Faresignalene synes ofte tidlig – derfor er tidlig innsats i læretiden viktig

Flere av elektrofagene skiller seg ut fra hovedmodellen i norsk fag- og yrkesopplæring ved å være 4,5-års fag, altså med et halvår ekstra læretid. Dette halvåret skyldes såkalt «restteori» som ligger til fagene. 

De fleste lærlingene innen disse fagene er ansatt i bedrifter tilknyttet et opplæringskontor (samarbeidsorgan). I hovedsak foregår opplæringen i restteori som en kombinasjon mellom klasseromskurs hos opplæringskontoret og bedriftsdager hvor lærlingen arbeider med teorioppgaver, men organiseringen varierer noe fra region til region.

Dette skal forberede lærlingene på en sentralt gitt skriftlig vg3-eksamen som er en forutsetning for å kunne gå opp til fagprøve. Opplæringen dokumenteres fra første dag med logg, hvor den mest brukte nasjonalt er Elskolens digitale praksislogg.

Hva kjennetegner lærlinger som lykkes med fagprøven, og hva kjennetegner de som ikke gjør det? 

Dette spørsmålet har stått sentralt i en gjennomgang av 70 gjennomførte fagprøver fra et opplæringskontors medlemsbedrifter i 2024. 

I elektrikerfaget strøk over 30 prosent av kandidatene på første forsøk, et resultat som skiller seg betydelig fra tidligere år. 

De siste årene har andelen ikke-bestått hos dette opplæringskontoret stort sett ligget mellom 10 og 15 prosent, som igjen ikke skiller seg vesentlig fra snittet i resten av fylket.

Selv om den høye strykprosenten er bekymringsfull, gir det samtidig et tydeligere bilde av hvilke faktorer som kan ha betydning i læretiden. Når mange strever, blir det mulig å se mønstre i hva som går igjen hos de som lykkes, og hos de som ikke gjør det.

 Flere faktorer peker seg ut tidlig

Gjennomgangen av dokumenterte læreløp viser at svak gjennomføring av vg3-kurset, lav karakter på vg3-eksamen og mangelfull praksislogg ofte går igjen blant lærlinger som ikke består fagprøven. Mange har også vist tegn til lav motivasjon eller bekymringer meldt i lærlingesamtaler.

Men bildet er ikke entydig. Noen har ført praksislogg, men uten dybde eller refleksjon. Andre har greie resultater fra vg3-kurset, men har likevel ikke fått tak på sammenhengen mellom praksis og teori.

Det avgjørende ser ut til å være kombinasjonen av flere faktorer, og hvordan de håndteres gjennom læretiden.

De som lykkes, skiller seg ut

Blant lærlingene som fikk «bestått meget godt», finner vi noen tydelige fellestrekk. Disse lærlingene hadde gjennomgående:

• gode eller svært gode praksislogger

• positive tilbakemeldinger i lærlingesamtaler

• stabile resultater på vg3-kurset og bedre karakter på vg3- eksamen

• bedre evne til å forklare og begrunne egne faglige valg (systemforståelse)

Selv når karakterene ikke var blant de høyeste, trakk de med seg innsikt, struktur og tydelig progresjon. Flere hadde forbedret seg gjennom læretiden, og dokumentert utviklingen.

Refleksjon og praksisforståelse – Schöns bidrag

Den amerikanske filosofen og pedagogikkforskeren Donald Schön (1930–1997) introduserte begrepet den reflekterende praktiker. Han hevdet at profesjonell kompetanse utvikles gjennom refleksjon, både mens man handler (refleksjon-i-handling) og i etterkant (refleksjon-over-handling).

Lærlinger som får trening i å tenke gjennom egne valg og forklare hvorfor oppgaver løses på bestemte måter, utvikler en mer solid faglig forståelse. I opplæringskontorets datamateriale ser vi at lærlinger som fikk «bestått meget godt», ofte hadde øvd seg på å begrunne egne valg, enten muntlig i samtale med instruktør eller skriftlig gjennom praksisloggen. Altså at de viser en større systemforståelse for det de utfører i praksis gjennom læreløpet.

