Skal vi lese mer i norsktimene, trenger vi bøker

Lesing er blitt valgkamp. Hele to debattinnlegg om norskfaget kunne vi lese i Aftenposten for et par uker siden, og det liker vi i Landslaget for norskundervisning (LNU). Er det noe vi i LNU er enige med for eksempel Olav Hovland Haavie og kunnskapsministeren om, er det at lesing i lengden og dybden er noe av det bedre vi kan gjøre i norsktimene. På sitt beste kan det forbinde den faglige skolelesinga med den trivelige sofalesinga hjemme. God litteratur gjør noe med oss. Derfor trenger vi kultur for lesing, både i og utenfor norsktimene.

Når færre enn tidligere leser på fritida, møter vi som bruker norsktimer på lesing en del motstand. Vi må også bruke flere timer enn før på lesing, for at motstanden kan bli til mestring. Manglende lesing og konsentrasjon gjelder både elever og voksne, så dette er ingen anklage mot dagens unge, mer mot tidsånden.

Uansett, for at det vi leser i norskfaget skal fungere som felles referanser, må de fleste ha lest det. Nå er det er like farlig å generalisere elever som norsktimer og lærere, men en generalisering som kan stå seg, er at de fleste ikke leser leksa hjemme, uansett om teksten er kort eller lang, så om vi ikke leser i timene, har vi ikke noe å snakke eller skrive om. Sånn er det blitt.

Mange norsklærere mangler også lærebøker å lese i. Mange steder mangler de også klassesett med litteratur elevene kan lese. Så hva skal elevene lese? Hver sin selvvalgte bok fra biblioteket? Det kan være hyggelig, det, men hvordan gjør vi den selvvalgte boka til en felles faglig praksis i klasserommet? Eller skal elevene bare lese læringsstier, kopier av noe kort eller undervisningsopplegg laget av frivillig sektor og tenketanker? Dette er hverdagen mange steder.

Denne hverdagen er også åpenbar i videregående. Der fikk ikke elevene en eneste bok da regjeringen satset noen hundretalls millioner på trykte læremidler i 2023 og 2024. Og per nå kan det se ut til at regjeringens forslag om å lovfeste retten til trykte læremidler heller ikke skal gjelde for videregående. Det er fint at elevene i grunnskolen har fått noen flere bøker, men noe av grunnen til at dagens studenter oppgir at de ikke er blitt studieforberedt, er at de ikke har nok trening i å lese lange og vanskelige tekster. Da trenger også elevene i det studieforberedende norskfaget flere bøker.

Norskfaget er ett av de mest studieforberedende fagene vi har i videregående. Og da er vi ved det som kanskje skiller norskfagets lesing fra lystlesinga i sofaen hjemme. Norskfaget er et fag. Det vi gjør i norskfaget skal være, ja, norskfaglig. Det betyr ikke at vi applauderer nitrist undervisning, ei heller i norsk. Der for eksempel super litteratur blir redusert til illustrasjon av epoker eller teknisk virkemiddeljakt, eller der alle blir sittende med hver sin bok uten at en kan dele tolkninger med hverandre eller kople det en leser til seg selv eller samfunnet rundt.

Som sagt trenger vi kultur for lesing, både i og utenfor norsktimene. Men aller først trenger vi altså langt flere lærebøker og klassesett med kvalitetslitteratur, også i videregående. Om øremerking ikke funker, oppfordrer vi til å sette av en klekkelig pott som skolene kan søke på, til klassesett med både klassikere og god samtidslitteratur.