– Det er en myte at Norge bruker mest penger i verden på utdanning

Bruker Norge mest i verden på utdanning? Nei, mener lærerleder Geir Røsvoll og viser til en ny rapport fra SSB.

Jørgen Jelstad Journalist
Publisert

Norge er blant landene som bruker mest penger på utdanning i verden. Varianter av den setningen er en gjenganger i politiske debatter, pressemeldinger og diverse utredninger og rapporter.

  • «Norge er blant landene som investerer mest» i utdanning, var overskriften i regjeringens pressemelding da OECD kom med sin årlige rapport «Education at a Glance» i september. 
  • «Norge er blant landene som bruker mest penger på utdanning, men likevel går resultatene ned», skrev Høyre-lederduoen Erna Solberg og Tina Bru i et debattinnlegg i valgkampen i år. 
  • «Norge bruker en høyere andel av BNP på grunnskolen og videregående enn noen andre OECD-land, og hele 1,5 prosent over gjennomsnittet for OECD», står det i en oppsummering fra Utdanningsdirektoratet fra 2022.

Men stemmer det? Og er det faktisk sånn at Norge bruker mer penger enn alle andre på utdanning, mens vi er midt på treet i pengebruk på helse?

Svarene kan være både ja og nei. Det kommer an på hvilket mål man bruker og hvordan man regner.

– En myte

En fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at Norge rapporterer på en litt annen måte enn de andre landene, noe som påvirker hvor Norge rangeres i statistikken fra OECD.

– Hadde Norge rapportert på samme måte som de andre OECD-landene hadde vi kommet mye lengre nede på rangeringen. Dermed blir det en myte at Norge bruker mest penger i verden på utdanning sier Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet.

Han mener den nye rapporten fra SSB viser at Norge egentlig ligger midt på treet når det kommer til hvor mye vi investerer i utdanningssektoren.

Så hva er det dette handler om egentlig?

 Flere måter å måle på

Hvert år kommer OECD med rapporten «Education at a glance», en omfattende oversikt over statistikk for utdanningssektoren på tvers av land. Det er denne rapporten som er utgangspunktet for påstanden om at Norge bruker mest penger i verden på utdanning.

 I rapporten rangeres landenes pengebruk i hovedsak på to måter.

1. Hvor høye utgifter har landet per elev? Her troner Norge i toppen, det er udiskutabelt.

 

Disse tallene justeres med hensyn til kjøpekraft i de forskjellige landene, men OECD påpeker at i denne rangeringen er det i hovedsak rike land som ender høyt på listen, mens fattigere land havner lenger ned. 

2. Hvor mye penger brukes på utdanning som andel av BNP? Dette sier noe om hvor mye av verdiskapingen i landet som investeres i utdanningssektoren. Også her ligger Norge helt i toppen av OECD-statistikken, og helt på topp i Europa. 

Siden det er store forskjeller i hvor mye penger landene har å rutte med, kan dette siste målet være bedre for å si noe om hvor mye et land satser på utdanning.  Det viser hvor mye landet investerer i utdanningssektoren ut fra hvor mye penger de har til rådighet.  

Men Norge ligger jo på topp av begge lister, så da er vel saken grei? Norge bruker mest i verden på utdanning, uansett hvordan man måler.

Eller kanskje ikke, for det er her de nye beregningene fra Statistisk sentralbyrå kommer inn. 

Det viser seg at Norge rapporterer sine BNP-tall annerledes enn de andre landene. Og dersom de ikke hadde gjort det, ville Norge havnet midt på treet i hvor mye penger vi bruker på utdanning som andel av BNP.

Faller fra 1. til 16. plass

Norge har nemlig to forskjellige måter å beregne BNP på. Det ene målet inkluderer all verdiskaping, altså totalt BNP. Men i tillegg har Norge et eget mål som kalles BNP for fastlands-Norge (BNP FN), hvor inntektene fra oljevirksomheten holdes utenfor. Siden disse inntektene først og fremst påvirkes av verdensmarkedene, har det vært behov for et BNP-mål som holdt oljevirksomheten utenfor. BNP fastlands-Norge ga et bedre grunnlag for analyser av den økonomiske utviklingen på andre områder i Norge.