Flere av disse lærlingene hadde også systematisk levering av logg, noe som trolig har styrket deres refleksjonsevne. Der loggen bare ble en formalitet, ikke levert og ikke fulgt opp, fant vi langt svakere sammenheng mellom teori og praksis, og lavere fagprøveresultater.

 Motivasjon og mestring – Illeris’ perspektiv på helhetlig læring

Den danske psykologen og læringsteoretikeren Knud Illeris (f. 1939) beskriver læring som et samspill mellom tre dimensjoner:

1. det kognitive (kunnskap og ferdigheter)

2. det emosjonelle (motivasjon, trygghet og engasjement)

3. det sosiale (relasjoner, kommunikasjon og støtte)

I fagopplæringen må alle disse virke sammen. Lærlingene må både forstå faget, føle eierskap til utviklingen sin og inngå i en læringskultur med støtte og veiledning.

Flere av lærlingene som strøk, hadde dokumentert lav innsats eller mangelfull deltakelse i vg3-kurset og praksislogg, og i noen tilfeller framkom det i samtalereferatene at lærlingen stilte få spørsmål eller viste lav faglig motivasjon. 

Samtidig er det lærlinger som gjennomførte med svært godt resultat, der både logger, samtaler og vurderinger tyder på faglig progresjon og tydelig eierskap til læringsprosessen.

Selv om materialet ikke gir grunnlag for å trekke klare konklusjoner om sammenhengene mellom læringsmiljø og trivsel, gir det indikasjoner på at noen av Illeris’ dimensjoner kan være relevante rammer for å forstå hvorfor enkelte utvikler seg godt – mens andre sliter med å komme i gang. Hvis man tidlig kan avdekke bekymring, kan man i neste omgang fokusere på tiltak for å støtte lærlingen i alle disse dimensjonene.

 Resultater på vg3-kurs og eksamen som varsellampe

Flere av lærlingene som ikke besto, hadde svake resultater på vg3-kurset og karakterer på eksamen. Dette trenger ikke å være avgjørende i seg selv, men det var ofte et tidlig tegn. Lav innsats, ufullstendige innleveringer og faglig usikkerhet viste seg ofte igjen senere i læretiden, også i praksis.

Lærlinger som besto meget godt, hadde sjeldnere slike utfordringer, og i flere tilfeller viste de forbedring underveis, noe som ble dokumentert i praksisloggen eller løftet frem i lærlingesamtaler. Dette peker på betydningen av å koble sammen opplæringskontoret og bedriftens vurderinger, og gripe fatt i signalene tidlig.

Opplæringskontoret er i god posisjon til å avdekke dette tidlig, men det vil være bedriftenes ansvar å følge opp, og sette inn tiltak, i stedet for å fortsette som før. Mange bedrifter er fornøyde med lærlingene sine fordi de arbeider godt, gjør som de får beskjed om og møter opp. Dette er selvfølgelig viktige ferdigheter det også, men prøvenemnda forventer noe mer.

Ansvar og forbedringsmuligheter

I Trøndelag har de fleste elektrobedrifter inngått avtaler om at deler av opplæringen for lærlinger skal skje i regi av et opplæringskontor. Samarbeidet mellom elektrobedrifter og opplæringskontor er godt innarbeidet og velfungerende. Opplæringskontorene har særlig bidratt til å forberede lærlingene til den sentralgitte eksamen på vg3 og fagprøven. 

Selv om opplæringskontoret bistår med deler av opplæringen, ligger hovedansvaret hos den enkelte lærebedrift. Dette ansvaret ble tydeliggjort i ny opplæringslov som tredde i kraft 1. august 2024. I henhold til opplæringslova § 7–6 skal lærebedriften gi opplæring i samsvar med læreplanene i faget. 

Bedriften kan gjennomføre all opplæring selv, eller inngå avtale om at deler skjer i en annen lærebedrift eller via et opplæringskontor. Uansett ligger det formelle ansvaret hos den bedriften som har inngått lærekontrakten.

Undersøkelse blant elektrolærlinger

Vi har også nylig gjennomført en annen undersøkelse blant 210 elektrolærlinger i Trøndelag, fordelt på tre opplæringskontor. Dette utgjør omtrent 90 prosent av alle lærlinger i sitt andre år i regionen. Funnene viser tydelig hvor viktig det er at lærlingene får muligheten til å anvende teori i praksis – og omvendt. Foreløpige analyser viser at en firedel av lærlingene deltar i liten grad i planlegging av arbeidsoppgaver, mens to femtedeler deltar i liten grad i dokumentasjonsarbeid i bedriften.

