjen og av Rogaland fylkeskommune. En viktig grunn til at dette ble lagt til Sola, var vår landslinje for flyfag, forteller Arnstein Even Brekk, avdelingsleder for elektro og teknologi- og industrifag (TIF).

Men selv om flyfag og dronefag tilsynelatende er nært beslektet, har det så langt vært færre synergieffekter enn skolens ledelse så for seg. Det skyldes ikke bare at flyfag holder til i en hangar ved flyplassen, mens dronelinja har undervisningslokaler på skolen og et øvelsesfelt i Sandnes. De to fagene er også underlagt ulike regelverk.

– Dronefag er styrt etter kompetansemål satt av Udir, mens flyfag styres både etter Udirs kompetansemål og krav fra EASA, forklarer Furumo.

EASA står for European Union Aviation Safety Agency.

Dessuten er flyfag et veletablert fagområde som utdanner flymekanikere, mens dronefaget er ungt og utdanner (drone)piloter. Rektoren håper likevel på økt samarbeid mellom de to linjene.

 Lokale læreplasser

Kun seks skoler tilbyr dronefag i Norge. Det til tross reklamerer ikke Sola vgs. for tilbudet utenfor Rogaland siden vg2 drone ikke er en landslinje. Tilbudet har 15 skoleplasser. De fleste av de 14 elevene, én har sluttet, er lokale, med unntak av noen fra Dalane og Vestfold.

Lokale elever fordrer lokale læreplasser. Utenom Thomas André Olsens nettverk samarbeider skolen med et opplæringskontor som kan by på relevante læreplasser.

– Vi har knyttet oss til Opplæringskontoret for offshorefag. Dronebransjen er fortsatt under utvikling. Opplæringskontoret gjør en god jobb med å verifisere bedriftene for oss, sier Brekk.

 Finn fagkompetanse

Nærheten til lokale dronebedrifter er viktig som rekrutteringsbase for fagpersonale som kan undervise og veilede for innkjøp av utstyr. For en velutstyrt dronelinje koster penger.

– Vi på skolen kunne ikke kjøpt inn utstyret som trengs til droneutdanningen. Vi er avhengige av folk med fagkompetanse, som vet hva vi trenger, sier Furumo.

Mye utstyr, inkludert byggesett for små standarddroner, er donert av lokalt næringsliv.

Likevel er linja dyr i drift. For å dele kostnadene mener Olsen at innkjøp av kostbart materiell burde blitt koordinert mellom flere skoler. Ikke minst de store dronene på opptil 25 kilo.

– Kanskje har vi bruk for dronen bare én måned i året. Dette er dyrt utstyr. Jeg har foreslått at vi burde kunne byttelåne skolene imellom, men det virker vanskelig å få til, sier Olsen.

 Utfordrende overgang

Faglæreren uten pedagogisk bakgrunn fikk en brå overgang fra privat næringsliv til skoleverket. Ikke minst da han skulle håndtere en elevmasse som spenner fra de toppmotiverte til de umotiverte.

– Det er utfordrende at det er et så stort spenn i klassen, sier Olsen.

Dette er ikke unikt for vg2 drone, for ifølge rektor Furumo rekrutteres nesten alle lærerne på yrkesfag utenfra av fagfolk uten tidligere undervisningserfaring.

– Det er ikke tvil om at overgangen til læreryrket kan være utfordrende. Hvis mulig prøver vi å gi en opplæringsperiode før de settes til selvstendig undervisning. For eksempel for flyfag ansetter vi i løpet av vinteren, for at lærerne skal være klare for skolestart i august. Det samme gjorde vi i forbindelse med oppstarten av dronefag, sier Furumo.

Skolens mentorordning skal sikre nyansatte ekstrahjelp fra en rutinert kollega. Fagpersonalet ansettes også på vilkår om å gjennomføre et utdanningsløp i henhold til kontrakt.

– Vi ser at det ofte er mest hensiktsmessig at de starter den pedagogiske utdanningen år to etter ansettelsen, fortsetter rektoren.

 Eget dronerom

Elever fra vg1 elektro og datateknologi kan søke opptak til vg2 drone. Studiet har egne undervisningslokaliteter: et vindusløst og avlåst «dronerom» der droner, byggesett og annet dyrt utstyr er plassert, samt et ordinært klasserom.

Etter returen fra Happy Bike samles elevene rundt dataskjermene i dronerommet. Filmene deres lastes opp for videre bearbeiding. I klassen er Daniel Hansen og Erlend Bø i samarbeidet om dronefilmingen. Bø hadde ikke dronelinja som sitt førstevalg, men synes faget er greit, selv om det er vanskelig med mye teknikk og prosedyreskriving.

Klassekamerat Daniel Hansen, derimot, hadde dronefaget på topp.

– Jeg likte å fly drone fra før. Dette er et nytt fag, og jeg syntes det så interessant ut. Jeg synes faget er bra, men det finnes ting som kan gjøres bedre, sier han.

Liksom dronebransjen er ung, er også vg2 drone på Sola vgs. ungt. Bare i sitt 2. skoleår. Rektor ser at faget fortsatt har rom for forbedring.

– Vi har allerede lagt om undervisningsløpet. Dette er tross alt et yrkesfag. Elevene vil ut og fly, så nå starter vi med praktisk flyging tidligere enn vi gjorde i starten, sier Furumo.

 Mye praksis

Utenom å trene på diverse småoppdrag, øvelsesflyging på eget testområde, ha teori innendørs og bygge og reparere droner i dronerommet utplasseres elevene tre uker i en bedrift. Det er også tid til ekskursjon.

– Vi skal ei uke til Sirdalen og teste vinterflyving slik at elevene får kjenne hvordan utstyr og de selv fungerer under vinterforhold, sier Olsen.