Og det er altså her Norge har gjort et noe uvanlig valg når det kommer til utdanningsstatistikken de rapporterer til OECD.

BNP for fastlands-Norge er lavere enn totalt BNP. Og det er BNP fastlands-Norge som brukes i beregningene av hvor mye Norge investerer i utdanning. Mens alle andre land i statistikken rapporterer andel brukt på utdanning av sitt totale BNP. 

Dersom Norge også hadde rapportert med totalt BNP, skjer det nemlig noe. De faller drastisk nedover på rangeringen.

SSB-rapporten viser at Norge ville falt fra 1. plass til 16. plass, dersom de hadde brukt totalt BNP i beregningen slik alle de andre landene gjør. 

I statistikken over er barnehageutgiftene holdt utenfor. Dersom disse tas med, ville Norge falt fra 1. plass til 9. plass på rangeringen ved bruk av totalt BNP istedenfor BNP fastlands-Norge. 

– Norge stagnerer

Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, mener tallene fra OECD viser at mange land er langt mer ambisiøse på utdanningsfeltet enn Norge, ettersom flere land øker pengebruken.

– OECD-land med langt svakere økonomi enn Norge, trapper opp satsingen på utdanning, mens Norge stagnerer. Ambisjonene politikerne har for norsk skole står ikke i stil til finansieringen, sier Røsvoll.

Han mener situasjonen i norske skoler ikke ligner det vi var vant til for bare få år siden og etterlyser en mer opplyst og nyansert debatt om utdanningspolitikk.

– Elevene har tilsynelatende fått stadig større behov. Diagnoser, særskilt tilrettelegging og uro preger i større grad skolehverdagen. Vi må ta på alvor tegnene som viser at det vil være behov for større investeringer i skolen framover. Da hjelper det lite at politikerne holder seg med en feilaktig sannhet om at Norge er det landet i verden som bruker mest på utdanning, sier Røsvoll.

Velger annerledes for helse

«Alle andre land bruker totalt BNP. At OECD har akseptert bruken av en korrigert omfangsreferanse for Norge er uvanlig», står det i rapporten fra SSB som er bestilt av Kunnskapsdepartementet. 

Samtidig vil totalt BNP i Norge være mer ustabilt enn i de fleste andre land, fordi oljeinntektene er så store og kan svinge voldsomt i takt med verdensmarkedene. Derfor vil bruk av BNP fastlands-Norge gjøre at tallene over tid blir mer stabile og enklere å tolke. 

SSB-forskerne gir ikke en klar anbefaling om å endre rapporteringen, men de påpeker at disse tallene brukes i den offentlige debatten uten at det fremgår at bruken av BNP for fastlands-Norge er grunnen til at Norge havner så høyt i rangeringen av land.

SSB-forskerne peker også på at når Norge rapporterer til OECD om pengebruken i helsesektoren, så bruker de ikke BNP fastlands-Norge, men heller andelen av totalt BNP. Det gjør at Norge ender opp midt på treet i pengebruk i OECD-statistikken for helsesektoren.

SSB-forskerne mener det representerer «en slags nasjonal inkonsistens i Norges internasjonale statistikkrapportering».

Slik oppsummerer SSB

SSB oppsummerer bruken av BNP versus BNP FN på følgende måte:

Internasjonal konsistens: Alle andre land bruker totalt BNP. At OECD har akseptert bruken av en korrigert omfangsreferanse for Norge er uvanlig. Denne bruken av BNP FN i Education at a Glance kan hevdes også å representere en slags nasjonal inkonsistens i Norges internasjonale statistikkrapportering.

