Forslaget om flere oppgaver til vg3-eksamen i norsk bør revurderes

Debatt: Norsklærnes erfaringer må bli lyttet til og tatt på alvor.

Publisert Sist oppdatert

Landslaget for norskundervisning (LNU) følger utviklingen av nye eksamener i norsk med stort engasjement. Vi håper synspunktene våre blir lest og vurdert i det videre arbeidet frem mot endelig eksamenskonstrukt og oppgaver. En grundig tilbakemelding på forslaget til eksamensoppgaver i norsk skriftlig på vg3 kan leses på norskundervisning.no.

Siv Sørås Valand har skrevet innlegget på vegne av Landslaget for Norskundervisning.

Først og fremst argumenterer vi for at avgjørelsen om tre oppgaver i eksamenssettet bør revurderes. Mange har pekt på at fem timer er for lite tid til at elevene får vist bredden i kompetansen sin i tre oppgaver. I det publiserte eksempelsettet representerer de ulike oppgavene ulike oppgavetyper.

Forfra: Jorunn Øveland Nyhus, Harald Ødegård, Siv Sørås Valand, Vibeke Halvorsen Sæther, Maja Myhre Thomassen (hvit genser), Lennart Jølle og bakerst Halvard Haugtomt.
Forfra: Jorunn Øveland Nyhus, Harald Ødegård, Siv Sørås Valand, Vibeke Halvorsen Sæther, Maja Myhre Thomassen (hvit genser), Lennart Jølle og bakerst Halvard Haugtomt.

I oppgavetype 1 skal elevene ifølge konstruktet gjøre rede for, beskrive, bruke, vise eller analysere. Dette er ferdigheter elevene får vist kompetansen sin i ved å svare på de andre oppgavetypene. Derfor mener LNU at man bør la oppgavetype 2 og 3 stå igjen, men droppe oppgavetype 1. Vi utdyper synspunktet nedenfor.

Uklarhet om måling av bredde og lesekompetanse

Etter det LNU har forstått, har eksamensutviklerne gått bort fra en opprinnelig idé om at eksamen skulle måle henholdsvis lese- og skrivekompetanse hver for seg. En betydningsfull rest av denne idéen henger likevel igjen i den innledende oppgavepresentasjonen: «Endringer i eksamen kan føre til at det for eksempel blir et tydeligere skille mellom oppgaver som prøver lesekompetanse gjennom oppgaver knyttet til tekstforståelse og oppgaver som gir anledning til å vise fagkompetanse gjennom selvstendig skriftlig refleksjon.» (Utdanningsdirektoratet, 2022). Men det kommer ikke frem verken om eller hvordan dette skillet ligger til grunn for eksempeloppgavene.

Skillet er kanskje å finne i de såkalte vurderingstekstene. Vurderingstekstene står under selve oppgaveteksten, og de forteller eleven/kandidaten hva som blir vurdert i besvarelsen. Vurderingsteksten til kortsvarsoppgavene nevner setningsstruktur og sammenbinding mellom setninger, men stiller ingen krav til en god overordnet struktur, det vil si formålstjenlig avsnittsstruktur og god sammenbinding mellom avsnitt.

Til oppgavetype 3 (langsvar), står det derimot presisert at avsnittsstruktur og god sammenbinding mellom avsnitt blir vurdert. Trolig er forskjellen et forsøk på å vektlegge elevens lesekompetanse i kortsvarene og en mer helhetlig skrivekompetanse i langsvaret.

Ingen god hybrid

Det er grunn til å tro at kortsvarsoppgavene nå har blitt en hybridform der man skal «vektlegge» elevens leseforståelse i vurderingen. Dette er ingen god hybrid. Kortsvaret er og blir en skriftlig tekst som krever en godt kommuniserende, skriftlig utforming. '

En tekst på 200-300 ord (angitt lengde på kortsvarene) trenger en innledning og en avslutning som klargjør innholdet. Avsnittsstrukturen må internt være hierarkisk og formålstjenlig, og det må være en tydelig sammenheng mellom avsnittene. Det er disse tekstegenskapene som ifølge eksempelsettet skal vurderes i den lange, men ikke i de kortere tekstene. Men det er jo nettopp den overordnede strukturen som gjør at teksten kommuniserer. Å opparbeide mottakerbevissthet i elevenes skriving er noe av det vi jobber mest med som norsklærere. En skriftlig eksamen der kandidaten i to av tre oppgaver ikke trenger å utforme teksten med formål om å kommunisere godt med en mottaker, er svært uheldig og svekker oppgavenes faglige relevans.

