– Altfor mange studenter mangler grunnleggende akademiske ferdigheter

De siste årene har yrkesfagene og fagskolene fått velfortjent oppmerksomhet. Det er bra. Men i begeistringen for fagbrev og praktiske utdanninger, har vi ikke viet den andre hovedveien i videregående opplæring, veien mot akademiske studier, den nødvendige og etterlengtede oppmerksomhet.

Allerede i 2019 stilte Liedutvalget (NOU 2019:25) spørsmålet: Hva betyr det egentlig å være studieforberedt? Svaret har vi fortsatt ikke fått, nødvendige endringer har uteblitt, og arbeidet med dette ser ut til å ta lang tid. 

I mellomtiden begynner tusenvis av unge i høyere utdanning uten å være tilstrekkelig forberedt. Vi vet at både gjennomføring og frafall henger sammen med hvor forberedt man møter høyere utdanning.

Liedutvalget pekte på at mange unge mangler grunnleggende akademiske ferdigheter: evnen til å lese og skrive lengre tekster, tenke kritisk, arbeide selvstendig og forstå faglige forskjeller i metode og struktur. En viktig årsak er at elevene i videregående skole får for lite faglig fordypning, og at de møter for mange fag samtidig.

Samtidig uthules prinsippet om generell studiekompetanse. Over en tredel av høyere utdanningsløp har i dag tilleggskrav ved opptak. Det er et tydelig signal: Generell studiekompetanse regnes i flere sammenhenger ikke som tilstrekkelig for å kalle seg studieforberedt. Kravet er blitt for generelt — og for uklart.

I dag finnes fem studieforberedende utdanningsprogrammer i videregående skole. I tillegg kommer påbygging til generell studiekompetanse for elever som har tatt yrkesfag. Målt i antall elever på Vg3 er denne påbyggingsveien nå den nest største veien til studiekompetanse — men uten at den gir samme faglige ballast.

Elevene på påbygging har færre fellesfag og færre akademiske disiplinfag enn elever på studieforberedende programmer.

Systemet legger dermed opp til at elever får vitnemål som gir dem studiekompetanse — uten at de faktisk er forberedt på studier ved høgskoler eller universitet.

Regjering og storting har vært klar over disse utfordringene lenge. Det er igangsatt et prosjekt «KLAR 2030» for å styrke det studieforberedende løpet. Det er bra. Men resultatene kommer først om fem år, og det første kullet vil være ferdig tidligst i 2033. Det er for lenge til.

Vi må forvente at nye tiltak blir iverksatt før den tid. Hvis ikke vil tusenvis av studenter fortsatt møte høyere utdanning uten nødvendige forutsetninger for å lykkes.

Og det haster. Norge trenger flere med utdanning fra universiteter og høyskoler. Vi står midt i en grønn omstilling, en teknologisk revolusjon og en demografisk endring. Da må vi gjøre mer for at de som begynner i høyere utdanning, faktisk er forberedt på et akademisk løp. Vi må sikre at studentene har forutsetninger for å lykkes — til samfunnets beste.

Jeg er glad for at regjeringen har satt i gang arbeid på feltet, og at partene er involvert.

Men dette arbeidet går for sakte. Jeg håper vi kan få opp farten og lykkes med å finne veien videre — gjennom en åpen debatt om hva studiekompetanse skal være, og hvordan videregående skole kan gi elevene den faglige dybden de trenger.

Jeg vil foreslå følgende tiltak som innspill til en slik debatt:

1. Gi mer rom for faglig fordypning: Innfør terminer og færre fag samtidig, slik at elevene får tid og rom til å utvikle akademiske ferdigheter. Gi elevene mulighet til å fordype seg i realfagene tidligere. Dette vil styrke realfagene.
2. Revider norskfaget: Gjør norskfaget på studieforberedende utdanningsprogrammer mer akademisk rettet, med vekt på argumentasjon, tekstforståelse og skriving.
3. Sett strengere krav til påbygging: Ta frem igjen forslagene til Liedutvalget om nye krav til påbygging til generell studiekompetanse. Ved å fjerne muligheten for påbygging etter Vg2, vil vi unngå noe av lekkasjen fra yrkesfagene til studieforberedende.
4. Vurder å styrke påbyggingsløpet med flere fellesfag og akademiske fag
5. Start tidlig: Gjør gjerne ungdomstrinnet mer praktisk, men gjør det også mer variert og spennende for elever som ønsker seg en akademisk utdanning.

Vi har ikke råd til å vente i årevis til før vi ser resultater. Det handler om fremtiden til tusenvis av unge — og om samfunnets evne til å møte de store utfordringene vi står overfor.

Denne kronikken ble først publisert på Khrono 22.8.2025.