Dette gjenspeiles i fagprøvenes strykprosenter, hvor begrunnelsene ofte handler om mindre kompetanse til å planlegge og dokumentere elektriske installasjoner, samt ikke tilfredsstillende forståelse for de faglige valgene som tas. 

For å bli en reflekterende praktiker må lærlingene få en likeverdig mulighet til å tilegne seg kunnskap og anvende ferdigheter i møte med både teoretiske og praktiske oppgaver forankret i yrkesutøvelsen.

Bedriftsstørrelse og læringsutbytte

Undersøkelsen viser også en tydelig sammenheng mellom bedriftens størrelse, deltakelse i helhetlige yrkesoppgaver og lærlingenes arbeid med teorioppgaver. Foreløpige funn peker blant annet på at lærlinger i mindre bedrifter deltar oftere i både planlegging og dokumentasjon, mens lærlinger i større bedrifter deltar i mindre grad. 

En mulig forklaring kan være at slikt arbeid i større grad utføres av prosjektledere, baser og planleggere i de største bedriftene. Videre ser vi også en sammenheng mellom det å mestre teorioppgavene hos opplæringskontoret og det å få delta i helhetlige yrkesoppgaver i bedrift.

Konsekvenser og forbedringspotensial

Det er rimelig å anta at enkelte bedrifter har forbedringspotensial når det gjelder å inkludere lærlingene i planlegging og dokumentasjon av arbeidsoppdrag. Dette kan være avgjørende for å utvikle en helhetlig yrkeskompetanse som forbereder lærlingene på eksamen og fagprøven. 

Samtidig har vi forståelse for at dette ikke alltid er enkelt. Tilgangen på varierte arbeidsoppdrag i en konjunkturutsatt bransje kan også hindre tilgang på relevante læringssituasjoner hvor man kan gjennomføre den praktiske utførelsen av planlegging og dokumentasjon. 

Men det fraskriver ikke bedriftene ansvaret med å legge til rette for læring og utvikling i tråd med opplæringsloven og læreplan i faget.

Hva kan gjøres?

Erfaringene fra opplæringskontorets medlemsbedrifter viser at flere tiltak kan hjelpe lærlinger med å lykkes:

• Gi opplæring i hvordan og hvorfor praksislogg skal føres – ikke bare at den må gjøres. Bedriften må følge opp fra dag én og ansvarliggjøre både seg selv og lærlingen.

• Bruk loggen aktivt i veiledning – som utgangspunkt for samtale, refleksjon og planlegging.

• Fang opp tidlige faresignaler – som lav innsats på vg3-kurs og mangelfull praksislogg, og gjør noe med det!

• Lag klare rutiner for oppfølging av lærlinger som sliter!

• La lærlingene få delta i og reflektere over helhetlige arbeidsoppgaver – fra planlegging til gjennomføring og dokumentasjon!

Lærlinger trenger både støtte og ansvar

Å lykkes i læretiden handler ikke bare om å møte opp og gjøre oppgavene. Det handler om å utvikle faglig dømmekraft, forstå systemene man jobber med, og bli trygg nok til å ta egne valg. Dette krever en balanse mellom struktur og frihet, og mellom støtte og ansvar.

De lærlingene som strøk, viste ofte at de manglet systemforståelsen som prøvenemnda verdsetter høyt. Hvordan lærlingene ser koblinger mellom teori og praksis, kan vise seg i hvordan de mestrer vg3-kurset, og karakteren på vg3-eksamen, men det første tegnet på en læretid som er på feil spor, er praksisloggen. 

Kilder

Illeris, K. (2017). How we learn: learning and non-learning in school and beyond (2. utg.). Routledge, Taylor & Francis Group.

Opplæringsloven. (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den videregående opplæringa (LOV-2023-06-09-30). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2023-06-09-30

Schön, D.A. (1995). The reflective practitioner: how professionals think in action. Arena.

På denne skolen finner elevene på elektro og helsefag de beste løsningene sammen

Lærlinger i elfaget: Overgangen fra skole til lære var stor