Flerspråklige barn som snakker morsmål hjemme, blir best i norsk
– Med denne kunnskapen er det lettere å målrette innsatsen og gi tilpasset språkstøtte til dem som trenger det, sier en av forskerne bak en ny norsk studie.
Studien er omtalt på uio.no. Forsker Siri Steffensen Bratlie og kollegene hennes har undersøkt språkmiljøene hjemme hos 320 flerspråklige barnehagebarn i levekårsutsatte bydeler i Oslo.
Forskerne undersøkte hvor mye norsk og morsmål ble brukt, og hvor mange barnebøker familiene hadde hjemme.
Studien bekrefter noe som er godt kjent for språkforskere: Antall bøker i hjemmet sier mye om hvordan barnets språk stimuleres.
– Morsmålsbruk går ikke på bekostning av norskferdigheter, og det er ingen grunn til å fraråde foreldre å bruke morsmålet hjemme, sier Bratlie.
Språkmiljøet i hjemmet henger sammen med ferdighetene i morsmålet og i norsk, men forskerne sier sammenhengene er kanskje annerledes enn man skulle tro. De finner flere overraskende mønstre av forskjeller mellom flerspråklige barn.
Dette er de tre gruppene forskerne fant
Barna i gruppe 1 snakket mer norsk enn morsmål med foreldrene sine, og hadde flere barnebøker på norsk enn på morsmålet. Mødrene hadde i snitt lengst botid i Norge. Disse barna hadde de nest høyeste norskferdighetene, men såpass lave morsmålsferdigheter at de kan tenkes å slutte å bruke det etter hvert.
Barna i gruppe 2 snakket mer morsmål enn norsk med foreldrene sine, og de hadde færre norske barnebøker enn de andre barna. Disse hadde klart bedre morsmålsferdigheter enn barna i gruppe 1, men lavere norskspråklige ferdigheter enn gjennomsnittet av alle barna.
Barna i gruppe 3 snakket minst norsk, og mest morsmål, med foreldrene sine. De hadde klart flest barnebøker på morsmålet sitt, men også flere barnebøker på norsk enn de andre barna. Mødrene hadde i snitt kortest botid. Barna hadde klart bedre morsmålsferdigheter enn barna i gruppe 1, og noe bedre norskspråklige ferdigheter enn begge de to andre gruppene.
Norsk som andrespråk
Bratlie understreker at det er viktig at familier kommuniserer på det språket eller de språkene som føles mest naturlig for dem. Hun påpeker at morsmålet spiller en sentral rolle for barnets følelse av trygghet og psykisk velvære, og at det også kan være en støtte i tilegnelsen av norsk som andrespråk:
– Familien bør bruke det eller de språkene som kjennes naturlig for dem å bruke. Morsmålet er ofte sentralt for trygg tilhørighet og god psykisk helse. I tillegg kan gode morsmålsferdigheter gjøre det lettere å lære norsk som andrespråk, forklarer Bratlie.
Et konkret eksempel er hvordan barn lettere kan forstå det norske ordet «foss» dersom de allerede har et begrep for det på morsmålet, samt et mentalt bilde av en foss. Når barn har fått utforske og snakke om naturen på sitt eget språk, står de bedre rustet til å delta i naturaktiviteter i barnehagen.
Den samme logikken gjelder for lesing. Når barn får lese bøker på morsmålet, styrkes deres evne til å tenke abstrakt og delta i samtaler som går utover det konkrete og umiddelbare – både i barnehagen og senere i skolealder.
– Overser man morsmålet, overser man det som kan være en viktig del av barnets språkferdigheter, legger forskeren til.
Oppfordring til barnehageansatte
Det er ikke bare bruken av morsmålet som er viktig – kvaliteten på språket har også stor betydning. – De barna som lærer et mer avansert morsmål, med variert ordforråd og setningsoppbygging, vil ha en fordel når de skal lære norsk.
Observasjoner viser at barn i gruppe 3 har denne fordelen. De vokser opp i hjem der det finnes barnebøker både på norsk og på morsmålet, og de behersker begge språk godt. I kontrast ser man at barn i gruppe 2, som riktignok snakker mye morsmål hjemme, har et langt mer begrenset ordforråd – noe som kan henge sammen med at de har færre barnebøker tilgjengelig.
Bratlie avslutter med en viktig oppfordring til barnehageansatte:
– Dette er en påminnelse om at de barnehageansatte bør spørre foreldrene om morsmålsutviklingen til barna, i stedet for å anta at morsmålet er en velutviklet ressurs barna kan bygge på.