Eksamen må være i tråd med Fagfornyelsen

Debatt: Eksamen påvirker undervisningen. Det tar ikke forslaget til ny skriftlig eksamen i norsk nok hensyn til, mener Landslaget for norskundervisning (LNU).

Publisert Sist oppdatert

I kronikken «Derfor endrer vi norskeksamen» (Aftenposten 14. februar) presenterer Skrivesenteret bakgrunnen for endringer av skriftlig eksamen i norsk. Utdanningsdirektoratet (Udir) har pekt ut formålet med endringene: Eksamen skal være i tråd med ny læreplan (Fagfornyelsen), samsvaret mellom sensorene skal styrkes, og eleven skal få mulighet til å vise bredde i kompetansen.

Nå foreligger eksempeloppgaver for 10. trinn. Den mest synlige endringen, som Hobbelstad kritiserer i kommentaren «De ødelegger norskeksamen» (i Dagbladet 18. februar), er oppdelingen i flere oppgaver som skal måle hver sine deler av kompetansen. Dette kan gi en mer samstemt sluttvurdering. Men LNU er bekymret for at denne tilnærmingen kan få negative konsekvenser for implementeringen av sentrale sider ved Fagfornyelsen.

Sensurens pålitelighet

At eksamenskarakterer er pålitelige, er avgjørende for eksamens legitimitet og for norskfagets troverdighet. En rapport publisert 3. mars forteller at sensorspriket ved karaktersetting av eksamener i norsk er for stort.

LNU er enige i at vi må gjøre noe med dette. I 2018 ble det opprettet en ordning med «oppmenn» som sensorene kan konferere med om riktig eksamenskarakter. Dette bør bidra til at konsekvenser av spriket reduseres.

I tillegg kan sensorskolering i forkant at sensuren bli obligatorisk og ikke frivillig, slik den er i dag, og vurderingsskjemaene som brukes kan bli mer presise og støttende.

Les også: Utvikling av norskeksamen skjer i lukkede rom

Fagfornyelsen til hjelp

Men også endringene i Fagfornyelsen kan være til hjelp. Skriving på videregående i ny læreplan vektlegger sjangrene fagartikkel, essay, teksttolkning og retorisk analyse. Elevene skal ikke lenger skrive eksamenstekster der den kunstneriske utfoldelsen står i sentrum. Slike tekster har særlig vist seg å føre til sensorsprik.

Med færre, avgrensede sjangre vil vi kunne oppnå sterkere konsensus om hva vi forventer av elevtekstene, både via en analytisk og en helhetlig tilnærming. Vi vil kunne styrke norsklærernes felles vurderingspraksis ved å sette sjangrene og deres formål i fokus, samarbeide bedre og mer på tvers av skoler, øke vurderingskompetansen og få rom til å diskutere og reflektere over egen praksis.

Det er nettopp det krevende, komplekse og sammensatte ved de norskfaglige tekstene som både motiverer til tolkningsfellesskap og gjør et slikt samarbeid tvingende nødvendig. På denne måten kan endringene i læreplanen i seg selv bidra til en felles vurderingspraksis blant norsklærere.

Eksamen påvirker undervisningen

Men en viktig forutsetning for at tolkningsfellesskapet skal bli mer samstemmig, er at nye eksamener ikke spenner bein under Fagfornyelsen. Gjennom tretten års skolegang utvikler elevene sin skrivekompetanse i norskfaget. De trener på ulike og varierte typer skriveferdigheter, men også på å kombinere disse i større helheter.

Å skape tekster i sjangrene elevene skal beherske på videregående, krever at de kombinerer delferdigheter og kunnskap på en selvstendig måte for å få vist sin sammensatte kompetanse. Dette må de prøves i til eksamen.

Hvis ikke, risikerer vi at skriving av fagartikler, essay og tolkninger blir nedprioritert i undervisningen. I Skrivesenterets kronikk omtales eksamen som en isolert størrelse. Men det faktum at alle elever på studieforberedende skal opp til skriftlig eksamen i norsk, påvirker det norsklæreren gjør i klasserommet. Når eksamen endres, må vi derfor ta med i beregningen at eksamen også er styrende for innhold, vurderinger og vektlegginger i undervisningen.

Hva med standpunktkarakterens pålitelighet?

Når norsksensorer er for lite samstemte, må vi ta inn over oss at det samme trolig gjelder for standpunktvurderingene. Sensorspriket kan ses på som et symptom på ulike standarder i vurderingen generelt. Da må vi gjøre mer enn å behandle symptomet.

Skar, Aasen og Kvistad etterlyser en mer analytisk tilnærming til vurdering. Flere og mer detaljerte nivåbeskrivelser av skrivekompetansens delferdigheter ønskes velkommen, også til bruk i standpunktvurdering: Hva kjennetegner mottakerbevissthet på treer-nivå? Hva kjennetegner rettskriving og språkføring på femmer-nivå?

Å vurdere lengre elevtekster er krevende og komplekst, og vi trenger større enighet om hva vi måler, hva vi vektlegger og om hvordan vi formidler kriterier og vektlegging til elevene.

Sensorspriket kan ses på som et symptom på ulike standarder i vurderingen generelt.

Det er få fag der lærere samarbeider mer om vurdering enn i norskfaget. Vi deler og diskuterer oppgaver, vurderingskriterier og elevtekster. Dette trenger vi tid til og gjerne mer kompetanse i. Men når det gjelder eksamen, mener LNU at en løsning med flere oppgaver og måling av delferdigheter er for lettvint.

Avgangseksamen i vg3 må oppmuntre til arbeid med skrivekompetansen elevene trenger i høyere studier. Innsats for et sterkere faglig tolkningsfellesskap nasjonalt er den omstendelige, krevende veien å gå for å oppnå bedre og mer samstemt vurdering. Men det er også den som ivaretar norskfagets egenart.

Et eksempel på måling av lesekompetanse

En av de nye eksempeloppgavene for 10. trinn som skal måle «lesing av skjønnlitteratur» lyder slik:
«Sangen inneholder flere språklige bilder. Gjør rede for to av de språklige bildene og forklar hva sangtekstforfatteren mener med disse».
Som norsklærere prøver vi å bygge toleranse for at litterære tolkninger skal være faglig fundert, men at de ikke har fasiter. Språk og meningsinnhold kan være tvetydig og ha flere betydninger samtidig.

Oppgaver der elevene skal forklare hva forfatteren mener med isolerte språklige bilder, kan hindre forståelsen av at språklige uttrykk må tolkes i en kontekst og knyttes til en helhet. Ifølge Fagfornyelsen skal elevene etter 10. trinn «reflektere over tekstens formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler».

En oppgave der eleven skal forklare hva forfatteren mener, har implisitt et riktig svar og ansporer i liten grad til refleksjon og dybdelæring. Dette er et eksempel på hvordan oppdelingen i delferdigheter bryter med viktige intensjoner i den nye læreplanen. Eksamen må spille på lag med Fagfornyelsen.