Ekspertgruppens formål har vært å fremskaffe en oversikt over kunnskapen
om, og vurderinger av hvilke endringer som bør gjøres, for at barnehager,
skoler og SFO kan bidra mer til å jevne ut sosiale forskjeller og øke den
sosiale mobiliteten. I rapportens innledning uttaler de at deres mål har vært å
foreslå tiltak som har til hensikt å påvirke barnas trivsel og helse, og deres
faglige og sosioemosjonelle ferdigheter. Rapporten blir lest med stor bekymring
av fagmiljøet pedagogikk ved barnehagelærerutdanningen, Høgskolen i Østfold.
Våre innvendinger retter seg både til utvalgets sammensetning, som i liten grad
består av personer med barnehagefaglig kompetanse, deres forslag til tiltak,
deres manglende anerkjennelse av barnehagens tradisjoner og av barnehagelærerutdanningen.
Rapportens situasjonsbeskrivelse og kunnskapsoppsummering
Ekspertgruppen
har valgt en meget tynn situasjonsbeskrivelse av både barn, barnehage og
barnehagelærerutdanning. Barnehagens historie i et sosialpedagogisk perspektiv
behandles bare på overflaten og det ses bort fra barnehagens forankringer både
i pedagogikk, psykologi, sosiologi og filosofi.
Den særnorske modellen med
røtter i både barneasylene og den Frøbelske tilnærmingen er fullstendig
oversett, og dermed ender ekspertgruppen opp med å foreslå tiltak som ikke
anerkjenner barnehagens innhold og grunnleggende verdier. Å lese en rapport som
presenterer fokus mot barn - voksne interaksjoner som en form for nyvinning,
kan ikke leses som annet enn en grundig ignoranse overfor barnehagens
mangeårige vekt på omsorg, lek, læring og danning.
Barnehagelærere og
personalet i barnehagen har anerkjennelse, intersubjektivitet og samspill
som nøkkelbegrep for profesjonsutøvelse. Et blikk mot generelle
læringsutbyttebeskrivelser i barnehagelærerutdanningen viser at innsikt i
profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og
maktperspektiver (Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning) er av
de grunnleggende kunnskapene en barnehagelærer skal besitte etter endt
utdanning.
Ekspertgruppen
overser også anerkjente norske kunnskapsoversikter som foreligger. Når
ekspertgruppen henviser til Norske studier med fokus på forbedring av
kvaliteten mellom ansatte og barn, mangler det referanser til flere
forskningsprosjekt gjennomført i norsk sammenheng. Det er underlig at
ekspertgruppen overser studier av norske barnehager og dens innvirkning på barn
i barnehagen, og isteden beveger seg over til land med utdanningskontekst der
barnehagen har en annen rolle.
Ekspertgruppen henter inn materiale fra
anglosaksiske studier der førskolebarnet er markert med individuelle
læringsutbyttebeskrivelser. Dette fremkommer tydelig i det Nasjonale
kvalifikasjonsrammeverket (Kunnskapsdepartementet, 2017), der den norske
utdanningskonteksten ikke plasserer barn under grunnskolealder som kandidater i
utdanningssystem med markerte læringsutbyttebeskrivelser.
Skjevheten i
henvisningene blir spesielt tydelig når det gis eksempel på god
barnehagekvalitet basert på den engelske EPPSE-studien (Siraj-Blatchford mfl.,
2011; Taggart, 2019) om barnehagekvalitet, eller den eldre studien HighScope
Perry Preschool Study (Schweinhart mfl., 2005).
Rapportens anbefalinger om tiltak
Vi stiller oss bak forslaget om at
pedagog- og personaltetthet i barnehagen må styrkes. Dette har hele profesjonen
etterspurt over lang tid, og må prioriteres. Økt pedagog- og personaltetthet må
bety at personalets faglighet, kompetanse og kjennskap til den spesifikke
konteksten må verdsettes, noe vi ser få eksempler på i rapporten.
Det oppstår
derimot en logisk brist i å anbefale flere barnehagelærere inn i barnehagen,
når ekspertgruppen samtidig underkjenner barnehagelærerutdanningens betydning
for profesjonens kunnskapsgrunnlag. Vi ser at Ekspertgruppen skriver at
barnehagelærerens kunnskap og faglige skjønn er nødvendig og må verdsettes og
fremmes, men vi finner at dette i liten grad gjenspeiles i forslag til tiltak.