LNU mener med andre ord at vurderingsteksten som hører til kortsvarsoppgavene også må presisere formålstjenlig avsnittsstruktur og god sammenbinding mellom avsnitt. En endring her vil oppheve et kunstig skille. Det vil imidlertid også bety at vurderingstekstene til henholdsvis kortsvars- og langsvarsoppgaver blir tilnærmet like når det gjelder sjangerovergripende skriveferdigheter. En slik oppheving vil derfor bidra til å delegitimere breddeargumentet som legges til grunn for å la eksamen bestå av tre oppgaver istedenfor av to.

Eksamen bør støtte arbeidet med hovedsjangrene

Læreplanens hovedsjangre er fagartikkelen, essayet, retorisk analyse, og tolkning og sammenlikning av skjønnlitteratur. LNU mener at sjangerbenevnelsene må brukes konsekvent i kommende eksamenssett. Konsistent bruk av sjangerbegrepene i undervisning, underveisvurdering og i eksamen kan bidra til å gi elevene god forståelse av forventet skrivekompetanse (selvsagt med rimelig frihet innenfor sjangrene). Ikke minst kan tydeligere rammer for sjangrene styrke lærernes tolkningsfellesskap. I to av de fire eksempeloppgavene til langsvar (oppgavetype 3) er det imidlertid gjort forsøk på å nedskalere og forenkle hovedsjangrene.

Følgende oppgaveformulering står i den ene eksempeloppgaven: «Sammenlign de to tekstene sin framstilling av mennesket, tro og tvil. Reflekter til slutt kort over betydningen av tro og tvil i vår tid». En mer faglig relevant formulering ville være å be kandidaten om å tolke og å sammenlikne de to tekstene, jamfør formuleringen i læreplanen. Men å skrive en slik fullstendig sjangertekst krever tid, minimum fire timer. Ingen andre nordiske land gir mindre enn fire timer på tilsvarende morsmålsprøve. Til sammenlikning har finske avgangselever to sekstimerseksamener i morsmålet. Til hver eksamen skriver elevene én lang tekst.

Washback-effekten er reell

Et viktig premiss i LNUs argumentasjon er at eksamen påvirker undervisningen. Dette er kjent som washback-effekt. Vi holder fast på at washback-effekten må tas hensyn til i eksamensarbeidet. Washback-effekten av eksamen ble for eksempel trukket frem flere ganger under FIKS (Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen, UiO) seminar 7. februar 2022 med tittelen «Fornying av eksamen i skolen – hva skjer?». (Se innlegg ved Lise Vikan Sandvik, NTNU).

LNU forstår at det er mange hensyn å ta når man skal ivareta reliabilitet og validitet i vurderingen. Men å ikke gi elevene nok tid til å skrive et skikkelig langsvar og å la dem skrive kortsvar uten overordnet struktur, kan gi en uheldig tilbakevirkende kraft på undervisningen.

To oppgaver styrker validiteten

Når vi veier ulike hensyn mot hverandre, konkluderer LNU med at vi ønsker å beholde dagens ordning med to oppgaver istedenfor å utvide til tre. Ferdighetene elevene skal vise i oppgavetype 1, får de vist sin kompetanse i gjennom de andre oppgavetypene. Det betyr at to oppgaver istedenfor tre ikke svekker eksamens validitet, men derimot styrker den siden det åpner for oppgaveformuleringer som er mer i samsvar med fagfornyelsen.

Vurderingskvaliteten kan styrkes ved at sensorskolering blir obligatorisk, ved at man viderefører oppmannsordningen og ved at man jobber aktivt for å styrke lærernes tolkningsfellesskap. Fagfornyelsen tydeliggjør rammene for hvilke hovedsjangre elevene skal skrive i, og tydeligere rammer legger til rette for bedre samsvar i vurderingen, både til standpunkt og eksamen.

Lytt til norsklærerne

LNU består av og er til for norsklærere. Vi kjenner klasserommet fra innsiden og vet hva det vil si å navigere mellom mange ulike hensyn. Elever, foreldre, ledelse, fylke, læreplaner, forskere, eksamensutviklere og politikere har ulike forventninger til norskundervisning og vurdering. Norskfaget, med 30 elever i hver klasse og tre standpunktkarakterer setter imidlertid rammer for hvordan det er mulig å imøtekomme forventningene. Rammene for norskfaget gjør, enten vi liker det eller ei, at eksamen påvirker undervisningen.

Norsklærernes erfaringer må bli lyttet til og tatt på alvor. LNUs synspunkter om eksamen hviler på denne erfaringen, og vi håper at Utdanningsdirektoratet lar tilbakemeldingene våre spille en viktig rolle i det videre arbeidet med å utvikle eksamen.

Kilder

Powered by Labrador CMS