Samskriving mellom elever og språkmodeller

– Samskriving mellom elev og robot er en bra måte å utvikle språket på. Om det blir vellykket, avhenger av lærernes kompetanse, sier skriveforsker Jon Olav Sørhaug.

Publisert

Sørhaug er forsker ved Universitetet i Agder (UiA). Han har forsket på samskriving, der to eller flere elever skriver sammen med en språkmodell. 

– Vi ser at det er de med best lese- og skriveferdigheter som har størst nytte av å få hjelp av en robot. Derfor er det best å benytte slike metoder etter at elevene har opparbeidet seg tilfredsstillende ferdigheter. Fra og med ungdomstrinnet vil det ha best effekt.

Sørhaug har forsket på hvordan elever fra sjette trinn til videregående skole jobber med samskriving. Forskning viser at samarbeid gir mer læring enn det å jobbe alene.

– Elevene diskuterer mulige løsninger og justerer teksten mens de jobber. Det styrker både skrivingen og tekningen, sier forskeren.

Sørhaug bruker en del av tiden sin ute i skoler.

– Jeg ser at det er et akutt behov for mer kunnskap om KI i skolen. Lærerne sier at de trenger mer kursing og opplæring. Uavhengig av hvilken teknologi som brukes, er lærernes kompetanse om temaet avgjørende for å lykkes. 

En tredjedel av tiden sin bruker forskeren ute i skoler.

Jon Olav Sørhaug

– Lærere har en sunn skepsis til KI og stiller kritiske spørsmål om hvordan KI brukes i klasserommet. Det synes jeg er bra, at lærere sikrer at det som tas inn i klasserommet er nyttig og noe som er til det beste for elevene og læring.

Han viser til nyere hjerneforsking og veletablerte pedagogiske innsikter for å understreke hvor viktig samarbeid og samtale kan være for å lære.

– Elevene lærere seg å sette ord på kunnskapen sin. Gjennom samtaler styrkes den muntlige evnen til å diskutere og prøve ulike løsninger. Samtalene bidrar også til at kunnskapen fester seg bedre, sier Sørhaug.

Han understreker at elever lærer mer når de får respons underveis, ikke i etterkant – noe som ofte er et problem i skolen. Her kan kunstig intelligens hjelpe, fordi robotene gir raske tilbakemeldinger som motiverer elevene til å forbedre teksten mens de skriver.

Kopierer roboten

Samtidig advarer han mot at noen elever blir passive og bare kopierer forslag fra roboten. De som lærer mest, er de som vurderer og bearbeider forslagene kritisk.

– Mange elever tror de er ferdige når de har skrevet et utkast, men det er i revisjonen teksten blir god. Profesjonelle skribenter vet dette, og derfor må vi lære elevene å jobbe videre med tekstene sine, sier Sørhaug.

Sørhaug viser til forskning der han brukte skjermopptak for å studere hvordan elever samarbeider med språkroboter. De som leste, vurderte og redigerte, lærte mest.

Han er positiv til bruk av kunstig intelligens i skolen, men mener at bruken må styres av læreren og ha et pedagogisk formål. I barneskolen bør man være ekstra forsiktig – elevene må først lære grunnleggende lese- og skriveferdigheter.

Han er nå aktuell med en bok om temaet: Samskriving i skolen, med og uten kunstig intelligens.

Den nye boka er skrevet for lærerstudenter og lærere, og kombinerer forskning, teori og praksis. Den inneholder også 20 konkrete undervisningsopplegg for samskriving fra mellomtrinnet til universitetet.