I rørleggerfamilien Brovold har yrket gått i arv - les brødrenes råd til lærerne

I Brovold-familien på Eide i Møre og Romsdal har rørleggeryrket gått i arv i tre generasjoner. Nå driver brødrene Christen og Øyvind Brovold familiebedriften videre – og har noen råd til lærere i yrkesfag: Hold dere oppdatert, og knytt tette bånd til bransjen.

Trygt yrkesvalg

– Det var et trygt valg, sier brødrene Christen (45) og Øyvind (40) om eget yrkesvalg.

 – Vi kunne mye om rørlegging før vi begynte på videregående skole, sier de.

I møtet med Yrke tenker de tilbake på tiden da de måtte velge yrkesretning på ungdomsskolen. Som tredje generasjon i rørfaget, var det ikke så vanskelig.

Begge har nå fagbrev som rørleggere, har gått teknisk fagskole og tatt mesterbrev. For noen år siden tok de over familiebedriften.

Tre generasjoner

Bestefaren deres, Ivar Brovold, kom fra Oslo og flyttet til Eide der han startet opp som rørlegger i 1955. Han etablerte firmaet "I. Brovold Rørleggerforretning". Ivars sønn, Jan Arild Brovold (68), husker godt da han som gutt var med på jobb på 1960-tallet:

– Jeg var med far på gårdene rundt omkring i bygda. Der fikk vi middag klokka 12 og ettermiddagsmat klokka 17, minnes han.

Allerede som tiåring begynte Jan Arild å arbeide litt.

– Jeg skulle gjenge rør, men var ikke sterk nok til de galvaniserte stålrørene. Jeg koblet til et ekstra rør på håndtaket og hang oppå det for å klare det. Jeg har mange gode minner fra disse årene, sier han.

Lettere arbeid i dag

Tidene har forandret seg. Rør presses i dag sammen med maskin, i stedet for å gjenges for hånd. Mye av det tunge stålet er erstattet med plastrør.

– Det er mye enklere og raskere, sier Christen og Øyvind.

Rørleggeryrket er blitt lettere på mange måter. Store rørtenger brukes sjelden. Ny teknologi og verneutstyr preger faget.

Livets skole og formell utdanning

Jan Arild Brovold kaller sin utdanning for "livets skole":

– Jeg lærte av min far og ved å prøve og feile.

Sønnene beskriver også en oppvekst preget av praktisk læring.

– Da jeg gikk på vg2 jobbet jeg i bedriften en dag i uka for å lære mer, sier Øyvind.

De trekker frem at fagskolen lærte dem mye nyttig: Lover, regler, prosjektering og dokumentasjon.

Råd til yrkesfaglærere

Hva vil de si til lærere i yrkesfag?

– Vær oppdatert på produkter og teknologi. Ikke bruk tid på utdatert innhold. Vær ute i bedrifter, ta etterutdanning og bruk leverandørene. De kan bidra med materiell og holde kurs.

Tidslinjen

• Jan Arild tok over firmaet på 1980-tallet, og kalte det "I. Brovold & Sønn".

• Han jobbet i 51 år og ble pensjonist for noen år siden.

• I 2017 tok Christen og Øyvind over og omdøpte firmaet til Brovold VVS.

• De er i dag fem ansatte, to av dem er voksenlærlinger.

Christen var først daglig leder, nå er det Øyvind som har kontoransvaret, mens Christen er mest ute på oppdrag.

Sprengte doen

Har de gjort noen ungdommelige tabber?

Christen forteller:

– Da jeg var 18 og Øyvind 15, kastet vi kinaputter i doen. Den sprakk og vannet sprutet i taket. Vi måtte hente ny do og montere den.

Jan Arild repliserer:

– Det var ikke et uhell. Det var toskeskap.

Stor variasjon i hverdagen

Brødrene forteller om en variert arbeidsdag:

– Vi gjør alt fra å skifte en kran til å prosjektere hele baderom i nye boliger. Vi har også akuttjobber med lekkasjer og tette rør.

Begge har stor tro på faget:

– Dette er en fin jobb og et sikkert yrke. Vi blir aldri arbeidsledige.

Alfred (18) går i farens fotspor, selv om jobbene ikke vokser på trær

Ida er lærling hos pappa. Om noen år skal hun ta over hele bedriften.