Det blir stadig vanskeligere å komme inn på yrkesfag på flere skoler i Rogaland. På Jåttå kreves det 4,8 i snitt for å komme inn på automatisering.

Det hardner til for å komme inn på yrkesfag 

Interessen for yrkesfag stiger i hele landet. 

Publisert Sist oppdatert

Innlandet noterer seg langt flere på yrkesfag enn i fjor. I Nordland er det ikke plass til alle. Og i Rogaland er det hard konkurranse om de mest populære plassene, særlig på vg2.

Karakterene presses opp i Rogaland

Fagene der nåløyet er trangest i Rogaland, er brønnteknikk, ambulansefag, flyfag, hudpleie, automatisering, kjemiprosess- og laboratoriefag samt fiske og fangst.

Alle disse andreårsfagene krever enten over 5 i snitt eller rett oppunder, viser informasjon fra Rogaland fylkeskommune om førsteinntaket.

– Rekordhøy søking til flere av yrkesfagene presser karaktersnittet opp fra i fjor. Vi har opprettet mange nye klasser på yrkesfag de siste to årene som et resultat av at 6 av 10 ungdommer nå har yrkesfag som førsteønske til vg1. Da søkertallene var klare i mars, visste vi at konkurransen om plassene ville bli enda tøffere i år, sier Helge Eide, avdelingssjef i Rogaland fylkeskommune.

Også på vg1 kreves det bra karakterer for å komme inn på førsteopptaket. Særlig vanskelig er det å komme inn på tilbudene som gir studieforberedende kompetanse. For å komme inn på førsteåret på helse- og oppvekstfag med studieforberedende på Bergeland videregående skole, kreves det 44,5 poeng – altså omtrent 4,4 i snitt. På vg1 bygg- og anlegg med toppidrett på Jåttå videregående skole er kravet tilsvarende 40,6 poeng, altså litt over 4 i snitt fra ungdomsskolen.

Studieforberedende program som musikk, dans og drama samt idrettsfag krever fortsatt et snitt mellom 45 og 50 karakterpoeng ved noen skoler i første inntak. Aller vanskeligst på vg1 var det i år å komme inn studiespesialisering ved St. Olav videregående skole i første inntak, der karakterkravet var over 47 poeng.

I årets førsteopptak fikk 19 222 elever tilbud om skoleplass, og litt over 80 prosent kom inn på sitt førsteønske.

Yrke har tidligere skrevet om at yrkesfag nå er førsteønsket i nesten alle landets fylker. Bare i Oslo og Akershus er det flere som søker studieforberedende.

I Rogaland var det i år 57,7 av søkerne som hadde yrkesfag som ønske nummer 1.

Innlandet: Bare seks uten skoleplass

Innlandet legger bak seg en vinter med strid om skolestruktur. Nå forteller de at så å si alle søkere som kommer rett fra ungdomsskolen, har fått plass allerede. Ifølge fylkeskommunen står bare seks  etter første runde. I fjor var det tilsvarende 28 som ikke fikk tilbud i det første inntaket.

–  Alle vil få et tilbud innen skolestart, men det kan i noen tilfeller bli ved en annen skole enn den de har søkt, skriver Innlandet fylkeskommune i en pressemelding.

Ettersom det har vært mye strid rundt skolenedleggelser i Innlandet, holdt fylkeskommunen egen pressekonferanse om førsteinntaket.

– Normalt så har vi ikke pressekonferanser om slike saker, men vi gjør det nå, for vi har jo erfart at det er stor interesse for skolestruktur i Innlandet fylkeskommune, sa Aasa Gjestvang, kompetanse- og tannhelsesjef i Innlandet.

Hun sa også at det er presset kapasitet på skolene og spesielt yrkesfag, men at det er av ulike årsaker.

– Blant annet har vi en økning på yrkesfag fra  58 til 63 prosent. Det gjør at det er behov for mer verkstedkapasitet enn vi har hatt før, sa hun.

Gjestvang pekte også på at elevtallet vil gå ned.

– Så det at vi er i en tilpasning for skole- og tilbudsstruktur, det er jo en tilpasning som passer godt for årene som kommer, sa hun. 

Til sammen har 13 016 ungdommer fått tilbud om skoleplass i Innlandet.

Ni av ti har fått førsteønsket oppfylt i Trøndelag

I Trøndelag har nesten ni av ti fått oppfylt førsteønsket sitt i førsteinntaket.

Dette er 3,9 prosentpoeng høyere enn i fjor, opplyser Trøndelag fylkeskommune på sin  nettside.

–  Flere får førstevalget sitt fordi kapasiteten på yrkesfag har økt, særlig i Trondheim. Dette skyldes blant annet innflyttinga i Cissi Klein videregående skole og at Tiller har endret medier- og kommunikasjonstilbudet til informasjonsteknologi og medieproduksjon, sier Vegard Iversen, direktør for kompetanse.

Det er fortsatt flere som har søkt seg til yrkesfag enn studieforberedende i Trøndelag: 

57,2 prosent av elevene velger yrkesfag.

42,8 prosent har søkt studieforberedende.

16 287 søkere med ungdomsrett har fått skoleplass.

Ikke plass til alle på yrkesfag i Hordaland

I Nordland er det 7637 ungdommer fått skoleplass i førsteopptaket.

88,7 prosent kom inn på ønsket som sto øverst på deres søkerliste. Dette er litt færre enn i fjor, skriver Nordland fylkeskommune på sin nettside, og viser til at i fjor kom 89,5 prosent inn på førsteønsket ved førsteinntaket.

– Dette var forventet basert på det store antallet 10.klassinger flere steder i fylket. Hele 63 prosent søkte til yrkesfag i år, mot 60 prosent i fjor. Det yrkesfaglige vg1-tilbudet er utvidet så langt arealene våre tillater, og mange skoler har vist stor fleksibilitet med å ta inn ekstra elever i klassene, sier fylkesråd for utdanning Joakim Sennesvik (H).

Oslo er størst på studieforberedende

I Oslo er det fortsatt størst rift om plassene på studieforberedende. Aller vanskeligst er det så langt i år å komme inn på Nydalen videregående skole.

Her var det i år krav om 5,3 i snitt for å komme inn.

Vg3 Elektro og datateknologi og vg3 it- og mediekommunikasjon er vanskeligst å komme inn på blant yrkesfagtilbudene i Oslo. For å komme inn på disse to fagene, kreves det et snitt på 4,6 og et snitt på 4,72 på Elvebakken videregående skole.

Også tredje året på helse- og oppvekstfag - på YSK - med studieforberedende, krever et høyt snitt, her er poenggrensen 45, altså et snitt på 4,5, for å komme inn på Lamberseter videregående skole.

Utdanningsetaten opplyser at 7409 personer fra hovedstaden har søkt om plass på første året på videregående. Dette er 50 flere enn på samme tidspunkt i fjor.

73 prosent ønsker å gå studieforberedende utdanningsprogram, mens resten har søkt yrkesfag. Det er litt flere som ønsker yrkesfag i år, sammenlignet med tidligere år.