Barnehagelærerutdanningene er knapt nevnt, og når den nevnes er det for å
skissere tiltak som underbygger Ekspertgruppens forslag til tiltak, f.eks. å
inkludere lekbasert læring i undervisning eller at pedagogiske ledere
skal få veiledning av en mentor fra PPT knyttet til CLASS- dimensjonene.
Tiltaksforslagene avslører ekspertgruppens mangel på oversikt over
barnehagelærerutdanningen og dens innhold.
Ekspertgruppen overser også det pågående arbeidet med NOU 2022:13 Med
videre betydning. Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i
barnehage og skole, som blant annet bygger på økt tillit til
profesjonsutøverenes dømmekraft og profesjonsutvikling i lærende
profesjonsfellesskap. Derimot forespeiler de universelle program for
kompetanseutvikling ledet av eksterne aktører.
Dette opplever vi som et kontekstdistansert
og smalt perspektiv på læring og kompetanseutvikling. Det pågår allerede kompetanseutviklingstiltak
i barnehagesektoren som vies svært liten oppmerksomhet i Ekspertgruppens
forslag. Kunnskapsdepartementets nasjonale satsing på Regional ordning for
kompetanseutvikling i barnehage (Rekomp) er et eksempel på dette.
Satsningen legger vekt på partnerskap mellom UH-sektor og personalet i
barnehage, men ekspertgruppen betrakter Rekomp utelukkende som en økonomisk
ressurs for tiltaksforslagene i rapporten.
Ekspertgruppen ser også bort fra
barnehagelæreres veiledningskompetanse, som både er utviklet gjennom
barnehagelærerutdanning og nasjonale satsinger på veilederutdanning for
barnehagelærere (Kompetanse for fremtidens barnehage).
Rammeplan for barnehagelærerutdanning legger til rette for å forberede
barnehagelæreren til å balansere leken og tilrettelagte, strukturerte
læringsaktiviteter. Her kommer den fagdidaktiske kunnskapen og den brede
pedagogiske kunnskapen til nytte, og krever kontinuerlig arbeid med å vurdere
balansen i møte med den unike barnegruppen og de unike barna som lever sine liv
i barnehagen.
Ekspertgruppens forslag til tiltak om lekbasert læring og veiledet
lek preges av en investeringstankegang som behandler lek som et instrument
for å oppnå samfunnsøkonomiske mål og fremtidige gevinster. Lek og barndommens
egenverdi opererer ikke med forbehold om at den er nyttig.
Når ekspertutvalget ønsker å ta vekk barns valgfrihet til å delta i
veiledet lek, bryter det radikalt med norsk barnehagetradisjon og med barns
rett til medvirkning nedfelt i barnehageloven. Ekspertgruppen har muligens
oversett den enorme satsingen som er lagt ned for å imøtekomme og inkorporere
barnekonvensjonen. FNs barnekonvensjon vies oppmerksomhet i forbindelse med
GDPR, men vernet om barns rett til medvirkning blir ikke tilstrekkelig
behandlet gitt at gruppen også foreslår obligatoriske tiltak for barn under
skolealder.
Dette er et radikalt forslag rettet mot de yngste medborgerne i
Norge som bør behandles med særlig varsomhet. I lys av FNs-barnekonvensjon kan
ikke voksenstyrte aktiviteter betegnes som lek, da leken alltid skal være
barneinitierte og på barns premisser.
Avsluttende kommentarer
Vi mener at ekspertgruppen har oversett flere sentrale aspekt som må
inkluderes i en rapport som søker å foreslå omfattende tiltak barnehage
sektoren. Ikke minst, som er viktig å inkludere når barn blir direkte berørt av
de politiske tiltakene som følger. I
denne rapporten er barnekonvensjonen og barndommens egenverdi utelatt. Det
samme gjelder samiske perspektiver, som er totalt fraværende.
Det er oppsiktsvekkende at ekspertgruppen ikke anser
barnehagelærerutdanningene som avgjørende i en stadig pågående
profesjonsutvikling. På mange måter strider Ekspertgruppen med tillitsreformen
som skal prege utvikling av velferdsstaten, herunder aktører i
utdanningssektoren.
Ekspertgruppens tiltak preges av standardiserte løsninger
på et komplekst problem. Strategidokumentet Barnehagen for en ny tid.
Nasjonal barnehagestrategi mot 2030 er regjeringens føringer for å øke den
faglige tilliten i sektoren. Ved å verne om profesjonell dømmekraft og
profesjonelle læringsfellesskap kan barnehagen rustes til å stå i nye
sosialøkonomiske utfordringer som vil vise seg i fremtiden.
