Lesing handler ikke bare om skole – det handler om å mestre livet

I dagens informasjonstette samfunn, der elever daglig møter et hav av tekster, er lesing mer enn en skoleferdighet. Det er en forutsetning for kritisk tenkning, læring og aktiv samfunnsdeltakelse. Evnen til å lese med forståelse er avgjørende for å kunne navigere i en kompleks verden, ta informerte valg og delta i demokratiske prosesser.

Som lærer møter jeg ofte elever som strever med å forstå innholdet i det de leser, selv om de leser flytende og har god ordavkoding. Elever med svak leseforståelse kan lese en tekst høyt med god flyt og presisjon, men strever likevel med å tolke innholdet, huske det de har lest, gjenfortelle teksten og svare på spørsmål om den. De presterer langt bedre på oppgaver som måler ordavkoding og lesehastighet enn på oppgaver som vurderer forståelse. 

Funksjonell analfabetisme er manglende evne til å forstå komplekse tekster til tross for tilstrekkelig skolegang, alder, språkferdigheter, grunnleggende lesing og normal IQ, uten at dette skyldes sensoriske, kognitive, nevrologiske eller psykiske lidelser. Det har negative personlige, økonomiske og sosiale konsekvenser, og skolen er en nøkkelaktør i kampen mot funksjonell analfabetisme.

I en studie fra 2024 fant forskerne at engelsklærerstudenter ved to amerikanske universiteter hadde store utfordringer med å forstå litterære tekster. Studentene ble bedt om å lese og forklare de første avsnittene i Charles Dickens’ Bleak House, men over halvparten viste så svake ferdigheter at de ikke ville klart å lese romanen på egen hånd.

58 prosent av deltakerne forenklet innholdet, gjettet betydningen av ord og ga vage kommentarer i stedet for å tolke teksten. Mange misforsto både språklige bilder og historiske referanser. 38 prosent hadde noe bedre forståelse, men manglet strategier for aktiv lesing. Bare 5 prosent viste evne til å tolke teksten grundig og forstå både språk og symbolikk.

Selvtillit på sviktende grunnlag

Studien avslører samtidig et stort gap mellom studentenes selvtillit og deres faktiske ferdigheter. Selv de med gode resultater på en nasjonal leseprøve slet med avansert litteratur. Forskerne kobler dette til en nasjonal nedgang i leseferdigheter, og advarer om at universiteter risikerer å uteksaminere studenter som ikke er rustet til å møte kravene i arbeidslivet eller videre studier. 

Hagaman, Casey og Reid påpeker at leseforståelse krever mer enn avkoding og flyt. Elever som ikke bruker strategier som å forutsi, stille spørsmål, overvåke egen forståelse og oppsummere, kan slite med å tolke og huske innholdet. Tradisjonelt har forskningen fokusert på grunnleggende ferdigheter som fonologisk bevissthet og avkoding, mens undervisning i forståelsesstrategier har fått mindre oppmerksomhet. Dermed kan elever som teknisk sett leser godt, mangle verktøyene for å bearbeide og organisere informasjonen de leser.

Deres forskning viser at målrettet opplæring i lesestrategier gir rask og varig effekt på elevenes forståelse. I studien bruker de som eksempel RAP-strategien: Først leser eleven et avsnitt nøye. Deretter stiller eleven seg selv spørsmålet: «Hva er hovedideen og to viktige detaljer?» Til slutt formulerer eleven innholdet med egne ord. Resultatene viser at forbedringen kom raskt og holdt seg over tid. Mange elever forstår ikke det de leser fordi de ikke har fått tydelig og systematisk opplæring i leseforståelsesstrategier.

Gevinsten ved å bruke egne ord

Parafrasering har en tydelig og positiv effekt på elevenes leseforståelse. Elevene som bruker strategien, forstår tekstene bedre enn de som ikke gjør det. I tillegg opplever elevene parafrasering som en engasjerende metode som gjør lesingen mer interessant og motiverende.

Empiriske studier viser at elevenes bevissthet om egen lesekompetanse kan styrkes gjennom jevnlig øving og ved å knytte lesingen til konkrete situasjoner fra virkeligheten. Forskning viser at mange studenter mislykkes med å parafrasere korrekt på grunn av utilstrekkelig leseforståelse og manglende bevissthet om hvordan informasjon skal bearbeides og uttrykkes på en meningsfull måte. Forfatterne understreker at parafrasering er en del av omfattende lesing, som fokuserer på meningsinnhold og leseglede fremfor detaljer i språket. Det hjelper studentene med å engasjere seg på en mer reflektert måte.

Det har blitt vanlig å bruke KI til å oppsummere tekster, men forskning viser at dette kan ha alvorlige konsekvenser for læring. Når elever og studenter overlater parafraseringen til KI, reduseres den kognitive bearbeidingen som er nødvendig for å forstå og integrere kunnskap. KI-genererte sammendrag svekker forståelsen fordi viktige detaljer og nyanser går tapt. Parafrasering er ikke bare en teknisk oppgave, men en læringsstrategi som krever at elevene omformulerer med egne ord, reflekterer over innholdet og knytter det til eksisterende kunnskap. Å delegere dette til KI undergraver utviklingen av kritisk tenkning og læring.

Strategier som fremmer forståelsen

For å møte utfordringene knyttet til funksjonell analfabetisme og sikre at elever utvikler reell lesekompetanse, må skolen ta et tydelig ansvar for å undervise i strategier som fremmer forståelse. Det holder ikke lenger å lære elever å avkode ord. De må også få verktøyene som gjør dem i stand til å tolke, reflektere og anvende det de leser. Ved å integrere systematisk opplæring i leseforståelsesstrategier som parafrasering og aktiv lesing, kan vi bidra til å bygge bro mellom teknisk lesing og meningsfull forståelse. Slik kan vi ruste elevene til å møte både skolens krav og samfunnets forventninger som tenkende borgere.