Leser ikke unge nok? La dem lese mer, da!

Nok en gang har PISA-undersøkelsen vist at norske elever ikke leser godt nok. Andre undersøkelser viser at andelen unge som leser litteratur på fritiden synker, at det leses få lange og utfordrende tekster og at det ikke arbeides godt nok med tekster i norske klasserom. Kunstig intelligens og digitalisering av skolen utfordrer kjerneferdigheter i lesing og skriving. 

Bildet er unektelig noe dystert, og vi må være ærlige nok til å innrømme at vi ikke lykkes godt nok med opplæringen i kjerneferdighetene i norsk skole. Et lese- og litteraturbasert norskfag kan bidra til å snu trenden.

De unge må få lese mer

Jeg leste for en stund siden en kommentar på en norsklærerside på Facebook hvor en norsklærerkollega foreslo at alle elever burde lese én hel bok i løpet av skoleåret. Jeg tenkte, én hel bok i løpet av et helt år? Mine elever på Nesbru videregående skole som skal bli studenter om bare et år eller to? Jeg tenkte: Sikter vi ikke litt lavt da, gir vi ikke elevene litt lite å tygge på? Norskklassene mine leser da seks-sju-åtte bøker i året. Leser ikke unge nok? Da må vi la dem lese mer!

Nå leses det tross alt en god del i mange klasserom, og dyktige norsklærere gjør faget interessant, men de får lite hjelp fra skolemyndighetene som legger rammene for innholdet og fra kommuner som sparer bort skolebibliotekene. Mange norsklærere opplever at norskfaget er overfylt, fragmentert og overfladisk med et utall emner og temaer, kunnskaps- og ferdighetskrav og lite tid til fordypning og til å lese nok. Mange elever leser få eller ingen hele bøker, ofte bare fragmenter og korte utdrag og ofte stort sett bare på skjerm. Det er rett og slett ikke godt nok.

Norskfaget har en nøkkelrolle i lese- og skriveopplæringen og tiden er moden for en debatt om lesingen og litteraturens plass gjennom hele skoleløpet. Når forskningen viser at en leser bedre og lærer mer av å lese på papir kontra å lese på skjerm, må vi gjøre det. Når forskningen viser at norske elever ikke leser nok og langt nok og vanskelig nok, må vi lese flere og lengre og mer kompliserte tekster. Vi trenger ikke undervurdere norske elever, vi kan være mer ambisiøse enn kanskje å lese én eneste bok i løpet av skoleåret. Og det finnes hjelpemidler for de som trenger det.

Et lese- og litteraturbasert norskfag

Det er jobben min å studieforberede norske videregåendeelever og jeg vil altså slå et slag for et mer lese- og litteraturbasert norskfag på videregående skole:

Vi sitter i hestesko i et klasserom og dypdykker i opera-referansene i J.M. Coetzees Vanære og hva de sier om skiftende mannsroller, eller vi diskuterer om det er natur-, kjønns-, klasse- eller koloniseringsperspektivet som er den mest treffende lesemåten av Hamsuns Pan. Eller vi psykoanalyserer et utvalg ku- og fallossymbolikk, ødipuskompleks og Tronds egenterapi i Ut og stjæle hester av Per Petterson.

Jeg underviser i norsk ved IB-linja (International Baccalaureate) på Nesbru videregående skole. Norskfaget ved IB-linja er lese- og litteraturbasert i en helt annen grad enn i den ordinære norske læreplanen. Jeg tror det er mye her som norskfaget kunne la seg inspirere av. 

I disse norskklassene leser vi mye. Vi fordyper oss stort sett i hele verk og bruker lang tid og er grundige. Vi leser også oversatte bøker: Norske videregåendeelever bør da lese Den fremmede, Mørkets hjerte, Vanære og Nervøse tilstander (for eksempel)! Vi bruker psykoanalyse, feminisme, postkolonialisme og økokritikk som rammeverk for forståelsen av litteraturen. Det gjør litteraturen mer levende, relevant og interessant enn om vi skal drepe litteraturinteressen med å la dem «peke på litteraturhistoriske trekk fra realismen i utdragene fra Ibsens stykker».

Hva kan et slikt lese- og litteraturbasert norskfag tilby? Mye, er min erfaring. Et lese- og litteraturbasert norskfag gir sårt tiltrengt lesetrening. Elever trenger å øve på leseutholdenhet og konsentrasjon og på å beherske ulike lesestrategier, og det inspirerer til livslange lesevaner.

Et lese- og litteraturbasert norskfag gir solide ferdigheter i tekstforståelse, analyse og tolkning og lar elevene øve på de beste og mest komplekse teksttypene – god skjønnlitteratur. Kan de forstå, analysere og tolke skjønnlitteratur forstår de også andre teksttyper og kulturuttrykk – og verden rundt seg. På dette nivået (studieforberedende linjer på videregående) må elevene også introduseres for akademiske tekster.

Et lese- og litteraturbasert norskfag gir fordypning og trygghet i å bruke ferdighetene på nye og andre områder. Dette er overførbare ferdigheter – læreplanens prinsipp om dybdelæring blir faktisk gjennomført i praksis. Elevene må fordype seg for å bli gode og oppleve mening og mestring.

«Litteratur er gøy!»

Mange mener det er en motsetning mellom å lese av lyst og å dyplese på skolen. Jeg tror at jo dypere vi studerer et litterært verk desto større er opplevelsen, forståelsen og mestringen. Det er litteraturen i seg selv og dypdykket i den som er interessant. Et lese- og litteraturbasert norskfag gir morsomme og interessante norsktimer som er meningsfulle og utviklende for elevene.

Et lese- og litteraturbasert norskfag gir kulturforståelse og felles referanser til historie, kulturhistorie og annen litteratur, både norsk og internasjonal. De felles referanserammene trenger ikke være en tvangstrøye, den litterære kanon er dynamisk og løs og kan alltid aktualiseres.

Min erfaring er at et lese- og litteraturbasert norskfag hjelper elevene å lese mye, langt og komplisert og å skrive gode faglige tekster, å få solide grunnferdigheter i tekstanalyse og tekstforståelse og å bli godt studieforberedte. I tilbakemeldinger sier mange av elevene at de leser mer skjønnlitteratur frivillig etter videregående enn de gjorde før. Veldig få sier etterpå at de hadde ønsket seg et norskfag med mindre lesing. Og de sier ting som at «Litteratur er gøy!» eller «Jeg elsket norsk på videregående!» i evalueringer av faget. Det er jeg og elevene helt enige om.

DEBATT

Hva som er god litteraturundervisning, varierer etter hvilken elevgruppe vi har foran oss

DEBATT

Å sette pris på en god historie, bør vi holde fast ved