Praksis i andre statistikker: Det finnes andre land som utarbeider korrigerte BNP, men det er ikke funnet at korrigerte mål er benyttet i rapportering av offisiell statistikk. En interessant observasjon i så måte er fra en annen OECD-statistikk, Health at a Glance. Her erkjenner man at til tross for at BNI ville vært mer relevant som omfangsreferanse for land som Irland og Luxembourg har man valgt å benytte BNP begrunnet utfra behovet for sammenlignbarhet og konsistens. I denne statistikken benyttes samlet BNP for Norge.

Inntektsgrunnlaget: De petroleumsrelaterte inntektene er en del av det inntektsgrunnlaget som muliggjør utgiftsnivået på eksempelvis utdanning, og dette kan være et argument for å bruke totalt BNP. BNP fluktuerer sannsynligvis i noe større grad i Norge enn land vi ofte sammenlignes med (Norden/EØS/OECD-land), og forskjellene mellom BNP og BNI er nok større for Norge enn hos de fleste andre land.

Ved bruk av totalt BNP ville tidsseriene blitt langt mer volatile. Det kan ses som uheldig at denne økte volatiliteten relatert til svingninger i petroleumsinntektene ville gjort norske data mindre lesbare. Bruken av BNP FN bidrar i så måte til en større stabilitet i tidsserien og kan sies å trekke i favør av dette målet:

Volatilitet og fortolkning: Bruk av BNP FN gir større stabilitet og fortolkning kan være enklere. Eksempelvis ville bruk av totalt BNP i år med betydelig uro i verdensøkonomien gitt veldig store utslag, noen man for eksempel ser for årene fra 2020 til 2022. Forplantingen av BNP-svingninger til utgiftsandelene - som ikke reflekterer endringer i utdanningspolitikken, gjør det krevende å tolke norske data, kanskje spesielt for (internasjonale) brukere uten inngående kjennskap til norsk økonomi. I et slikt perspektiv kan nok den stabiliteten bruk av BNP FN gir være fordelaktig for brukere, selv om selve nivået på utgiftsandelen blir en god del høyere – og hertil resulterer i betydelige endringer i den internasjonale rangeringen av norske utdanningsutgifter. Det kan tilføyes at ved tolkning av slike andeler er det viktig å se på utviklingen over tid, eksempelvis ved å se for gjennomsnittstall over en periode.

Bruk av totalt BNP ville ikke bare ført til større volatilitet man også endre Norges plass i rangeringen. Om endret rangering trekker i favør av å bruke det ene eller andre BNP-målet skal være usagt, men det er iallfall noe som tiltrekker seg oppmerksomhet.

Rangering: OECDs utdanningsstatistikk rangerer Norge øverst, og har gjort det i mange år når BNP FN brukes. Dette er informasjon fra offisiell statistikk som brukes av mange i det offentlige ordskiftet i Norge. Et hovedformål med offisiell statistikk er å bidra til en opplyst samfunnsdebatt. Det er et inntrykk at informasjon om at denne rangeringen i stor grad er et resultat av at man bruker et korrigert BNP – og med de konsekvenser det får for rangering, kan synes underkommunisert.

Et tredje mål

Til slutt er det en siste oversikt i OECDs «Education at a Glance» som sier noe om hva landene satser penger på.

Den viser hvor mye landene bruker på utdanning som en andel av de offentlige utgiftene. Mens utgiftene i de andre beregningene inkluderer alt, fra utgifter i offentlig forvaltning til husholdningene selv og private og ideelle aktører, så tar denne siste oversikten kun for seg det offentliges utgifter. Noe som for Norges del utgjør 95 prosent av totalen.

Og i den oversikten ender Norge under OECD-snittet. Mens 15 prosent av de offentlige utgiftene går til utdanning i land som Sverige og Island, er andelen kun 10 prosent i Norge.

* I denne oversikten er ikke barnehagesektoren regnet under utdanning, men under «social protection».

geir røsvoll statistisk sentralbyrå statistikk økonomi skole oecd kunnskapsdepartementet internasjonalt utdanningsforbundet forskning barnehage videregående

© Utdanningsnytt

TOPP 3 AKKURAT NÅ

Annonse
Video Carousel

Korte videoer

    MEST LEST

    Budsjettforhandlingene: