Phillip Gustavsen skjenker saft til Grethe Stornes.
 I bakgrunnen ser vi Signe H. Johnsen og Astrid K. Halvorsen. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen
Phillip Gustavsen skjenker saft til Grethe Stornes. I bakgrunnen ser vi Signe H. Johnsen og Astrid K. Halvorsen. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen

I Flosta får unge og eldre lære av hverandre

Det begynte som et forsøk. Nå besøker 7.-klassingene beboerne på bo- og omsorgssenteret flere ganger i måneden.

Publisert

Beboerne er i ferd med å sette seg rundt bordene i aktivitetsstua i annen etasje på Flosta bo- og omsorgssenter (BOS), mellom Arendal og Tvedestrand.

Miljøvert Torunn Brottveit. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen
Miljøvert Torunn Brottveit. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen

Flere ansatte er til stede, og miljøvert Torunn Brottveit ser til at alle finner seg godt til rette. Hun var den som dro i gang opplegget, sammen med barne- og ungdomsarbeider ved Flosta skole, Line Stiansen.

I dag er det Heidi Torp som representerer lærerne. Hennes klasse var på BOS én gang i måneden i fjor.

Samme opplegg hver gang gir trygghet

Torunn Brottveit leder samlingen, som varer cirka én time. Elevene har navneskilt på, og de fordeler seg rundt i stuen der beboerne sitter.

I samarbeid med skolen har Torunn forberedt et tema, og i dag er det «Ferie og fritid – før og nå». Elevene har med seg selvlagede spørsmål og leser dem opp etter tur. Både elevene og beboerne blir ivrige.

Etter den organiserte delen fortsetter praten mellom eldre og unge, og spørsmålene er mange.

– Hva gjorde dere når dere ikke hadde mobiltelefon?

– Reiste dere aldri til Syden?

– Gikk dere virkelig på skolen på lørdager?

Sjenert i begynnelsen

Seks elever fra 7. trinn er på besøk i dag. Maja Dalen Gundersen, Eline Høiås Evensen, Alice Pixie Linn Josefsson, Marius Tobias Haave Kroshøl, Phillip Gustavsen og Emilia Bråten har besøkt beboerne mange ganger som sjetteklassinger, men de er ikke sikre på om de eldre kjenner dem igjen. Det gjør ikke noe, for beboerne smiler og prater, og det er lett å se at de setter pris på besøk av ungdommene. Skoleelevene sier at de trives med de eldre.

Praten går lett mellom Maja Dalen Gundersen og Signe H. Johnsen. Begge setter pris på den gode samtalen.
Praten går lett mellom Maja Dalen Gundersen og Signe H. Johnsen. Begge setter pris på den gode samtalen.

– Jeg var ganske sjenert i begynnelsen. Da turte jeg ikke å si så mye, men nå har jeg mange gode samtaler med flere av dem som bor her, sier Eline.

Hun snakker med Astrid Karine Halvorsen (88). Astrid forteller at hun og skolekameratene hadde en form for høstferie, men at de da måtte plukke poteter, uten å få betaling.

Grethe Stornes (88) legger til at hun ofte måtte passe på småbarna, for det var et vann rett i nærheten. At hun ikke alltid hadde lyst, spilte ingen rolle.

Kulturutveksling mellom Ellen Johanne Grandum, Alice Pixie Linn Josefsson og lærer Heidi Torp. De er like engasjerte alle tre. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen
Kulturutveksling mellom Ellen Johanne Grandum, Alice Pixie Linn Josefsson og lærer Heidi Torp. De er like engasjerte alle tre. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen

Om penger og plikter

Mellom Maja og Signe Harriet Johnsen (92) går praten lystig. De snakker også om penger og plikter. Maja kan ikke forestille seg at man kunne kjøpe godteri for fem øre i gamle dager.

– Jeg har plikter hjemme. Blant annet bretter jeg tøy og tar ut av oppvaskmaskinen. Jeg sparer ukelønnen jeg får, så jeg kan kjøpe bolig når jeg blir eldre, sier Maja.

Dette imponerer Signe, som forteller at hun har et oldebarn som gjør det samme.

Når samlingen er slutt, hjelper elevene beboerne tilbake til rommene deres. De lærer hvordan de eldre kan få holde i armen, de kjører rullestol og heis.

– Vellykket forsøksprosjekt

– Dette begynte med en gruppe på tre-fem elever som trengte en alternativ læringsarena, forteller lærer Heidi Torp:

– Prosjektet var så vellykket at vi ønsket å la flere elever få ta del i denne positive opplevelsen. Torunn kom på skolen og snakket med oss, rektor satte tommelen opp og dermed var vi i gang.

Torunn Brottveit forteller at fra høsten 2020 skal sjetteklassingene delta i prosjektet hele skoleåret, ikke bare fra etter jul, som de har gjort til nå. Målet er å gjøre noe på tvers av generasjonene, der kulturformidling er sentralt.

Det begynte som et forsøk. Nå besøker 7.-klassingene beboerne på bo- og omsorgssenteret flere ganger i måneden. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen
Det begynte som et forsøk. Nå besøker 7.-klassingene beboerne på bo- og omsorgssenteret flere ganger i måneden. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen

– Mange elever får vist helt andre sider ved seg selv enn de gjør på skolen. De tøffeste gutta kan være de mest omsorgsfulle mot beboerne. De sørger for at saftglassene er fulle og spør ivrig om hvordan det var å vokse opp i gamle dager, sier Heidi.

– Mange har ikke eldre mennesker rundt seg til vanlig. Det er hyggelig å se hvordan elevene blir mindre og mindre reserverte når de blir kjent på BOS. Noen har også sagt at de ønsker å jobbe i helsesektoren, etter å ha deltatt i prosjektet vårt.

Implementerer mange fag

– Man tenker kanskje først og fremst på historie og samfunnsfag, som elevene får mye av. Men måten vi jobber på, gjør at vi får med oss mange fag, sier Heidi Torp.

– Vi snakker på forhånd om det fastsatte temaet og oppfordrer elevene til å skrive ned det de lurer på. Ofte er det helt enkle og hverdagslige ting, andre ganger kan det for eksempel handle om krigen. Når interessen er vakt, hender det ofte at elevene googler og søker mer informasjon om emnet.

Beboer Bjørn Andreassen snakker med Emilia Bråten og Marius Tobias Haave Krosshøl. Bjørn kan mange fakta om gamle dager, men det mest spennende er å høre hva han har 
opplevd selv. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen
Beboer Bjørn Andreassen snakker med Emilia Bråten og Marius Tobias Haave Krosshøl. Bjørn kan mange fakta om gamle dager, men det mest spennende er å høre hva han har opplevd selv. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen

Heidi Torp forteller at de også jobber med stoffet i etterkant, og at skriveoppgavene hører til i norskfaget. Når elevene forstår at dårligere hørsel og syn, kognitiv svikt og kroppslige plager er vanlige når man blir eldre, har de fått god innføring i helselære.

De har også opplevd at noen av de eldre har gått bort i løpet av året, noe som gir en fin anledning til å snakke om døden. Én av beboerne har vokst opp i Sør-Afrika, her kommer geografien inn. Og ikke minst etikk og respekt for alle mennesker, uansett alder og utfordringer. Kunst og håndverk kommer inn ved at elevene tegner og lager bilder som uttrykker noe av det de har opplevd på Flosta BOS.

– Det er viktig at både elevene og beboerne skal kjenne på mestring når de er sammen, sier Torunn, og fortsetter:

– Vi kan ikke være så nøye. Selv om vi har et fast opplegg, må det også være rom for å lese situasjonene etter hvert som de dukker opp. Når elevene på forhånd har fått vite litt om hva som kan skje når man blir eldre, er de forberedt på at noen kan si noe som vil oppfattes litt rart. Vi ler mye sammen, og det er også med på å bryte ned fordommer. Da blir det ikke kleint for noen.