Adriel trakk vinnerloddet i dyrefag. Nå har hun en hverdag blant hunder og glade bjeff.

Glade bjeff og logrende haler møter oss når vi ankommer Gårdstunet Hundepensjonat, som ligger litt avsides til i skogen. Her har Ellen Rosnes drevet hundepensjonat i elleve år. Hun tar både imot hunder på dagpass, og de som trenger et sted å være over lengre tid, og leier inn ekstrahjelp i de travleste periodene.

– Skal vi få dyktige dyrefagarbeidere, må de også få mulighet til å være lærlinger, så her bør flere bedrifter på banen, sier Ellen.

– Adriel hadde allerede vært her i praksis, og da hun trengte lærlingplass, var det naturlig for meg å bli godkjent opplæringsbedrift, noe jeg ble i juni 2024.

3 av 17

Adriel er heldig. I klassen hennes var det bare 3 av 17 elever som fikk lærlingplass.

– Hvorfor er det så få som får læreplass i dette faget?

– Jeg kan ikke gi noen vitenskapelig forklaring, men dette er jo et forholdsvis nytt område blant alle fagbrevene vi har. Det tar nok litt tid før det blir mer kjent, sier Rune Aastrøm-Halstad, rådgiver i seksjon fag- og yrkesopplæring i Vestfold fylkeskommune.

Han tror det også kan ha betydning at yrket retter seg mot mange små bedrifter.

– For mange små bedrifter kan økonomiske spørsmål spille inn når de vurderer om de kan bli lærebedrift eller ikke, tror han.

YFF

Aastrøm-Halstad sier at Melsom videregående, skolen Adriel gikk på, har mye samarbeid med bedrifter i YFF-faget.

Det kan bidra til at flere aktuelle læreplasser kommer på banen, slik Ellen Rosnes og Gårdstunet Hundepensjonat har gjort.

– Vi samarbeider tett med Melsom videregående, og vi jobber aktivt med å godkjenne bedrifter som de foreslår. Ellers prøver vi å framsnakke lærefaget i alle forum hvor dette kan være relevant, sier han til Yrke.

 Vanskelig å velge riktig fag

For 17 år gamle Adriel Berg var ikke dyr førstevalget.

Hun vokste opp på gård i Sande, og har alltid vært glad i dyr. Likevel valgte hun bygg og anlegg da hun begynte på videregående. Etter to måneder fant hun ut at det ble helt feil, og bestemte seg for å følge hjertet.

– Jeg begynte derfor på Melsom videregående skole, med naturbruk på vg1 og dyrefag på vg2. Og jeg følte med en gang at dette var et riktig valg, sier Adriel.

– Jeg måtte riktignok bo på internatet, men det gikk også fint. Vi bodde to og to på rommet, og det var et godt og inkluderende miljø på skolen. Kanskje ble jeg fortere selvstendig av å flytte så tidlig for meg selv også.

Adriel bor nå hjemme på gården, hun har sertifikat og kjører til jobben på hundepensjonatet. Hun er snart ferdig med sitt første år som lærling, og er litt usikker på hva hun vil bruke utdanningen til. Det eneste hun vet, er at hun vil jobbe med dyr. Med fagbrev som dyrefagarbeider vil hun ha mange muligheter, enten hun velger å gå ut i jobb eller studere videre.

 Varierte arbeidsdager

Det er Adriel som starter dagen på kennelen når hun kommer og slår på lyset klokken 0800 tre dager i uken. Hun kan ikke tenke seg en bedre start enn å bli møtt av hunder som er elleville av begeistring over å se henne.

Adriel gir hundene mat og eventuelt medisiner, vet hvem som kan luftes sammen og sørger for at alle vannskåler har friskt vann. Dessuten vasker hun og passer på at hundene bor under gode forhold i båsene sine.

Det er også Adriel som bader hundene når det trengs. Hun har gjerne musikk på ørene, for det kan bli mye lyd når det er mange hunder der. Ellen forteller at hun helst bruker hørselvern.

– Luftingen i den store hundegården, der hundene løper fritt, skjer flere ganger om dagen. Hvordan dagene blir avgjøres av hvilke hunder som er her, forklarer Ellen, som selv har fem settere, en av dem har nå sju valper.

– I sommermånedene er det gjerne høyt trykk, mens det kommer få hunder i måneder som november. Da får vi tid til å gjøre nødvendig vedlikehold, for det er alltid noe som skal gjøres på et hundepensjonat.

Én gang i året deltar Adriel på messe for ungdom, der hun forteller om yrkesvalget sitt. Dette skjer i samarbeid med Nav.

 Får også praksis hos dyrlegen

Adriel og Ellen prøver å spise lunsj sammen, og de planlegger også dagens gjøremål i fellesskap. De tar imot folk som gjerne vil hilse på og se kennelen før de eventuelt bestiller plass, og Ellen roser Adriel for måten hun behandler både dyr og mennesker på.

– Hun er omsorgsfull, ærlig og høflig, leser hundene bra og er aldri redd for å ta i et tak. Det er egenskaper som kommer godt med her, sier Ellen.

De har ofte travle dager på kennelen, med stillere perioder innimellom. Ellen sier det er så vidt hun klarer seg alene de dagene Adriel ikke jobber der. Lærlingen hjelper også til med dokumentasjon på sosiale medier.

– Jeg samarbeider med en dyrlege, og for at Adriel skal få bredest mulig erfaring, jobber hun der to dager i uken, noe hun kan fortsette med neste år. Siden dette går gjennom meg, og er godkjent av rådgiver i seksjon fag og yrkesopplæring i fylket, trenger ikke dyrlegen å være godkjent opplæringsbedrift. Rådgiveren kommer på besøk hit hvert halvår, og jeg kan alltid ringe ham hvis det er noe jeg lurer på, forklarer Ellen.

Adriel opplever at mange av hundene som kommer til dyrlegen, også har vært på kennelen, og kjenner henne igjen. Det gjør dem trygge, og Adriel skjønner at hun gjør en forskjell for hundene. Det er en god følelse.

 Slik organiseres opplæringsbedriften

Rune Aastrøm-Halstad forteller at Vestfold har to modeller for lærebedriftene.

Ellen Rosnes’ hundepensjonat er det som betegnes som en selvstendig lærebedrift. I den andre modellen er bedriften medlem i et samarbeidsorgan og har en samarbeidsavtale med dem

– Koordinator for YFF-faget (Yrkesfaglig fordypning) på Melsom videregående, Helle Eia Skjelbred, har gjort en veldig god jobb med informasjon både til bedriften og meg. Vi gjennomførte et møte i bedriften for å gå gjennom kravene for å bli en godkjent lærebedrift, sier Rune Aastrøm-Halstad.

– Faglig leder har det daglige ansvaret for opplæringen, og det er også hun som har sørget for lærlingens mulighet til å være noe hos dyrlege. På den måten kan Adriel oppfylle flere kompetansemål. Som Ellen sier, har vi et godt samarbeid, og jeg opplever at bedriften følger kravene til å være lærebedrift på en god faglig måte.

Når livet ble for vanskelig, søkte Emma trøst hos dyrene

På Natur videregående skole er hundefag en godbit