Tillit til norsklærerne krever at vi lytter til deres erfaringer

Debatt: Eksamen i norsk er vel verdt en åpen og opplyst debatt.

Publisert

Landslaget for norskundervisning (LNU) er glade for at Skar, Aasen og Kvistad i sitt svar på kronikken fra LNU, understreker at de er mindre bekymret for sensorsprik ved skriftlig norskeksamen enn for den fremtidige eksamens validitet.

Det er et godt utgangspunkt for en saklig diskusjon om forslaget til endring av skriftlig eksamen på 10. trinn, vg2YF og vg3SF, og om de publiserte eksempeloppgavene til 10. trinn.

Uklarhet om bredde og avgrensning

Skar og kollegaer påpeker at snarere enn styrket sensorsamsvar, er forslaget med flere, avgrensede oppgaver «motivert av at elever skal få anledning til å vise mest mulig kompetanse». Vi er enige i at det er viktig å gi elevene denne anledningen. Samtidig peker Bakken og Furevikstrand på at «Ny eksamen i norsk glemmer halve faget», og at eksempeloppgavene i liten grad representerer den norskfaglige bredden i fagfornyelsen.

Videre peker informasjonen om de ulike oppgavetypene til dels i ulike retninger. For det første løfter de ulike oppgavetypene ulike delkompetanser i forgrunn for vurderingen. Oppgavene deles opp slik at leseforståelse av henholdsvis skjønnlitteratur og sakprosa skal prøves for seg, og at elevenes egen tekstskaping vurderes i en annen del av eksamen. Vi forstår det slik at det er denne inndelingen som hovedsakelig gir kandidatene anledningen til å vise bredde i sin kompetanse.

Samtidig åpnes det for å vektlegge skrivekompetanse i vurderingen av leseoppgavene både i Skrivesenterets forklaring av oppgavetypene og i selve oppgaveinstruksjonene.

Les også: Eksamen må være i tråd med Fagfornyelsen

Denne åpningen gir god mening. For det er vanskelig å se for seg at elever kan formidle sine redegjørelser, refleksjoner og fortolkninger i åpne oppgavesvar uten å aktivere et større kompleks av sin norskfaglige lese- og skrivekompetanse. Vi trenger likevel mer informasjon om hvordan avgrensinger og åpninger er tenkt å spille på lag under vurderingen av besvarelsene. Hvordan er den analytiske vurderingen tenkt gjennomført i og på tvers av de ulike oppgavetypene?

Det er avgjørende at dette avklares for at vi skal kunne føre en opplyst debatt om den foreslåtte modellen for ny eksamen.

Hvorfor eksamen er så viktig for norskfaget

Når LNU er bekymret for hvilke konsekvenser ny eksamensform vil føre til for undervisningen, er ikke bekymringen et tegn på svekket tillit til norsklærere. LNU er en ideell organisasjon for og av norsklærere på ulike trinn som har stor tillit til profesjonen og som opplever at tilliten er gjensidig. Her vil vi nevne de to viktigste grunnene til at vi mener spørsmålet om eksamens washback-effekt må være en del av diskusjonen om framtidens norskeksamen.

For det første har vi en læreplan som beskriver norskfaglig kompetanse på et overordnet nivå og som gir den enkelte norsklærer stort tolkningsrom. I en slik situasjon vil ulike stemmer som i større grad konkretiserer læreplanmålene – slik som læreverk og eksamener – kunne virke styrende. En sentralgitt eksamen er i denne sammenheng særlig styrende siden den er et uttrykk for utdanningsmyndighetenes konkretisering av planen.

For det andre er rammene for vurdering i norskfaget viktig i denne sammenheng. Norsklærere arbeider på varierte måter og gir elevene mulighet til å vise ulike deler av sin norskfaglige kompetanse både i avgrensede og mer komplekse vurderingssituasjoner. På 8. og 9. trinn og i vg1 og vg2 SF får elevene to karakterer i sine halvårsvurderinger: en skriftlig og en muntlig karakter.

Ved sluttvurderingen på 10. trinn og i vg3SF skal derimot elevene få hele tre karakterer i standpunkt: skriftlig hovedmål, skriftlig sidemål og muntlig. Grunnlaget for disse standpunktkarakterene skal dokumenteres.

... all vår erfaring som norsklærere tiilsier at eksamen påvirker undervisningen.

Videre er det norsklærerens oppdrag å forberede elevene til eksamen. Disse rammene gjør at eksamen vil være styrende for de vurderingssituasjonene avgangselevene settes i – og for forberedelsene til disse situasjonene. Selv om standpunktkarakterene er og skal være uttrykk for en bredere kompetanse enn det øyeblikksbildet en eksamenskarakter kan gi, tilsier all vår erfaring som norsklærere at eksamen påvirker undervisningen.

En åpen debatt om eksamen – på høy tid

Norskfaget har siden opprettelsen av en offentlig skole vært sentralt i gjennomføringen av utdanningspolitiske reformer, og endringer i faget kaller på diskusjoner om utdanningspolitiske verdispørsmål. Nettopp fordi skriftlig eksamen i norsk påvirker undervisningen av dette sentrale faget i grunnopplæringen, har LNU etterspurt en større inkludering av norsklærerstemmene på et tidligere tidspunkt i prosessen.

Vi takker for invitasjonen til å gi tilbakemelding på eksempeloppgavene til 10. trinn og har oppfordret norsklærere sterkt til å svare på den anonyme questbacken det legges opp til.

Samtidig må vi også diskutere rammene for eksamen på vg2YF og vg3SF. Skar og kollegaer påpeker at det foreløpig bare er publisert eksempeloppgaver til 10. trinn, men at LNU likevel skriver mest om vg3. Den sparsomme informasjonen som har kommet om hva som blir nytt for skriftlig norskeksamen i videregående opplæring, antyder likevel at endringene går i samme retning som på 10. trinn.

Udir har også i et brev til LNU uttrykt at de ønsker en oppdeling i flere oppgaver med «et klarere skille mellom oppgaver som måler tekstforståelse og selvstendig skriftlig refleksjon». Vi håper at det snart foreligger mer informasjon om eksamen også i videregående, slik at det er mulig å føre en opplyst offentlig debatt om endringer som er så viktige for det vi – om enn noe partisk – mener er skolens viktigste fag.