Kristine blir rørlegger som voksenlærling: Ikke noe tyngre enn å være sykepleier

– Jeg skal bli en skikkelig god rørlegger, sier sykepleier Kristine Friberg (26).

Vi møter henne i et stort bygg som skal bli den nye Halsen barneskole i Stjørdal i Trøndelag. Der er hun voksenlærling i rørleggerfaget i firmaet GK. Før hun begynte som lærling var hun sykepleier på kirurgisk ortopedisk avdeling ved St. Olavs hospital, Orkdal Sjukehus.

 Krever kunnskap

– Jeg er på mitt tredje år nå. Tida går veldig fort. Rørlegger er et veldig artig yrke, og jeg har lært mye. Jeg stortrives, sier Kristine:

– Rørfag er et kjempestort fag som krever mye kunnskap. Det er derfor det er så artig å holde på med dette.

– Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan ting skal gjøres. Jeg hadde lyst til å bli rørlegger allerede da jeg gikk på ungdomsskolen. Men lærere og rådgivere anbefalte meg å ta helsefag, fordi de mente at rørleggeryrket ville bli for tungt fysisk. Men det er det ikke, sier Kristine Friberg som nå har jobbet som både sykepleier og rørlegger i flere år.

– Å jobbe som sykepleier er tungt fysisk arbeid på en annen måte. Som sjukepleier ble det mange tunge løft. Da jeg stelte pasienter, måtte jeg løfte dem og snu dem i senga. En gang svimte en pasient av i gangen, slik at jeg måtte hjelpe vedkommende på beina igjen, sier hun for å gi noen eksempler.

– Som rørlegger er det tungt å løfte store stålrør, men vi er to når vi driver med slikt arbeid. Om jeg behøver hjelp til noe, så får jeg det av kollegaene jeg arbeider sammen med.

Bruker hodet og kroppen samtidig

– Jeg har ikke noen problemer med å jobbe som rørlegger, med tanke på det fysiske arbeidet. Jeg synes det er topp å jobbe fysisk. Det er kombinasjonen av fysisk arbeid, og det å tenke, som jeg liker så godt.

Hun løfter en servant ut av pappeska, setter den ned på gulvet, tar fram tomstokken, og måler nøyaktig, slik at servanten skal passe perfekt når hun skal montere den på veggen.

Hun har fått veldig god støtte av sine nærmeste i valg av nytt yrke.

– Familien min og vennene mine har heiet på meg. Det har betydd mye.

– På sykehuset var det mye underbemanning og overarbeiding, generelt. Jeg er ikke imot å ha det travelt. Men det ble tungt å arbeide på denne måten i lengden.

For mye sykdom

Da hun arbeidet som sykepleier, fikk hun et dødsfall i familien.

– Det ble for mye sykdom.

Hun har mye utdanning, først vg1 helse- og oppvekstfag, deretter vg2 helsefagarbeider, ett år med studiespesialisering og tre år på sykepleie ved NTNU.

Som voksenlærling i rørfag har hun tatt teori mens hun har jobbet.

– Jeg tok fagkurs via opplæringskontoret for rørfag ett år, med eksamen høsten 2024.

– Men du må ha gått ned i lønn, som voksenlærling i rørfag sammenlignet med jobben som sykepleier?

– Da jeg bestemte meg for å bli rørlegger, begynte jeg å sette av sparepenger med tanke på at jeg kom til å få mindre inntekter. Jeg er målbevisst, sier hun.

Fire år som lærling

For å bli rørlegger, er det vanlig å gå to år på videregående skole, og deretter være lærling i to og et halvt år. Kristine Friberg arbeider derimot i fire år i stedet.

– Jeg får lønn hele tiden mens jeg er lærling. Lønna blir bedre desto lengre jeg kommer i utdanningsløpet.

Vi er i det kjempestore bygget, som skal bli skole i Stjørdal, og byggeplassen har allerede vært en god skole for henne.

– Jeg har vært så heldig at jeg har fått være med på så å si alt, sier hun.

Og det er svært mye forskjellig: Vann og avløpsledninger under bygget. Rør for vannbåren varme i gulvene. Rør-i-rør systemer. Røropplegg rundt omkring i bygget. Rør i ulike størrelser og med forskjellige egenskaper. Sprinkleranlegg i tilfelle det skulle begynne å brenne. Installering av avansert utstyr i teknisk rom. Og mye mer.

Lærer noe hele tiden

– Her er det mye mestring, jeg får en god mestringsfølelse når jeg arbeider. Det er selvfølgelig mye jeg ikke har gjort før. Men jeg får muligheten til å prøve og feile. Er det noe jeg ikke får til, ringer jeg til en av kollegaene mine som jobber andre steder i bygget, sier hun.

En arbeider med å sette opp sprinkler i en annen del av bygget, og en annen jobber i teknisk rom.

– De kommer og hjelper meg. Jeg spør hvordan det skal gjøres. De tar seg god tid til å forklare meg hvordan det skal gjøres. Neste gang greier jeg å gjøre det selv.

– Det høres ut til å være en perfekt måte å lære praktisk arbeid?

 – Ja, det er som en drøm. Jeg har veldig gode kollegaer som er flinke i rørleggerfaget. Jeg blir ivaretatt. De vil at jeg skal bli en god rørlegger. Når de bruker litt ekstra tid på å forklare meg hvordan jeg skal utføre arbeidet, så får bedriften det igjen i det lange løp.

Ute på byggeplassene, hvor hun arbeider, møter hun fagfolk fra veldig mange forskjellige fag som for eksempel elektrikere og tømrere. På et annet prosjekt, på Heimdal hvor det ble satt opp nye leiligheter, møtte hun ei jente som er anleggsgartner.

– Nå er hun blitt en veldig god venninne.

– Hvordan ser du på fremtiden som rørlegger?

– Jeg gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag. Dette er min nye hverdag. Slik skal det bli i mange år framover. I fremtiden kan jeg ta mesterbrev, det finnes også andre muligheter, hvis jeg vil.

– Nå tenker jeg først og fremst på at jeg skal bli en skikkelig god rørlegger, sier Kristine Friberg.

I byssa på Christian Radich opplevde Markus mestring

Tom (56) trodde han kunne vaske – så tok han fagbrev som renholder