Litteraturen er for alle og har en viktig plass i skolen

100 meter hekk hver morgen er ikke oppskriften på å bli god til å løpe. En lesekvart i skolen vil ikke få oss opp på førsteplassen som verdens beste lesere. Skal man bli god til noe, må lysten bevares gjennom variasjon. Det vet alle gode trenere og lærere. Variert lesing må til, og da trengs det bøker og lærere som har tid til å veilede elevene i valg av bok, være der når de leser og tid til å snakke om det de har lest.

Lesekompetanse er viktigere enn noen gang. Vi reagerer derfor på holdninger om at det kun er en marginal elite som tjener på at romaner løftes fram i skolen. Heldigvis møter påstandene motbør, og vi ønsker debatten om bøkenes betydning og statlige bevilgninger velkommen.

Demokratiet står og faller på en befolkning som er i stand til å lese mer enn overskrifter. Over halvparten av voksne amerikanere er under anbefalt nivå som er satt av OECD, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det er unødvendig å utdype hvor galt det kan gå hvis vi kun orker tabloide overskrifter og nyheter på TikTok. Vi må orke å søke sannhet og kunnskap, og da trengs det variert lesekompetanse.

Regjeringen er bekymret for leseferdighetene til norske elever, og de har bevilget én milliard ekstra de neste fire årene til å løfte leseferdighetene. Er en milliard nok? Langt ifra! Men det er en viktig erkjennelse fra myndighetene om at vi sammen må finne tiltak for å øke leseferdighetene og øke elevenes motivasjon for lesing.

Regjeringens leseløft og Riksrevisjonens rapport

Regjeringen lanserer fem hovedtiltak i det de kaller «det nye leseløftet». Vi er helt enige i at det må være tilgang på bøker i skolen og at lesing i større grad bør foregå i fysiske lesebøker fremfor nettbrett. Det er høyst nødvendig at regjeringen bevilger ressurser til skolene, slik at tilgangen til fysiske bøker blir bedre. Lærerne som daglig står i norske klasserom, mangler læremidler. Dette kommer frem i en rapport Riksrevisjonen publiserte forrige uke. 

I rapporten konstateres det at elever og lærere mangler nødvendige læremidler og manglene er størst i grunnskolen og på yrkesfag. Skoleeierne kjøper ikke inn læremidler og utstyr som dekker skolenes behov. Bare én av tre lærere i grunnskolen opplever å ha læremidlene de trenger for å undervise i tråd med læreplanen. 

Ingen blir en god leser uten bøker, og ingen blir en god leser uten en lærer som kan tenne lesegnisten. Ett av hovedtiltakene i regjeringens satsning burde vært: Alle elever skal ha tilgang til lærere som har tid til å veilede dem i lesingen, som har tid til å introdusere den enkelte elev for bøker som vil skape motivasjon og leseglede og som har tid til å snakke med elevene om hva de har lest.

Lærerens autonomi

Lærerne trenger ikke et påbud om lesekvart hver dag. Lærerne trenger tid og tilgang til nødvendige læremidler og derfor må Regjeringen bevilge nok penger så god undervisning er mulig. Det trengs bøker og læremidler for å gjennomføre samfunnsoppdraget, ikke instrukser for hvordan jobben skal gjøres.

Nei, lesing av romaner skaper verken tapere, utenforskap eller traumer som enkelte hevder. Gode bøker gjør det motsatte. Vi skal ikke løpe 100 meter hekk hver dag for å bli gode til å løpe, og vi skal heller ikke tvangslese 15 minutter for å nå målet om leselyst. Vi skal lese og lære sammen, variert og i alle fag, slik at flest mulig blir gode lesere.

Ønskeliste til slutt 

• Gi elevene tilgang til bøker.
• Gi lærerne tid.
• Gi skolene velfylte bibliotek og bibliotekarer.
• Og gjerne en boksjekk som fast julegratiale til alle landets lærere.